søndag 6. januar 2008

Årets første drikkegilde - i regi av Hildegunn

God søndag, godtfolk, og vel overstått inntak av alkohol!

Den lærde quinde hadde æren av å nyte godt selskap og sterk drikke i forlovelses-kalaset til frøken Hildegunn og hennes 25 år yngre utkårede i går aftens/natt. Festlighetene begynte klokken 20.00 i hennes leilighet i Saxamarken, med utsikt mot motorveien. Frøkenene Turid, Nina og Jarlfrid var også til stede, det var også mange ukjente fjes i leiligheten - jeg fant ut at vi var 11 personer der ved en opptelling - og stemningen var god, selv om det kanskje var litt stille den første timen.

Jeg kjøpte en fin vase til de utkårede - jeg fant den på tilbude nede på Madla Amfi til 75 kroner - men ga de også en halvliter med hjemmebrent. Til meg selv hadde jeg bare med hjemmebrent i går da jeg visste at Hildegunn ville ha kaffe å by på. Jeg ble ganske godt kjent med en ungjente utover aftenen. Hun er ennu ikke 20, men flott å se på og det kom frem mot slutten av samtalen at hun foretrakk eldre, modne og virile quinder, uten at jeg personlig vant i lotto i går, altså. Man eier naturligvis en viss dannelse i min alder, dessuten er det noget som heter å gjøre seg kostbar. Dog håper jeg å få æren av hennes gode selskap igjen ved en senere anledning. Hun var visstnok en venninne av Hildegunns utkårede.

Nærmere klokken 01.00 i natt havnet vi i sentrum alle sammen, klare for å gjøre byen utrygg. Og det ble en real runde på byen hvor både Irishman, Sting, Cafe del Mar og Hexagon fikk æren av vårt nærvær, for en liten stund. Naturligvis var Hildegunns fiende nummer en tilstede på Sting, så der gikk vi fort i fra for å unngå munnhuggeri, og i verste fall håndgemeng. Alt i alt hadde jeg det kjempefantastisk i går, alle var muntre og snakkesalige og jeg ble full som en dupp lenge før midnatt. I dag har jeg derimot fått smake baksiden av medaljen med både hodepine og dårlige nerver. Jeg er fremdeles noget ør, så jeg kan intet annet gjøre enn å krysse fingrene for at nervene kommer seg igjen til arbeidsdagen i morgen. Heldigvis lå det ingen ved siden av meg i morges. Ikke at det pleier å skje, heller.

Min mor har ikke hørt fra meg i dag, men kjenner jeg henne rett får jeg en telefon fra henne i løpet av aftenen. Koselig er det at jeg kan slappe av med skihopping nu i dag. Det blir den reneste terapi å skulle sette karakterer på hoppene, som lærerinde kan jeg kunsten å dømme andres arbeid, og selv i hoppingen er jeg sjelden 1. poeng unna de andre dommerene.

Nu skal jeg ta meg en støyt for nervene. En fortsatt god aften bedes!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter