søndag 2. mars 2008

Ville tilstander på byen i natt

God søndag, kirkefolk og andre!

Man klarte å rote seg ned til byen i natt, til tross for store planer om en rolig aften i villaen, og i byen ble man meget full. Skål for det! Aftenen startet rolig med naboen, mor og meg som satt og så på "Borettslaget" og "Klassefesten" på Nrk med kaker, kaffe samt litt konjakk på bordet. Mot slutten av det siste programmet ringte det på døren og der sto frøken Hildegunn i døråpningen med sin venninne, finske Anna-Lisa, som hun hadde møtt under et lesbetreff i Oslo i fjor sommer. Hildegunn hadde med seg 12 øl, mens Anna-Lisa bare hadde med seg noen få bokser med pils. Mor overrasket meg med å bli sittende en halvtimes tid med oss før hun trakk seg tilbake til sine indre gemakker på kammerset bak kjøkkenet. Jeg ønsket henne en god natts søvn og bedyret om husfred.

Det var nu galskapen begynte, med et inntak av sterkere saker få har sett maken til. Tidligere på dagen hadde min skallede, snart 63-årige nabo vært på kjøpesenteret ved siden av
byens postkontor og handlet hammer-vodka til meg, og det var denne jeg blandet oppi kaffen i går aften for å oppnå en festlig sinnsstemning. Anna-Lisa viste seg å være en knallkjekk dame, til tross for sin finske bakgrunn. Hun fortalte meg at hun var i Norge for å oppleve landet noen uker nu og at hun til vanlig studerer til å bli lærerinde der borte i Finland. På spørsmål om hennes fødselsår fikk jeg oppgitt 1967, men hun kunne like gjerne vært 70-talls-modell, i alle fall hadde hun ikke en eneste rynke i ansiktet, noe som er noget utypisk for lesbiske quinder, som jo meget ofte lever røffe liv og blir fort herjede i ansiktet. Jeg tok noen bilder av oss i går også, så jeg kan titte på Anna-Lisa også efter hun forlater vår kolde by. Medregnet min skallede lektor-nabo var vi nok skole-folk til å kunne drive en hel skole i går med Anna-Lisa som vordende lærerinde, mor som pensjonert lærerinde og jeg som norsk- og heimkunnskapslærerinde. Stakkars Hildegunn, hun må jo ha følt seg som den udannede quinden i dette ellers så dannede og skolerte selskap.

Klokken 24 begynte jeg å herje og ringe efter drosje, men måtte vente i 15-20 minutter før jeg i det hele tatt kom igjennom på telefonen. Da fikk jeg beskjed om at vi ville få en drosje innen en halvtimes tid, så jeg fylte opp igjen kaffekoppen og tok det for gitt at vi hadde god tid, men allerede 3-4 minutter (max 5) senere ankom faktisk drosjen og selskapet kunne bevege seg i retning sentrum. Noe annet enn bytur var ikke aktuelt i natt i min tilstand. Jeg var rett og slett full som en lerke... Jeg våste og snakket med den stakkars drosje-mannen så han sikkert ble grundig lei av hele følget. Vi beordret herren til å sette oss av ved minibanken rett nedenfor Sting og akkurat i det vi gikk ut av drosjen begynte det å hagle så man nesten gikk over ende. Vi ble stående en stund i kø ved mini-banken, men kom vel innenfor dørene på Sting omkring klokken kvart på ett.

Lokalene var relativt tomme da vi ankom. Det satt noen herrer her og der i begge avdelinger, men jeg anslår at det sikkert bare var 30% av sitteplassene som var beslaglagt på det tidspunktet. Dog er det aldri så galt at det ei er godt for noget. Med mindre folk i lokalet blir det også mindre kø ved baren og jeg var ikke sen om å kjøpe meg et hvitvinsglass for 95 kroner. Dette glasset var konsumert innen halvtimen var omme, så jeg måtte kjøpe meg et nytt et og nu ba jeg jentene i baren fylle det opp for 150 kroner, og da ble glasset helt stappfullt. Omtrent samtidig som jeg gikk til baren for å handle for annen gang begynte lesbiske quinder, homofile menn og unggutter og innta Sting i store mengder. Innen klokken var to var det ikke en eneste sitteplass igjen å oppdrive. Vi satt i den enden som vender mot Valbergtårnet. Vi ble sittende ved siden av noen herrer vi har hatt noget med å gjøre før, blant annet en viss Kristian i 20-årene, en viss Steffen og en viss Tommy. De er hyggelige som få, men røyker så meget av de røffere saker at jeg har en mistanke om at det må påvirke potensen, men dem om det. Vi konverserte også med en herr Arne Morten, som ut i fra dialekten å dømme må ha hatt aner fra Sogn og Fjordane.

Den siste halvtime vi beæret Sting med vårt nærvær fikk vi æren av å dele bord med en viril, lebisk skinnjakke-quinde i 40-årene. Hun het Heidi og fortalte at hun hadde vært på fest med noen andre lesber, men at disse ikke hadde orket å slå følge med henne ut. Denne Heidi visste faktisk ikke hvem jeg var fra før av - bank i bordet(!) - men hun hadde påtruffet frøken Hildegunn ved noen få anledninger tidligere. Hildegunns fiende nummer en dukket også opp, dog ganske så sent på natten, men det kom heldigvis aldri til noen konfrontasjon mellom motpolene og Heidi fortalte meg (når Hildegunn var på toalettet) at denne quinden faktisk egentlig er meget hyggelig og en bekjent av Heidi. Anna-Lisa og Heidi fikk også god kontakt, så jeg inviterte like så godt med meg begge to på nashspiel i villaen. På vei ut av lokalene, nærmere bestemt på trammen, påtraff vi også Bitten, som hadde holdt til på Cafe del Mar frem til de stengte, således ble det et ganske så heftig nashspiel i villaen med frøken Hildegunn, Anna-Lisa, min skallede nabo, Heidi, Bitten og meg selv. Dessverre hadde jeg ikke så meget hammer-vodka igjen å by på, men jeg kokte opp en liter med kaffe og naboen bydde velvillig på en støyt med konjakk.

Det ble nu noen meget vellykkede timer. På et eller annet stadium av morgenkvisten ble Heidi sittende på fanget mitt i den ene enden av sofaen, til stor glede for meg og til humring fra min skallede nabo. Frøken Hildegunn kastet blusen og annonserte høylydt at hun var klar for jurmassasje. Til min meget store overraskelse viste det seg at en noget bedugget, dog ikke full, Anna-Lisa slo til på tilbudet og utførte de merkeligste håndbevegelser der borte i sofaen. "Get a room", lo Heidi mens hun fremdeles satt på fanget mitt, men noe rom ble det ikke på de virile. Jeg forsto at Heidi også var viril, men man kan rett og slett ikke kaste stakken bare fordi en viril quinde sender visse signaler om at noget kunne skjedd, så udannet er jeg ei. Efter den noget spesielle massasjen lot til å være over gikk det over i klining og kyssing der borte i sofaen. Bitten satt for seg selv i den andre enden av stuen og kjederøyket. Heidi og jeg gikk efterhvert bort til han og rullet oss noen sigaretter fra min pakke med rød mikstur vi også. Bitten holdt seg til ferdig-Prince.

Det var også Bitten som først forlot villaen, omkring klokken 6 i morges. Noget senere, kanskje efter en knapp times tid, forsvant Hildegunn og Anna-Lisa omsider ut døren, dog uten å ha bestilt seg en drosje, så vidt jeg hadde fått med meg. Efter at naboen så ruslet hjemover etter en stund ble Heidi og jeg sittende å konversere dannet i sofaen. Vi snakket om alt fra familieforholdene våre, via byens uteliv til hvem som er de kuleste lesbene i miljøet for tiden. Jeg hadde ikke lyst på besøk i dobbeltsengen, noget Heidi sikkert forsto til slutt, for hun sa til meg at hun måtte rusle hjemover til leiligheten da klokken vart litt over åtte. Å ha gjester til klokken er over åtte på morgenkvisten er en sjeldenhet i seg selv. Hun hjalp meg forresten med å rydde litt før hun gikk. Skål for det!

I dag vies hele dagen til rekonvalesens, slik at jeg skal bli klar for en hård arbeidsuke i lærergjerningen. Jeg skal koke tomatsuppe til middag nu. Førøvrig bedes en god aften til eder alle. Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter