søndag 20. januar 2008

Tidenes drikkegilde - og det kostet dyrt

Man har med nød og neppe overlevd nattens herjinger, selv om det kjenner på den giktbrudne skrotten at man herjet som en ungjente til den lyse morgen. Maken til festligheter skal man lete lenge efter, selv i de røffere deler av det skeive miljøet. Dog gikk det utover både det ene og det andre, som jeg skal komme tilbake til senere i dagboken.


Festlighetene gikk av stabelen klokken 19.30 i går aften og i løpet av aftenen og natten tror jeg så meget som et snes mer eller mindre berusede lesber og homser var innom villaen for å få med seg hva som foregår i den efterhvert så sagnomsuste villaen på Eiganes, den som alle hører om, men få faktisk kjenner særlig godt til. En av quindene, som beæret meg med en times visitt mot midnatt, sa til meg at jeg vitterlig måtte være det kvinnelige motstykke til Oldboy, som hun visstnok hadde hørt også pleide å holde festlige sammenkomster for skeive personer i byen. Jeg kunne informere frøkenen om at jeg faktisk kjente til Oldboy, men at han for tiden dessverre residerte i Thailand og at det nu var der nede det foregikk. Den samme quinden, som var 44, viste seg også å ha hatt et stormfullt, dog kortvarig forhold til Jarlfrid i 1988 eller 1989 - det rette årstall ble de to ei enige om - men efter det hadde hun prøvd seg med mannfolk igjen før hun igjen vendte hengejurene mot byens lesbiske befolkning rundt år 2000. Noen festens quinde er hun neppe for jeg har til dags dato aldri påtruffet henne verken på sjøhusene eller på Sting, men i går dukket hun altså opp og det sammen med to andre quinder, som hadde blitt invitert av Turid.

Frøken Hildegunn og hennes forlovede inviterte også med seg nye fjes i går, dessverre så sent at det egentlig bare var tåpelig siden vi planla å beære Sting med en visitt. To jenter rundt de 20 år samt to homofile et sted i 20-års alderen. Jeg fikk aldri tak i navnet på den ene jenten, men den andre het Anki (hva er det nu med dette navnet som gjør det så populært blant lesbene?), mens guttene het Kristian og Morten, to festlige, dog noget overstadig berusede personligheter, som jeg mistenker rullet med både det ene og det andre i sigerattene sine. Ikke det at det bryr meg, altså. Man er da liberal. En gjeng på 4-5 lesbiske, delvis slitne lesber fra Sauda-traktene dukket uventet opp rett før midnatt. Hvorvidt noen hadde invitert de eller om de bare fulgte lukten av nytraktet kaffe, sterk lukt fra sigaretter og høy musikk, vites ei. En av disse quindene har beæret min omgangskrets med sitt nærvær ved en tidligere anledning og snakket da stort sett kun om sitt røffe liv og erfaringene innen diverse sm-sex. Det var stort sett det samme det gikk i nu i natt også. For et kvinnetroll...

Selv om noen av gjestene forlot villaen rett efter midnatt, dukket det da opp et par kamerater av naboen, så jeg ga opp prosjektet om å gå på byen og satte over en ny kanne kaffe. Det var mens jeg holdt på med noe inne på kjøkkenet at det verste skjedde. Jeg hørte naboen rope høyt før det smalt så høyt at man rent skulle tro at Åsgardsreia passerte for en stakket stund. Det var fjernsynsapparatet som gikk i gulvet i trengselen som hadde oppstått i området mellom altandøren og salongbordet. Til min store forergrelse sprakk glasset, selv om det ikke knuste helt, så apparaturet ble ødelagt. Ikke vet jeg hvem som direkte dyttet så hardt borti apparatet at det gikk som det gikk, men jeg mistenker at en av de overstadig berusede ungdommene sto bak. Naboen og kameratene hans prøvde å ordne på glasset slik at man kunne bruke apparatet som en nødløsning inntil videre, men uten videre hell. Frøken Hildegunn lo bare av det hele, så det er ingen trøst å få når elendigheten rammer. Festlighetene fortsatte uavbrutt...

Turid, Jarlfrid, Hildegunn og jeg fant ut at vi ville ha godt av en spasertur på gravlunden i to-tiden, så vi tok oss en sigarett hver og spaserte en drøye 10 minutter, noe som formen hadde meget godt av. Da vi kom tilbake var jeg brått klar for mer moro og testet ut naboens konjakk mens Turid underholdte oss med anekdoter og grovvitser. Frøkenen fra Sauda kunne fortelle oss at disse historiene var rene barnematen i forhold til hva hun hadde personlige erfaringer med fra Helsinki og Oslo, men når jeg skjønte at hun ble taletrangt satte jeg på en kasett med Cowboy-Laila for å døyve noe av tøysesnakket fra den kanten. Hildegunns forlovede ble dårlig i natt så hun ble hentet av sin mor efter først å ha spydd delvis oppi og delvis ved siden av toalettet mitt. Fysj, sier nu jeg; den som ei kan kunsten å nyte det sterke, bør holde seg til vørterøl.

Et sted mellom klokken 4 og 5 på morgenkvisten begynte gjestene å gå hver til sitt, og naboen, Hildegunn, forloveden og Jarlfrid var de siste som gikk klokken kvart over 5. Det meste av dagen i dag har gått med på å rydde og vaske opp i all elendigheten i stuen - jeg fant tomflasker for 55 kroner - samt forklare for mor hvorfor fjernsynsapparatet ikke lenger er i brukpar stand. Huff og huff, hun brummet kraftig ta jeg kom ned trappen i eftermiddag, men har roet seg noe nu. Jeg innrømmer gjerne at det ble mer bråk enn jeg lovet mor, men det som er rarest av alt er hvor godt hun påstår å høre det som skjer i stuen fra kammerset, mens hun til vanlig er så tunghørt at jeg må gjenta meg selv opp til tre ganger.

Jeg har invitert naboen på svistestek med poteter og hakket stormløk til nu klokken 19.00. Sviskestek betyr altså ikke at det ikke er kjøttvarer inne i bildet. Til dessert skal jeg servere iskake og kaffe. Kanskje dette blidgjør min mor også. Skål!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter