søndag 17. februar 2008

Meget oppstyr på byen: Hildegunn havnet i håndgemeng

God søndag!

Det ble en bytur av de ytterst sjeldne i natt med meget oppstyr omkring Hildegunns ringe person. Dog, jeg velger å starte med begynnelsen for å få et referat fra hele aftenen, ikke bare fra frøkenens krakilskhet.

Først må jeg informere om at lady Margaret Rhodes (82), dronning Elizabeths kusine og hoffdame, er innlagt på Edward VII sykehuset i London efter et hjerteanfall i natt. Hun ble dårlig ved ett-tiden og falt om i et soverom i nærheten av dronningens soverom. Enkefru Rhodes' mor var lady Mary Elphinstone, som døde av hjerteinfarkt i 1961, 77 år gammel. Også søsteren, lady Jean Wills, døde av lidelsen (i 1999, 84 år gammel). Denne lady Elphinestone var Dronningmorens søster, for å sette familieforholdene i sammenheng. Hjerteinfarkt er en vanlig dødsårsaken i den slekten. Dronningmoren og Jeans mor døde også av lidelsen, 75 år gammel. Dronningmorens andre søster, lady Rose Granville, led også av problemer med hjertet. Hun ble 77.

Frøken Hildegunns kalas begynte i 20-tiden i går. Min skrantende nabo kjørte meg til Saxamarken, til tross for at det må være vondt for han å gasse med podagrasmertene i foten. Da jeg ankom var allerede Jarlfrid, Nina, Turid, Bitten og Hildegunns forlovede på plass. I tillegg ankom det efterhvert 4 andre quinder i leiligheten: en 44-årig bibliotekar med kanintenner, et samboerpar i 40-årene samt en 37-årig venninne fra Kristiansand. Jeg konverserte vel mest med Janne, en av de to dannede samboerene, som har vært sammen siden 1991. Denne bibliotekarquinden hadde jeg i alle fall ikke sansen for. Ikke drikker hun sterkere saker, ikke røyker hun, ikke tygger hun skrå, og verst av alt, hun trives godt i skog og mark. Slike quinder er ei for meg.

Det var veldig varierende musikk hos Hildegunn i går, ganske lite typisk lesbe-musikk, egentlig. Både Elvis og Lene Alexandra dundret i veggene. Hun satte forresten meget pris på pilskassen hun fikk av naboen og meg. Jarlfrid og Turid hadde spleiset på en skinnjakke, trolig i håp om å gjøre henne røffere i stilen. Av Nina fikk Hildegunn en 100-lapp, Bitten ga henne en ny strap-on, mens forloveden hadde kjøpt en samle-cd med musikk av diverse røffe quinder. Samboerparet hadde med eg en blomsterbukett, mens bibliotekaren naturligvis forærte henne litteratur. Fra dette kvinnemennesket fra sørlandet tror jeg Hildegunn fikk en kaktus samt en liten flaske med likør. Efter elleve begynte enkelte av oss - meg selv høyst inkludert - å bli noget bedugget. Stemningen ble høylydt og grovvitsene kom på rekke og rad fra Turids munn. Noen tok seg til og med en svingom på det trange dansegulvet mellom fjernsynet, ballkongen og stuebordet. Hildegunn kastet innpå halve pilskassen før vi forlot leiligheten rundt midnatt. Bibliotekaren forlot oss ved torget, uten at jeg var sjokkert over det, men resten av gjengen spaserte i retning Sting.

Da vi kom utenfor Sting oppførte både Hildegunn og Jarlfrid seg noget udannet, ristet på hengejurene og snakket mindre pent om forbipasserende. Jeg synes det var unødvendig, men de om det. Vel inne på Sting kunne vi konstatere at det var sitteplasser å oppdrive. Det var stort sett bare enkelte 50-åringer som satt der og speidet, med unntak av et bord der jeg så at et par unge herrer, som frekventerte villaen et par ganger før jul, satt. Kristian het han ene, tror jeg. Rundt klokken ett kom det plutselig mange gjester på løpende bånd. Dessverre ankom også frøken Hildegunns fiende nummer en efterhvert, en svartkledt quinde over 40, som patetisk kler seg som en 17-åring. I begynnelsen gikk det greit for seg fordi vi satt ved et bord langt inn i lokakalet, men da Hildegunn skulle opp i annen etasje for å urinere møtte hun dessverre kvinnetrollet utenfor toalettene og det oppsto munnhuggeri. Jeg observerte ikke episoden, men Hildegunn ga meg et grundig referat mens hun bannet efter at hun kom ned igjen. Noe senere, uten noe som helst forvarsel, kom dette forferdelige kvinnemennesket bort til bordet vårt og ga inn Hildegunn verbalt så jeg ble rent sjokkert. Hildegunn reagerte spontant og dyttet til henne så hun dultet skulderen borti karmen i veggen, hvorpå tumultene var igang. Både Turid og jeg gikk i mellom, men når to røffe lesber slåss går det ikke nådig for seg. Det skal virkelig med rette sies. Jeg fikk med Hildegunn utenfor, Turid slo også følge, men tror du ikke at dette kvinnemennesket kom efter for å gjøre opp, som hun sa. Det ble roping og skjelsord, men også noen slag ble tildelt fra begge hold. Hildegunn klarte til slutt å rive opp skinnjakken til quinden, men da ankom også politiet og avsluttet underholdningen.

Nu hadde også en sm-mann, som gjestet Sting, dukket opp utenfor og lurte på hva som foregikk. Politiet tok ikke affære, men irettesatte Hildegunn så hun ikke turte annet enn å holde munnen for en stund. Dessverre hadde vi nu allerede meget oppmerksomhet rettet mot oss fra Stings gjester og jeg tror sm-mannen informerte om hva som skjedde utenfor, i alle fall skulle plutselig 10-20 personer utenfor for å røyke eller trekke frisk luft. Jarlfrid kom også ut nu og prøvde å forklare ovenfor politiet at dette bare var et internt lesbe-oppgjør av den sorten som finner sted temmelig regelmessig. Jeg ble skikkelig nervøs for at Hildegunn skulle ble tauet inn for sin håpløse oppførsel, jeg forklarte at det var frøkenens 50-års feiring, at hun var god på bunn osv. Det gikk seg heldigvis til og konstablene kjørte videre. Dog hadde da ulykken allerede skjedd, så vi valgte å finne oss et annet utested, hvor ingen kjente til oss fra før av. Plutselig fikk vi øye på både sykebil og politi utenfor Crazy Piano og det viste seg at det hadde funnet sted en episode med en kniv bare noen minutter tidlgere og forholdene var kaotiske med mange mennesker og hyling fra flere hold. Vi - dvs. Hildegunn, forloveden, Jarlfrid, Turid og meg selv - ble stående og bivåne oppstyret en stund før vi fant ut at vi ikke ville være ute på byen lenger så lenge det bare var slåssing og elendighet rundt ethvert hjørne. Hva som egentlig hadde skjedd fikk jeg aldri helt taket på, men det så ut som noen var skadet.

Da vi passerte Løkkeveien var det bråk også der med en gjeng yngre utlendinger som sto og ropte til noen menn på den andre siden av veien. Skal si det foregår når det inntas alkohol! Vel hjemme i villaen konsumerte vi svart kaffe og brunt brennevin så det ble bare elendighet ut av det. Det endte med at Hildegunn måtte spy i kjøkkenvasken. Oppstyret vekket også mor, som lusket arg inn på kjøkkenet for å se hva som foregikk. Da hun sa hvem som sto bøyd over vasken ristet hun bare på hodet og gikk inn på kammerset igjen. Nu ble jeg lei av tøyset, bestilte drosjer til damene og fikk til slutt ro i huset. Klokken var bare halv 5, så jeg ble sittende og drikke opp konjakkflasken før jeg la meg. I dag har jeg slike migrenesmerter at jeg angrer bittert på det heftige inntaket av brune saker. Verken paracet, ibux eller globoid har tatt smertene. Nu forsøker jeg med et glass med eggelikør. Det er ille å bli så redusert dagen-derpå at man ikke orker annet enn å sitte og ligge i ro.

Mor er forresten fremdeles arg og kveste til meg da jeg var nede for å hente likøren tidligere. Jeg kveste tilbake og nu sitter vi altså i hver vår etasje og er irriterte på hverandre, men mest av alt lider jeg av smertefull fyllesyke. Huff og huff.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter