lørdag 16. februar 2008

Gøy å studere super-hundreåringer - og snart tid for kalas på Saxamarken

God helg, ærede lesere av min ringe dagbok, og skål!

Jeg sitter og varmer opp til aftenens kalas hos Hildegunn med en aldri så liten kopp oppspritet kaffe, dog under dannede forhold på kontoret i annen etasje. Mor sitter i telefonen og sladrer med en eller annen venninne fra hine hårde dager, og de telefonsamtalene varer sjelden under en halvtime, så da ser jeg mitt snitt til å leke meg litt med computeren.

Jeg er fremdeles med på frivillig basis i studiene av verdens eldste personer. Det nyeste prosjektet til dr. Robert Young, USA, som er hovedmannen bak arbeidet med å kartlegge flest mulig quinder 110+ og menn 107+, er å finne ut hvor mange super-hundreåringer (personer som ble over 110 år) som hadde barn som har rundet de 100 nu. Man skulle tro at de fleste som ble mellom 110 og 122 (den høyeste alderen noen person har oppnådd) fikk barn som også ble meget gamle, men det er heller sjeldent, faktisk. Ett av kun tre slike tilfeller vi så langt har funnet er Sarah Knauss fra Pennsylvania, USA, som døde 30. desember 1999, 119 år gammel. Hennes datter rundet 100 år i november 2003, men gikk dessverre bort i januar 2005. Maud-Farris-Luse, som døde i 2002, 115 år gammel, hadde 7 barn, men den lengstlevende ble "bare" 82 år og de er nu alle for lengst under torven. Fred Harold Hale, fra Maine i USA, døde i 2004, bare dager før sin 114-års dag, men heller ikke hans barn lot til å arve hans sterke helse. Døtrene døde da de var 79 (i 1992) og ca 60, mens to av sønnene ble 84 og ett år. Kun en sønn lever ennu, 85 år gammel. Canadiske Zelda Viola McCague, som døde i 2001, 113 år gammel, hadde to døtre og to sønner. Den ene datteren ble 92, den andre omkring 85, mens sønnene ble 90 og 50.

Jeanne Louise Calment fra Arles i Frankrike (1875-1997) er tidenes lengstlevende person med sine 122 år. Hennes eneste datter døde allerede da hun var 36 år, den samme alderen som også det eneste barnebarnet besatt da han døde på motorveien i 1963. Dette tilfellet er dog meget spennende. Hun klarte seg alene hjemme til hun var 110, syklet fremdeles som 100-åring og kunne gå til hun var 115. Den sterke helsen lå (til tross for efterkommerenes skjebne) til slekten: Faren ble 93 og broren ble 97. Skål for det!

I dag har man vært lat og latt huslige sysler ligge urørt. Det eneste fornuftige jeg har gjort var å gå i butikken og handle for 3-4 timer siden. Dog ble det en dyr affære; jeg handlet matvarer, tobakk og øl til Hildegunn for nesten 500 kroner. Det er godt jeg har 75% fast stilling i kommunen, hvis ikke hadde jeg snart vært bankrått. Det er utrolig dyrt å leve for tiden med stadig dyrere matvarer, strøm og andre faste avgifter. Hadde det ikke vært for mors trygd på omkring 112.000 i året, vet jeg ei hvordan det hadde gått med villaen. Naboen klager også over det samme, det er akkurat som om enslige personer skal være nødt til å bo i telt på en eller annen plen evt. i en skrøpelig trygdeleilighet. Er man ikke to personer med inntekt i dagens røffe marked ligger man som regel tynt an i de bedre strøk av byen.

Hildegunn kunne tenke seg at hele kalset beveger seg i retning sentrum efter midnatt i aften, med andre ord kan det tenkes at man kan observere et festlig følge i området Kirkegaten/Valbergstårnet. Det er som regel der eller på utestedet Javel (en sjelden gang også galskapens lokale Garmann) vår gode gjeng vanker efter inntak av sterkere saker. Synd at naboen ikke har lyst til å slå følge denne gangen, men nu er han i tillegg redusert som følge av denne tidvise lidelsen sin igjen, så det er sikkert uansett best for hans helse at han holder seg i ro foran fjernsynsapparetet i aften. Værmessig kan det bli forblåst utpå aftenen, jmf. værmeldingen med Håkon Melhus i går aften, men ennu er det oppholdsvær, rolig og bare vanlig gråvær.

Jeg holder for tiden på å lese en god roman av Jo Nesbø, som heter "Kakerlakkene". Stikkord som død ambassadør, hore og pedofili gjør dette til en spennende krimroman. Jeg er ikke flink nok til å lese norsk samtidslitteratur for tiden, men gjør stadige forsøk på å forbedre meg. Når man underviser i norsk og har med ungdom å gjøre bør man vite litt om hvike bøker som er utgitt av kjente norske forfattere de senere årene. Jeg kan min Ibsen og Bjørnson, den slags litteratur måtte jeg pugge både på gymnaset og på lærerskolen, men det å kjenne til ny litteratur, er en ganske annen sak. Det krever konstant oppfølging av hva som kommer ut til en hver tid. Boken jeg nu holder på med foregår i Thailand, et land som helt sikkert byr på meget snusk i det virkelige liv også. Jeg har forresten liggende sikkert 6-7 romaner - ugitt efter 1995 - som jeg ennu ikke har hatt tid eller ork til å lese, så det gjelder å skjerpe seg. Jeg liker i bunn og grunn meget godt å rømme inn i literaturens verden, men de siste årene har det blitt mindre av den slags og mer av sosiale aktiviteter. Det pleier vel i grunnen å gå motsatt vei med alderen...

Uansett, jeg får avslutte dagens innlegg med de beste ønsker for en festens aften for alle som måtte føle for å hygge seg med det sterke i aften. Viril hilsen fra beste Eiganes ved Toril.

Ingen kommentarer:

Site Meter