fredag 16. februar 2018

Prins Henrik er død, Nedre Holmegate, 0ldboy, viril nabo, Kristin Lavransdatter, Egon, Turid, arbeidsløs quinde m.m.

Kjære lesere!

Til høyre sees (fra venstre) prins Henrik av Danmark (1934-2018) sammen med sine foreldre, grev André de Laborde de Monpezat (1907-1998) og grevinne Renée, født Doursenot (1908-2001). Quinden til høyre er ukjent for meg. Bildet er fra midten av 1990-tallet, den gangen prinsen fremdeles var en stram herremann i begynnelsen av 60-års alderen.

Prins Henrik døde på Fredensborg slott i Danmark den 13. januar, vel 83 år gammel. Det har ennu ikke blitt kunngjort detaljer rundt dødsårsaken, men han skal ha hatt en form for lungeinfeksjon helt siden januar og lå på sykehus i København fra 28. januar av. I fjor sommer fikk han dessuten demensdiagnose. I tillegg skal han ha hatt en godartet svulst på den ene lungen. Flere detaljer dukker forhåpentligvis opp eftersom tiden går.

Prinsen, som ble gift med daværende kronprinsesse (siden 1972 dronning) Margrethe i 1967, skal bisettes i en privat seremoni førstkommende tirsdag. Det er uklart hvorvidt vårt eget kongepar skal delta, men det vil være underlig om de ikke blir invitert, med tanke på det nære forholdet mellom det danske og det norske regentparet.

For øvrig går livet i leiligheten her nede i Nedre Holmegate sin vante gang. Man er i ferd med å få "satt seg" i leiligheten, dog det er uvant aldri mer å skulle kaste søppel eller sigaretter over muren til Eiganes gravlund. Dog antas det at de ansatte ved gravlunden drar et lettelsens sukk nå da det blir så meget enklere å holde orden og kustus der på gravlunden. Jeg har ikke tall på alle de gangene naboen og undertegnede med kompani har tent på raketter der inne på diverse nyttårsaftener. Det ryktes sågar for noen år siden at man hadde satt en efterforsker på all forsøplingen på gravlunden, men synderen(e) ble aldri tatt. Men visste jo å holde det hele svært så diskré. Skål!

Det gleder meg ellers at herren der nede i gamle Siam også har tatt opp igjen skrivepennen med nærmest daglige innlegg om hendelsene der i Chiang Mai. I lengre tid nu i vinter meldte min skallede nabo fra Torfæusgaten at innleggene fra gamle Siam lot vente på seg, antageligvis fordi nevnte herremann led av skrivesperre og skrantende helse. Men har var visstnok også periodevis opptatt med gjester fra gamlelandet tidligere i vinter, inkludert grisebonden fra Grannes med harem. Min skallede nabo gir meg rapporter fra hendelsene der nede i ny og ne, men heller ikke han følger med i dagboksskriveriene like meget nu som før. Til det er han alt for opptatt med å flørte med ungdommen på diverse nettsider og i Bjergstedparken.

Jeg humret meget da jeg fikk greie på at han for tiden har det med å stille seg opp på alle 4 i parken i ly av aftensmørket og med bakenden godt smurt inn med vaselin og spenol. Han innrømmer selv at det stort sett bare er en og annen desperat og skyggeredd eldre herre innom der for tiden og at fangsten er heller begredelig, men som han sa til meg på telefonen så sent som i går så går det jo mot vår og varmere vær i luften og da kan visst meget og mer enn meget skjer der i Bjergstedparken.

Jeg har lest videre i Kristin Lavransdatter, denne uken. Men jeg er ennu ikke ferdig med den første av de tre bøkene om stormannsdatteren fra 1300-tallet. Jeg har ryddet en del ut av esker og inn i skuffer og skap nu i dag, og til middag stekte jeg meg ris og ørret samt noget grønsaker. Jeg prøver å spise litt sunt, men alkoholen, sigarettene og skråtobakken får ingen ta i fra meg, selv ikke den mest strikse overlege.

På onsdag var jeg på restauranten Egon og spiste biffmiddag sammen med Turid og der observerte vi opp til flere skeive personligheter; Gunn, Janne og Turid samt to relativt unge homofile herrer som man har observert på HoT Open Mind ved mer enn en anledning. Jeg avtalte også med Turid at hun skal komme hit på noget sterk drikke i morgen, men det blir ikke full rulle og fjernsyn ut gjennom altandøren, for all del ikke. Det er også mulig at naboen kommer innom. Han skulle opprinnelig til Frits, men nu har sistnevnte pådratt seg en maveinfeksjon og sitter mer på klosettet enn han sitter i lenestolen. Da er det nok lurt for dem begge at de oppholder seg hver til sitt. Slike infeksjoner kan jo til og med være dødelige, spesielt for menn på naboens alder. Han blir jo snart 73 år!

Noget sladder fra byens skeive miljø kan man jo også ta med seg på tampen av innlegget. Herr Eirik - altså den Eirik som tidvis er feriekompanjong med grisebonden og mang en gang har drukket seg full hos herren i gamle Siam - skal ha tatt fatt på en utdanning innen helse og omsorg, trolig som omsorgsarbeider eller hva det heter for tiden. Herr Knut, eller gloryhole-Knut som han nu kalles i byens skeive miljø, skrøt nylig av at han hadde passert 100 avsuginger i sitt private avlukke, i følge naboens kamerat Einar. Og det er visst både gammel og giktbrudden, så vel som ung og hårløs som blir betjent i hans beskjedne stue. At det går an! Hvor han henter alle disse virile menneskene i fra er det ingen som vet, men naboen humret lenge og vel en gang før jul da vi talte om denne saken. Han mener nemlig at for å få slik et antall på besøk må man minst ha hengt opp en plakat i Bjergstedparken med både telefonnummer og adresse!

Jarlfrid fikk sparken fra sitt embete som kantinemedarbeider i fjor, skjønt det er jo over et halvt år siden nu, men jeg tror ikke at jeg har sladret om det før. Jeg var syk da alt dette spetakkelet pågikk, men i følge Turid, som på den tiden fikk fyldige referater fra den alltid like virile og frivole Hildegunn, skal hun ha forsynt seg med kontanter fra kasseapparatet ved temmelig mange anledninger. Som man reder, ligger man, er det noget som heter. Jeg har faktisk ikke påtruffet henne siden dette skjedde, men jeg kommer til å invitere både henne og Hildegunn til innflytningsfest en eller annen gang nærmere våren. Jeg bryr meg ikke om at folk gjør dumme ting i idiotiens tegn. Alle fortjener en ny sjanse.

En av de røffe Haugtussa-lesbene (som nu ikke lenger bor der oppe!) ble observert med den ene armen i fatle på Fri Bar her forleden, kunne Turid berette. Om det har gått galt under en omgang håndbak eller hva som har tilstøtt henne, vites ei. Det ryktes for øvrig at hun skal ha flyttet til Eiganes eller Vestre Platå, i alle fall skal naboen ha observert henne på Prix-butikken på Kampen - min gamle butikk! - ved to anledninger i vinter. Noen flytter fra de bedre strøk, andre til. Slik er livet, ærede lesere!

Toril

fredag 9. februar 2018

Man skriver fra sitt nye bosted!

Godtfolk!

Det kongelige hoff i Danmark har nu i dag sendt ut en bulletin om prins Henriks helsetilstand som gir grunn til bekymring.

Dronning Margrethes 83 år gamle ektemann er for tiden innlagt på sykehus i København med demensdiagnose og en alvorlig lungebetennelse. I tillegg skal legene nu ha funnet en svulst i den ene lungen, men dette ga ikke umiddelbart grunn til bekymring da svulsten trolig er godartet. Dog skal prinsen ha blitt betydelig verre i sin almenntilstand i natt og kronprinsen er kalt hjem fra OL i Sør-Korea. Det opplyses at dronningen, som selv er 77, sitter ved sin ektemanns side på sykehuset.

Prinsen ble i sin tid født i Frankrike som sønn av en greve ved navn André de Laborde de Monpezat og dennes hustru, født Renée Doursenot. Faren døde i februar 1998, 90 år gammel, mens moren døde tre år senere - begge i Frankrike - i en alder av 92. Prins Henrik ble gift med daværende kronprinsesse Margrethe i det herrens år 1967.

Jeg har for øvrig fått mange festlige forslag og innspill til min nye bostedsadresse, men det er altså slik at jeg nu holder hus i Nedre Holmegate. Det ble så rent for meget for meg med en villa i Torfæusgaten, både før og efter kreftsykdommen, men ting ble spesielt vanskelig i fjor da sykdom og elendighet gikk hånd i hånd med min fremskredne alder. Mine søstre Sissel og Bente, men i særlig grad Sissel, har bistått meg meget det siste året. Det var Sissel som tok ansvaret for hele salget av barndomshjemmet vårt i Torfæusgaten. Min mor, som døde i 2015, snur seg antageligvis rundt og rundt i graven i ren gremmelse over at jeg måtte gi tapt allerede som 70-åring, men slik gikk det nu en gang.

Dog skal det sies - og med rette - at jeg er storfornøyd med mitt nye hjem her i Nedre Holmegate. Leiligheten har to soverom, hyggelig og fint kjøkken og en stue som er stor nok til at alle mine venninner får plass samtidig. Det er riktig nok mange måneder siden jeg sist innkalte til kalas, men jeg har planer om innflytningskalas i løpet av vinteren/våren. Min skallede nabo har naturligvis vært innom her flere ganger, skjønt nu er han ikke lenger min nabo, bare skallet. Turid har også vært her, dog bare en eneste gang. De andre har jeg bedt om å holde avstand inntil videre, rett og slett fordi helsebesvær har tappet meg slik for krefter, men nu er jeg i bedre form enn på lenge!

Min skallede nabo - inntil videre får jeg omtale han som det - har hatt sitt og sti med han og. I høst ble han diagnostisert med syfilis under et besøk hos fastlegen sin og nu i januar oppdaget han at han hadde fått besøk av flatlus! Akk og ve, slik en elendighet! Den frekke fanten Hansemann fikk nyss i flatlus-episoden og sørget for å spre budskapet til de fleste herrer over 50 år som vanker på FRI bar i Øvre Holmegate, noe som irriterte naboen meget da han sist frekventerte stedet sammen med kameraten Frits. Dog er det vel antageligvis via Frits at ryktet han spredd seg, for det som naboen vet, det informerer han alltid Frits om og byens skeive miljø er som kjent ikke meget stort.

Det pågår tidvis en slags maktkamp mellom flere av byens aldrende homofile herrer, kan naboen rapportere om. For det første har klikkene blitt mer markante i 2017 og 2018, dessuten kjempes det hardt om ungguttenes gunst, og hvem som vanker og ikke vanker i Bjergstedparken diskuteres ivrig på FRI bar. Naboen mener til og med at enkelte som selv bedriver cruising i parken i ly av aftensmørket baktaler andre som gjør det samme. Naboen mener at det har oppstått en ukultur blant de forskjellige klikkene eller gjengene i miljøet, der det nærmest utdeles diplomer til de som kan si mest negativt om andre homofile. Gjengen rundt naboens kamerater Einar og Frits (der også Tore og Morten ofte deltar) er ikke stort bedre enn noen andre, innrømmer naboen, men verst er visst Hansemann, Jan Anton og kompani. Også har man gjengen rundt Knut, hvor blant annet Arne, Bjørn og Lars Jonny deltar. Men nok om det! Jeg sa at naboen skal være glad til at det ikke er gonoré han har pådratt seg for nu leser jeg stadig artikler om at disse bakteriene langt på vei har blitt resistente mot vanlig antibiotikabehandling og da får man jo et stort problem!

Da jeg flyttet kastet jeg en hel mengde med ting og tang; klær, møbler, hvitevarer og annet rusk og rask. Således har det seg slik at jeg i skrivende stund sitter ved en splitter ny computer og skriver og den står oppå en nesten splitter ny skrivepult, og gjestesengen ved siden av skrivepulten er også ny. I stuen har jeg stående en ny sofa, som kostet 13.000, men jeg har også tatt med meg noen møbler fra villaen, blant annet bokhyller, spisebordet med der tilhørende stoler og benken fjernsynet står på. Fjernsynet ble også med på flyttelasset, men jeg gikk til anskaffelse av nytt kjøleskap med liten fryser under, ny vaskemaskin og ny tørketrommel. Dog hadde jeg ikke råd til ny komfyr.

I det hele er jeg svært så fornøyd med min nye tilværelse. Nærheten til HoT Open Mind og resten av sentrum passer meg ypperlig. Jeg har ikke tenkt å legge fest-tilværelsen på hyllen, ei heller i graven! Tvert i mot så planlegger jeg comeback og det innen våren har kommet for fullt! I første etasje her i blokken ligger det en Bunnpris-butikk, praktisk nok. Hva mer kan en giktbrudden og noget bitter quinde i livets høst kreve?

Min interesse for super-hundreåringer har ikke avtatt under min sykdom, den har bare måttet vike litt, men nu efter jul har jeg atter lest meg opp på våre eldste. I skrivende stund er det Marie Antoinette Andersen fra Leirfjord i Nordland som er Norges eldste. Hun er 108 1/2 år gammel og har et barnebarn på 72 år! Dette barnebarnet ble selv nylig oldefar og således er Marie Antoinette nu tipptippoldemor! Dessverre lever ikke lenger datteren hennes. Hun gikk bort allerede i 1997, bare 68 år gammel, så da det før jul ble tatt generasjonsbilde var det av 5. og ikke 6 generasjoner. "Foreldrene mine har vært døde i 20 år, men bestemora mi lever. Folk snakker om det.", kunne 72-åringen rapportere da avisen var på plass for å ta bilde. (Begge foreldrene til 108 1/2-åringen døde da de var 95 år, så gode gener har nok hatt sitt og si...)

Jeg er for tiden opptatt med å lese "Kristin Lavransdatter" av Sigrid Undset. Dette er en romantrilogi jeg har lest før, naturligvis, noe annet ville vært rart med tanke på alle de årene jeg underviste i norsk, men jeg liker å lese opp igjen gode bøker. Det eneste som irriterer meg er skrivemåten Sigrid brukte, som antageligvis er en slags type riksmål, muligens blandet med hvorledes hun trodde de talte på den tiden handlingen er satt til. Boken er tung å lese nettopp på grunn av språket til Sigrid Undset, men innholdet er interessant, både handlingen i så måte og alle beskrivelsene av middelalderens skikker i mat og religion m.m.

Takk for oppmerksomheten,

ydmykt fra Toril

torsdag 1. februar 2018

Men man var ikke død riktig ennu!

På samme måten som prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen, brant opp alle brevene efter sin far har jeg nu i dag besluttet å slette alle mine tidligere blogginnlegg. Alt av kalasreferater, fornæmelser, taskenspill og kongelig informasjon er herved en saga blott. Dette vil sikkert bejubles og hylles av noen, mens andre igjen vil ikle seg sorte sørgeklær og gå i streik. Men nu er det altså gjort og slik er det med den saken.

Min gikthelseløse skrott og tidvis nervebesvær har lenge plaget meg. På forsommeren i fjor fikk jeg dessverre også påvist en form for blodkreft og den er nu ferdigbehandlet, tror man, og progonosene er gode, dog er det ingen garanti for at tilbakeanfall ikke tilstøter. Cellegiftbehandlingen gikk over store deler av fjoråret og er nok størsteparten av forklaringen på mitt fravær her på internett. På det dårligste var jeg innlagt 3 uker i strekk (på SUS) og på det verste orket jeg verken mat eller drikke, men måtte motta føden intravenøst.

Min trofaste villa gjennom tykt og tynt i Torfæusgaten ble solgt for omkring 4 millioner kroner nu i desember. Utflyttingen foregikk i januar og nu er min historie der ferdig. Slekten Zachariassen har forlatt åstedet! En villa i det strøket kunne gått for meget mer, men dessverre hadde jeg ikke orket å holde den i fornem stand på mange år og da gikk det som det måtte. Siste oppussing var vel i 1988/1989.

Hvor i all verden har så den gamle drukkenbolten flyttet nu, tenker vel bloggens få gjenværende lesere?

1) Lervik sykehjem
2) Leilighetskompleks i Nedre Holmegate
3) Trygdebolig på Åsen
4) Inn til min skallede nabo i Torfæusgaten
5) Chiang Mai
6) Kjellerleilighet i Veritasveien (ved Bjergstedparken)

Den som ønsker å gjette kan skrive til meg på Facebook. Mitt navn der er fremdeles Toril Amalie Zachariassen.

For øvrig må jeg vel kunngjøre svaret her inne efter en viss tid.

Takk for oppmerksomheten!

Toril
Site Meter