fredag 15. februar 2008

La nu helgefreden senke seg over Eiganes

God fredag, godtfolk!

Jeg starter dagens innlegg med et bibelsitat:

"Den som er hel i sin ferd,
blir berget,
men den som går krokveier,
faller i graven"

Jeg kom til å tenke på frøken Jarlfrids tur med naboens gressklipper på gravlunden da jeg så dette bibelsitatet fra Ordspråkene (26:27). Festlig!

I alle fall har man overlevd nok en arbeidsuke, og mest sannsynlig kommer man ikke til å ta sin død av helgens festligheter på Saxamarken heller. Dog, i aften har jeg tenkt å puste ut og hvile min giktiske skrott sammen med min 88 år gamle mor i villaen. Mor hadde laget middag til meg da jeg kom hjem i dag. Hun hadde stekt fleskepannekaker, noe jeg er meget, meget glad i, kaloriinnholdet til tross. Vi satt halvannen time ved middagsbordet og nøt maten lenge med en kopp kaffe og et halvt kringlestykke til hver efter maten. Jeg tok oppvasken. Jeg har også rukket å spasere en liten runde i nabolaget for å gå av meg noen kalorier attpå herligheten.

Jeg måtte jobbe full dag i dag fordi en lærerkollega var borte fra jobben. Da ble det altså karneval på meg likevel, ikke det at det gjorde noe, altså. Jeg hadde ansvaret for matserveringen sammen med en kollega av meg; vi organiserte steking av vafler, laging av røren, smøring av rundstykker, blanding av saft og kaffekoking. Å koke kaffe er jeg vant med. Jeg drikker sikkert 4-5 liter i løpet av en uke. Det var morsomt å se på all underholdningen fra scenen, men det tar på å holde tritt med ungdommen, så nu er jeg sliten og trenger et døgns hvile.

I morgen skal jeg altså være med å hylle Hildegunn på 50-års dagen. Jeg gleder meg til å treffe alle de forskjellige gjesten, som hun har bedt til leiligheten sin i anledning dagen. Den yngste er bare litt over 20 år, så her kan det bli meget lekkert å bivåne fra sidelinjen. Hildegunn har meget skrantende foreldre, som bor i en trygdebolig med daglig tilsyn. Hun skal spise middag med de tidligere på dagen, fortalte hun meg på telefonen denne uken. Det håper jeg blir hyggelig. Moren er noget dement og faren har kols. Dog pleier Hildegunn å si at hun slekter på bestemoren, som klippet sin egen gressplen til hun var 85 år!

Jeg må ofre noen ord på gårsdagens politiske skandale, også. Det har i dag kommet frem at Manuela Ramin-Osmundsen ikke ville trekke seg fra stillingen som barne- og likestillingsminister, men at hun ble beordret av statsministeren personlig. Jeg mener dette vitner om udugelighet fra quindens side. Hva godt har hun egentlig gjort siden hun overtok efter Karitas fall? Nei, nu er det på tide at regjeringen setter inn en skolert og dannet person i stillingen. Regjeringen kan ikke overleve at en og samme ministerpost blir byttet ut for tredje gang, dessverre. Hadde det ikke vært for mine plikter her i Stavanger, kunne jeg godt levert en søknad, for en 60-årig lærerinde vet det meste som trengst for å kunne lede og ta kloke beslutninger. Hadde jeg fått stillingen hadde jeg utnevnt den dyktige Tove Johs-Castell som barneombud, men dette blir naturligvis bare hvis og atter hvis. En perfekt verden blir aldri annet enn en utopi.

Nu skal jeg kose meg med sterkere saker i koppen, nyte mine sigaretter og titte litt på diverse nettsider om kongelige personer. Skål!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter