torsdag 31. januar 2008

Full storm og fullt kaos i Stavanger

Stavanger og omegn er under angrep fra naturkreftene nu i skrivende stund. Det blåser mellom 20 og 25 meter per sekund langs kysten av Rogaland, og i Stavanger blåser det i skrivende stund 20 meter per sekund. I tillegg pøser det ned. Uværet fører til kaos på flere hold:
* Ferjesambandet mellom Mortvika og Årsvågen er innstilt
* Strømmen var borte i deler av byen i halv to-tiden
* Brannalarmen ble løst ut på skolen klokken 13.26 grunnet en kortslutning som følge av den sterke vinden
* Viktige fjellveier i fylket er stengt
* En varebil blåste ut på et jorde ved Tastaveden og førte til trafikale problemer

Den elendighet som oss nu vederfares, fortjener vi ikke. Stormen Tuva (for et stygt navn!) lar oss lide unødig i en tid da man burde få konsentrere seg 100% om undervisning og læring. Da brannalarmen ble utløst på skolen var det ingen som visste om det var øvelse eller "the real deal", som en elev i klassen min så festlig uttrykte det. Rektor og vaktmester var begge fraværende, sekretæren kan ikke med branntavlen og vår alles kjære inspektør lot til å ha vanskeligheter med å få ut av seg at det faktisk ikke var en øvelse. Nu skal det sies at det heller ikke var brann - det kunne brannvesenet raskt konstatere efter ankomst - men det var ingen som helt fant ut hvor det var løst ut. Årsaken var dog en korstslutning et eller annet sted, som følge av at et tre raste ned over en transformator i nabolaget her; det kunne inspektør informere oss om før vi gikk hjem. Det var i alle fall en kald opplevelse å stå utendørs i bare blusen når det blåste og regnet såpass stritt. Fysj. Selv når elendigheten er på topp kommer naboen med festlige kommentarer. Han var tilbake på jobb nu i dag og humret godt over at han ikke hadde tupé på seg i den sterke vinden; akk ja, noen fordeler har det seg ved å være skallet også.

Wenche Foss (90) er nu på føttene igjen efter å ha slitt med helsen i lengre tid. Høy alder, benbrudd og flere sykdommer gjorde at hun ble sengeliggende i høst og 90-års dagen tilbrakte hun i en rullestol. Nu kan dog "SeogHør" berette for godtfolk at den spreke quinde er oppe og går igjen. 90-års dagen til krigsveteran Gunnar Sønsteby var anledningen der den spreke teaterdivaen atter viste sine muskler og sin evne til å overleve. Da prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen (77) ankom det samme dannde selskap sammen med sin mann (som forøvrig rundet de 85 denne uken), spurte Wenche straks om hun skulle reise seg slik at den skrantende prinsessen, som støttet seg til en stokk, skulle få sitte, men prinsessen svarte høffelig "Bare sitt, De, Wenche". Prinsesse Astrid, fru Ferner (som nærer seg de 76), ankom også, hun med to krykker. Hun skal også ha begynt å skjelve meget den siste tiden, et klart tegn på at hennes skrott nu er sliten efter livet.

Nu skal jeg stelle til middag for mor og meg: fransk fiskegrateng med grønnsaker til. Jeg vil avslutte dagens innlegg med et egetskrevet dikt.

"Jeg er kun en bitter quinde,
elsket av villkattene, kun.

Svarttrosten herjer på tak
og i loft.

Den bitterhed jeg besitter,
kun jeg vet hvor meget tynger.

Gikten verker i alle ledd;
kun rullgardinen står ennu oppe,
dog kun nok til at jeg kan beskue
den elendige svarttrost."


Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter