lørdag 9. februar 2008

Rapport fra nattens LLH-fest m.m.

God lørdag, ærede lesere av denne ringe dagbok!

Først må jeg komme med en meget trist bulletin. Den kjente skuespilleren Harald Heide-Steen jr. (68) lider av uhelbredelig lungekreft og har bare noen få måneder igjen å leve. Hans far, skuespilleren Harald Heide-Steen, var også 68 år da han avgikk ved døden, mens moren, Gerd, var 62. Sykdommen startet med det som lot til å være lungebetennelse, men i dagens aviser bekrefter han at elendigheten er fullstendig og komplett. Blomsterbukett med varm hilsen er bestilt.

Til tross for at folk vandrer hen - vi skal alle død - må man ikke glemme å leve, noe nattens ville herjinger var et tappert forsøk på. Vi startet i villaen omkring klokken åtte med sterke saker på bordet og flere slag av tobakk; både rød mikstur, camel, skråtobakk og snus. Jeg gjorde ende på de siste deciliterene med hjemmebrent fra dunken i kjelleren, men spedde på med brunt brennevin fra flasken til min skallede nabo. Frøken Hildegunn og hennes venninner, Elisabeth og Unni, delte en kasse pils seg i mellom. Naboen drakk altså brunt brennevin. Turid og Jarlfrid drakk forskjellige saker, både pils og rødvin, muligens også sterkere saker. Frøken Nina, en røff traktor-quinde med vestlandske røtter, nu dog bosatt et eller annet sted i Sverige, holdt seg til rom og cola. Skål for det! Vi var en festlig gjeng der vi satt og kastet innpå drikkevarene til musikken fra røffe kvinns ala Cowboy-Laila og Tina Turner. "GoldenEye" er og blir en slager i de røffere delene av lesbemiljøet. Nu skal det sies at jeg personlig ikke setter meg selv i den båsen hvor de røffeste vanker, men vi begynner vel å nærme oss efterhvert som sammenkomstene i villaen blir villere og villere fra gang til gang.

Disse quindene Hildegunn dro med seg i hus var hyggelige og utadvente begge to. Denne Unni fortalte meg at hun pleide å beære diverse fester med sitt nærvær i tidligere tider, men at hun nu lever et noget mer roligere liv. Hvis jeg forsto henne rett så har hun vært med i styret til LLH en eller annen gang. Frøken Elisabeth arbeider som vikar-lærerinde på en barneskole i Sandnes og bor alene i en traurig blokkleilighet ved Gand. Dette får være presentasjon god nok. Vi fikk tak i to drosjer kort tid efter midnatt og ankom utenfor sjøhusene da klokken var mellom 00.15 og 00.30. Jeg hadde fått en skvett med konjakk på lommelerken av naboen, slik at jeg skulle slippe å kjøpe meg så meget vin og øl på utestedet, noe som var en lur idé. I døren satt en herremann rundt de 40 år, som Unni kunne fortelle meg at sitter i noe som kalles AU i LLH, for den som kjenner til dette "byråkratiske" miljøet. Sammen med han satt en noget yngre herremann, viss alder jeg vil anslå til midten av 20-årene. I tillegg sto det en meget myndig vaktmann der, som stemplet min giktbrudne hånd, før vi gikk inn og hengte av oss klærne i en garderobe.

Vel inne på festen kunne vi raskt konstatere at det var et noget diffust oppmøte denne gangen. Quindene på vår alder var så absolutt til stede, men de vene jentene, som det er verdt å kaste mer enn et blikk på, var i kraftig mindretall. Jeg observerte verken Bitten, Anki, Margaret eller Hildegunns bitre fiende i lokalet. Vi fant oss i alle fall et hyggelig bord inne i det største rommet, ikke så langt unna dansegulvet og bar nummer to. Jeg gjorde ende på innholdet i lommelerken allerede før klokken rundet ett og ble såpass ør av sakene at jeg måtte tilbringe 15-20 minutter ute på røykeværandaen efter innsatsen med en kopp svart kaffe i hånden. Det hjalp dog såpass meget at jeg atter ble klar til innsats og gikk og kjøpte meg et glass vin sammen med Hildegunn, som ville ha et glass med øl. Vi syns det var festlig at det ikke gikk an å skåle skikkelig fordi ølglasset var av plastikk. Skål for det! En innpåsliten herre, mest trolig langt opp i 50-årene, satte seg ved bordet ved siden av oss og begynte å egle seg innpå en flokk med flotte ungdommer der. Min skallede nabo kunne berette at denne herren var viden kjent i miljøet for sine våte og ubudne kyss samt for sin evne til å legge ut om sine fantastiske geskjefter. Nu i efterkant undrer jeg på om dette kan være den samme herren som "Oldboy1944" har slitt med på Sting, jmf. et dagboksnotat fra 2006/07. Tiden vil vise.

På et eller annet stadium av natten kom jeg i snakks med en feiende flott, dog noget feminin ungdom rundt de 18-20 år som lurte på om jeg var Elvira55. Jeg innrømmet sannheten og ble stående å konversere såpass lenge med denne hyggelige ungdommen at jeg til slutt ga han en 50-lapp og ba han kjøpe seg et glass med alkohol mot at han snakket varmt om meg til alle quindene og ungjentene han måtte påtreffe i løpet av aftenen. Jentene humret godt da jeg berettet om opplegget ved ankomsten til bordet igjen.

Hvis det pleier å vanke omkring 200 personer på en typisk LLH-fest, som en hyggelig student ved nabobordet kunne informere meg om, så vil jeg anslå at det kanskje var 140-150 personer til stede i natt. Det lot i alle fall til å være en aldri så smule labert efter mitt skjønn, men så lagde da heller ikke vi selv noe balluba i natt. Selv Hildegunn lot hengejurene forbli innenfor blusen. Skål for det! Klokken halv tre forsvant vi ut av lokalene - Hildegunn, Jarlfrid, Turid, min skallede nabo og Nina - med retning beste Eiganes. Utenfor sjøhusene hang det sikkert 10 desperate mannfolk over 35 år, som for lengst burde gått vel hjem til sitt og sine, men som åpenbart håpet på napp før den tid. Naboen humret godt fordi han observerte denne håpløse eldre herremannen bland de i den desperate gjengen. Vi var i hus før klokken tre i natt. Da fikk jeg satt over kaffen og stekte egg som nattmat til oss. Naboen spanderte konjakk på hele gjengen mens vi filosoferte over nattens kalas. Jeg ble atter ør i hodet når natten begynte å gå over til dag og måtte kaste innpå en mikstur av medisiner og væske, som jeg ei bør referere detaljert fra her og nu. I alle fall gikk vi hver til vårt rett før klokken passere syv i morges. Naboen hjalp meg med å rydde litt før han trakk seg ydmykt tilbake til ensomheten i nabo-villaen.

I dag sov jeg til klokken hadde passert 12, men da måtte jeg opp fordi det verket så ille i ryggen. Jeg har spist et knekkebrød med sild, tatt en globoid for hodepinen og drukket et glass med appelsinjuice nu i dag. Helsen begynner så smått å bli gjenvunnet, selv om jeg nok mest trolig kommer til å kjenne herjingene i skrotten til over kirketid i morgen. I aften skal mor og jeg, muligens til naboens hyggelige selskap, slappe av i stuen og se på den norske finalen i Grand Prix. Det skal i alle fall ikke stå alkohol på menyen, men det frister litt å lage en god kake til aftenen.

Ellers vil jeg gratulere fru Magnhild Meltveit Kleppa (59), som nu har skiftet standpunkt i sitt syn på homofili og som nu synes at en felles ekteskapslov er det eneste rette. Mon tro hva hennes snart 86-årige moder måtte mene om saken... Gode nyheter var det i alle fall nu såpass kort tid efter at jeg fikk høre om Heide-Steens triste skjebne.

En god dag bedes! Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter