mandag 10. mars 2008

Rapport fra helgen, dog noget forsinket

God aften, uskolerete og skolerte!

Det har skjedd meget og mer enn meget siden sist jeg lot høre fra meg her i bloggen. Helgens festligheter ble så absolutt vellykket, på alle plan, og man har fått en god start på den nye uken. Jeg hadde æren av å stifte et nytt og høyst vellykket bekjentskap i helgen, nettopp derfor har man ikke hatt tid til å prioritere de små notater fra dagliglivet før nu. Jeg koser meg med svart kaffe og rød mikstur til skriveriene nu - det gir meg utrolig nok energi - men man får vel starte med begynnelsen for å få den rette kronologien i referatet fra helgen.

Det hele startet med kalaset nede hos frøken Hildegunn i leiligeten hennes i Saxemarken, eller Saxamarkå, som hun selv kaller det middelmådige strøket. Klokken var nesten kvart over åtte da jeg ankom, som den fjerde av gjestene, hvorav de fleste var quinder i den virile alderen. Gjestelisten, forutenom vertinnen selv, så sådan ut:
- Frøken Toril Zachariassen, lærerinde, Eiganes
- Frøken Jarlfrid Kvam, kantinemedarbeider, Storhaug
- Frøken Turid Nilsen, hjemmeværende, Sandnes
- Herr Bitten Klaape, uvisst, Sandnes
- Frøken Anki Aunesen, blomsterhandler, Kvernevik
- Herr Simon Helleland, uvisst, Gausel
- Frøken Linda Marie Ertvaag, lærerinde, Nærbø
- Frøken Elisabeth Søyland, uvisst, Hundvåg
- Frøken Margaret Holter, pensjonist, Lørenskog

Et kalas med 10 personer er akkurat passe stort, synes jeg, så det lå an til en vellykket aften allerede fra starten av. Vertinnen og Jarlfrid, denne gangen også Bitten og Simon, holdt seg for det meste til pils; faktisk sto det to kasser med pils til alles disposisjon på kjøkkengulvet. Turid drakk ikke så meget, men nøt litt rusbrus samt noen små glass med godt blandet sprit. Anki, som er nesten like røff av natur som Turid, hadde med seg hvitvin og dansk bryggøl. Elisabeth hadde med seg genever, ypperlig nederlandsk brennevin av edleste sort, mens Linda Marie og Margaret, niese og moster, drakk rødvin. Jeg blandet, som seg hør og bør, sterkere saker i kaffekoppene mine, denne gangen for det meste vodka fra polet, da jeg dessverre for øyeblikket er tom for hjemmelagede godsaker. Jeg hadde også fått "låne" mellom en og to desiliter konjakk av min skallede nabo, som jeg hadde på lommelerken med tanke på diverse eventualiteter. Vertinnen hadde sørget for å få i hus et stort antall cd-plater med varierende musikk. Jeg kan nevne Tina Turner, The Cowboy-girls, Lesbian Z, Abba, Morten Abel og Røyksopp.

Allerede før klokken hadde passert ni fikk jeg god kontakt med frøken Margaret Holter, Lindas tante fra utenfor Oslo. Denne Linda er forresten en venninne av Hildegunn og Jarlfrid, meget hyggelig, men ingen nær venninne av den lærde quinde. Det slo meg fort at jeg her hadde med en meget oppegående frøken å gjøre. Enten vi talte med hverandre om våre skrantende mødre, om den amerikanske president-valgkampen eller om europeisk litteratur, så viste frøken Holter en sjelden evne til innlevelse i temaet samt meget dyptgående kunnskaper. Jeg antok også at frøkenen var godt skolert, tippet både på lærerinde, bibliotekar, lege og universitets-quinde, og selv om jeg ikke traff helt blink, ble jeg ei sjokkert da hun fortalte meg at hun hadde vært jussprofessorinde og medforfatterinde av lærebøker innen juss frem til hun gikk av for aldersgrensen i 2005. Det skal også sies at jeg frem til dette nu kom frem, hadde anslått hennes alder til å være omkring 55 år, så man kan gjette hvor overrasket jeg ble da hun fortalte meg at hun var 69 år. Tenk å holde seg så godt i livets høst. Intet mindre enn fantastisk!

Selv ble jeg ikke kjempefull denne gangen, men der hvor jeg sviktet skal det med rette sies at Hildegunn og Jarlfrid laget show, og det til fulle. Vill herjing inne på kjøkkenet (tidvis lurte jeg selv på hva som foregikk der inne), dansing på stuebordet og på stuegulvet samt utprøving av diverse festlige parykker var bare noe av det jentene fant på, til latter fra oss andre. Anki og Turid utgjorde også en duo på sin måte der de satt i matchende skinnjakker, hårklipp og
og konverserte om røffe kvinnelige forbilder. Da det begynte å nærme seg midnatt fant Margaret og jeg ut at vi like gjerne kunne dra hjem til villaen som å beære de alltid like kjedelige sjøhusene med vårt nærvær, da kunne vi samtidig invitere over min skallede nabo, som dessverre ikke orket å reise ned til sentrum denne gangen, 100% grunnet podagraen han lider av. Alle var forøvrig invitert opp, men de andre valgt å reise ned til sentrum for å se om det foregikk noe som var verdt å få med seg på LLH-festen.

Vel hjemme i villaen fikk Margaret og jeg god tid til å nyte stillheten og den dannede konversasjon samt til å spille "geni", et brettspill vi begge har sansen for. Naboen tok ikke telefonen - dagen derpå fikk jeg vite at han lå og sov - således ble det til at vi aldrende quindene utgjorde festen alene i villaens ringe stue, dog avbrutt av Jarlfrid og Turid i halv tre-tiden, for da var de lei av festen og hadde funnet seg en ledig drosje, som villig kjørte de opp til Eiganes. Da jeg spurte efter vorspielets vertinne fikk jeg bare et lurt smil fra Jarlfrid, et smil som sa mer enn 1000 ord. Maken til viril quinde skal man lete lenge efter. Margaret bestilte drosje ned til hotellet i sentrum rundt klokken 4, mens vi andre ble sittende oppe en halvtime til før jeg ble så sliten at jeg ydmykt ba jentene om å dra seg ut av villaen og det snarest. Jeg gikk på internett en stund før jeg omsider fant roen og la meg til rette i dobbeltsengen. Neste morgen, dvs. formiddag, sto jeg opp klokken elleve og var slett ikke så verst i formen, heldigvis.

Utpå aftenen lørdag kom Margaret på middag i villaen og fikk æren av å hilse på min gamle mor. Vi hadde det meget hyggelig noen timer og naboen kom også innom for å spandere konjakk på oss i 20-tiden. Forøvrig ble det roligere forhold den aftenen enn den foregående, med kaker og kaffe foran fjernsynet. Margaret forlot villaen omkring halv 10, men vi utvekslet telefonnummer, så nu blir det spennende å se om vi kommer til å holde kontakten med hverandre fremover, eller om det blir stopp i kontakten. For å avkrefte evt. stygge tanker ved roten så kan jeg informere mine lesere om at det ikke er noget på gang mellom oss, men gode og fantastiske venninner kan man skjønt aldri få nok av. Jeg hadde Hildegunn på tråden i går for å få heftig sladder fra sjøhusene, men i følge henne hadde det ikke foregått noe spennende der. Ingen hadde havnet i håndgemeng, ingen hadde blitt kastet ut og ingen hadde råklint eller utført gjensidig jurmassasje på dansegulvet. Hennes fiende nummer en hadde hun heller ikke observert, dessuten savnet hun flere kjente fjes fra miljøet. Det hun merket seg mest var at det var fullt av ungdommer under 30 år, og en av disse, en 28-årig noget frodig jente fra Jæren, hadde havnet i garnet til Hildegunn allerede rundt halv to, så det forklarte hvorfor hun uteble fra nashspielet i villaen.

Jeg må beklage ovenfor Oldboy1944 og andre som håpet på et godt refaret fra LLH-festen, men denne gangen skjedde det andre hyggelige ting som gjorde at jeg bortprioriterte mitt nærvær der nede ved kaien. Ellers har jeg fått flere forespørsler om å gjengi mitt lille innlegg fra fredagens "Rogaland avis" og her kommer det: "Skjenketider: Som kulturhovedstad blir det idioti, intet mindre, å skulle tvinge byens utesteder til å stenge tidlig bare på grunn av helgeuro i sentrum. Bruk heller mer penger på ordenspoliti. Tro meg, uroen vil bare forflytte seg og man vil vel ikke ha tilbake Tjensvoll-gjengen? La oss som vil få ha det gøy og nyte utelivets gleder! Elvira55". Dessverre kom ikke Rogalands avis på døren i dag, noe jeg har klaget på, men i morgen skulle både dagens og morgendagens utgave ankomme, lovet fruen i telefonen. Jeg er spendt på tilsvar og hvorvidt det kommer til å bli verdt å skulle skrive tilbake til vedkommende igjen. Det er gøy å si sin mening i avisen.

Om søndagen er det intet og atter intet å berette.

I dag har jeg atter undervist som seg hør og bør på de mandager hvor helsen holder. Selv om jeg er sprek er det andre som er syke, to kolleger i dag, for å være nøyaktig. Skolens ledelse med rektor, undervisningsinspektør og rådgiver sliter for å få kabalen til å gå opp og i morgen
blir det neppe bedre da både rektor og inspektør skal i møte med kommunen og andre skoleledere fra 08.00 til 12.00. Jeg har skrevet meg opp på en vikartime i morgen, men noe mer enn det orker jeg ikke uansett hvor meget de kommer til å mase. Det er for tiden på det nærmeste håpløst å få tak i vikarer pga. arbeidsmarkedet samt det faktum at lærerskolestudenter blir stadig latere og latere og snart aldri orker å ta noen krise-vikartimer ved Stavanger-skolene lenger. Det hele er på grensen til det skammelige. Blir det ikke bedre utover i uken kommer jeg til å anmode frøken Hildegunn om å møte på post. Det er bedre med en uskolert quinde bak kateteret enn ingen person der i det hele tatt.

En god aften bedes eder alle! Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter