lørdag 19. april 2008

10 grader og sol i Stavanger

God lørdag, ærede lesere!

Det gleder meg at stadig flere beærer dagboken med en titt fra tid til annen for å få med seg siste nytt fra Eiganes, skoleverkets hendelser og de mange referater fra helgenes festligheter. Det er hyggelig at ens skriverier blir lest. Mor og jeg har forøvrig kost oss i hagen i dag i det som er årets hittil varmeste og flotteste dag med 10 grader i skyggen og meget behagelige forhold i solveggen med svart kaffe i koppen. Dessverre begynte det å blåse så vidt nu i 17-tiden, så vi trakk inn for å få i oss litt mat. Jeg stekte karbonader med egg til, som vi spiste med hver vår brødskive til samt gul saft i glasset. Nu sitter jeg med litt sterke saker i en kopp her mens jeg refererer fra siste døgns mindre hendelser.

Til min store overraskelse fikk jeg svar på e-posten fra Edna Parkers oldebarn i dag. Jeg ba så ydmykt herren om å sende meg noen biografiske opplysninger om Edna og hennes nærmeste slekt, og det gjorde han med største glede, som han skrev. Jeg tror nok familien virkelig nyter publisiteten rundt den gamle quinden nu. I følge mr. Curnutt, som han heter, har hele 9 forskjellige medier vært i kontakt med slekten denne uken nu mot Ednas 115-års dag i morgen. Han kunne bl.a. berette at Edna med stor glede bivånte at familien slapp 115 ballonger opp i luften i går eftermiddag, mens hun satt pent antrukket i en rullestol og smilte storførnøyd med store deler av slekten samlet. Selve kalaset skal visstnok gå av stabelen i morgen, på selve dagen, men også i dag skulle det være et opplegg hvor meget presse skulle få lov til å delta.

Mr. Curnutt, som selv er i 40-årene og arbeider som professor i engelsk litteratur, ga meg følgende opplysninger om oldemorens slekt. Hun skal ha hatt to søstre, som ble 88 og 99 samt en bror, som ble 79. Hun giftet seg allerede i 1911 og ble enke i 1939 da ektemannen døde av hjerteinfarkt, 54 år gammel. Hun hadde to sønner, Clifford (1913-1998) og Earl jr. (1919-1985), og bodde sammen med den eldste av de i noen måneder i 1993 før hun havnet på sykehjemmet efter å ha blitt liggende ute i snøen og kave en stund mens sønnen og svigerdatteren var ute et ærend. Det er ganske typisk at gamle mennesker finner på slike stunt når de blir overlatt til seg selv for et par timers tid. Det var på hengende håret at hun overlevde den gangen (100 år gammel) og fikk varige frostskader i noen av fingertuppene. Hennes eldste barnebarn, Barbara, er 67 år gammel, mens det eldste oldebarnet er 46 år. Fremdeles lever også svigerdatteren Dorothy Parker, enken efter Clifford, som er 90 år. I følge mr. Curnutt lider dog Ednas svigerdatter nu av en form for Alzheimers som gjør at hun tidvis glemmer tid og sted, men hun skal være bra nok til å delta i morgendagens hyllest av svigermoren, som er verdens eldste nålevende person. Bildet av Edna med svigerdatter og barnebarn tatt i anledning 114-års dagen i fjor er å finne på følgende internettadresse: http://proofs.wanderingbrook.com/p/
edna_parker_114th_birthday/007parker114th13

For min egen del er det godsakene i potetkjelleren som er anledningen til at jeg i aften har invitert til kalas. Alle de tre jentene samt naboen og en kamerat av han har meldt sin ankomst og vi starter klokken 20.30. Før den tid skal mor og jeg slappe av foran fjernsynet og få med oss nyhetene på Tv2 klokken 18.30 før Dagsrevyen begynner klokken 19.00. Jeg tror ikke det har skjedd det helt store det siste døgnet, men det skal visst storme litt rundt Åslaug Haga igjen, men den slags er vel som dagligdags å regne når man sitter som minister og styrer over all oljen i landet. Dessuten skal hun visst gå av som partileder for Sp til neste år og hun skal heller ikke ta gjenvalg som stortingsrepresentant fordi hun mener hun har sittet lenge nok, så da spiller det vel uansett mindre rolle om vinden løyer eller ei. Skål for det!

Det er ellers bestemt at mor og Anne-Grethe reiser til Holmestrand mandag for å delta i begravelsen til mors kusine Josefine på tirsdag formiddag. De skal visst overnatte hos Bente på Ellingsrudåsen og akter å reise tilbake til Stavanger igjen samme dag som begravelsen finner sted. Det er fint at Anne-Grethe tar seg tid til å følge mor i denne begravelsen. Josefine og hennes avdøde søster sto mor meget nær i hine hårde dager, så det var visst viktig for mor å få tatt et skikkelig farvel, efter hva jeg har skjønt.

Ydmykt, Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter