søndag 6. april 2008

Rapport fra helgen i Stavanger

God søndag, ærede lesere av min ringe dagbok, og signe været!

Fredagens drikkegilde i forkant av festlighetene nede ved kaien foregikk for min del i en heller tarvelig blokkleilighet i Kvernevik, hvor jeg var invitert gjennom Hildegunn for å nyte det sterke med en gjeng quinder og unge jenter. Forutenom Hildegunn, vertinnen og meg selv, var det 7 andre der, i alderen 19 til 29. Turid kunne ikke komme denne gangen, grunnet helseproblemer, mens Jarlfrid ville gå rett på festen fra sitt eget hus på Storhaug, hvor hun først skulle hygge seg sammen med en venninne fra Oslo. Vorspielet var sånn passe vellykket, i grunnen burde man vel ikke klage for det var nok å se på for en giktbrudden lesbe i livets høst, men tre av jentene var avholdsdamer og en fjerde var stillferdig av natur, så det tok ikke 100% av kan man si, dessuten følte jeg at et par av gjestene hos Anki syns vi ikke passet inn i selskapet. Hildegunn lot seg ei affektere og prøvde seg på et par av jentene fra første stund, dog uten å få det helt til.

Vi ankom sjøhusene via en buss fra Kvernevik omkring klokken halv ett og da var det som seg hør og bør god gang der nede. Hildegunn og jeg påtraff ganske snart Jarlfrid og hennes bekjentskap fra Oslo, men min skallede nabo dukket, til min store sorg, aldri opp. Mest trolig var det foten som streiket igjen. Jeg konverserte med et par bekjente der nede, sto også noen minutter på røykeverandaen og nøt en rød mikstur og ellers kikket på de mange damer som trasket rundt. Hildegunn og jeg hadde bare vært der nede en knapp time da Hildegunn plutselig og uten forutgående varsel spydde på gulvet i den kroken, som er til venste for baren; heldigvis var det bare et fåtall quinder i det området som oppfattet elendigheten, og mannskaper fra baren ankom nærmest sporenstreks, trolig efter å ha blitt informert av Anki, som akkurat da sto i kø ved baren. Det var stort sett alkohol som kom opp igjen, men ekkelt er det uansett. Hildegunn ble lei seg efter å ha ødelagt festen, som hun sa, men jeg forsikret henne om at nesten ingen hadde fått med seg det lille uhellet. Dog valgte jeg å følge henne bort til torget, hvor hun var så heldig å få tak i en drosje, som akkurat kom kjørende forbi uten passasjerer. Selv ble jeg for en stakket stund usikker på om hvorvidt jeg skulle gå tilbake efter å ha fått sendt henne hjemover, men klokken på armen viste 01.31, så jeg bestemte meg efterhvert får å kjøpe med meg litt nattmat og vandre stille hjemover igjen. Jeg rakk å kjøpe meg en kopp kaffe samt to glass vin på sjøhusene, men følte meg likevel i knallform på veien hjem.

Vel hjemme i nabolaget sjekket jeg forholdene hos naboen, men der var det mørkt, derfor skjønte jeg at han måtte ha funnet ensomheten og roen i sengen. Det ble en rar time fremover nu frem til jeg fant sengen litt før klokken tre. Jeg satt og hørte på litt musikk på lavt volum, tok meg et knekkebrød med sild, litt kaffe og en slurk av noe brennevin (gin, tror jeg), som sto igjen i en cola-flaske fra en eller annen helg nylig og gikk en snartur på internett. Jeg vurderte lenge om jeg skulle prøve å ringe til Jarlfrid, men jeg fant ut at det var liten vits i det også siden jeg efterhvert begynte å bli ganske så døsen. Det ble altså en roligere aften på meg enn jeg hadde håpet på, men så ble da også lørdagen noget lettere enn den pleier dagen-derpå. Lørdagen var i grunnen rolig og fredelig, på grensen til det kjedsommelige. Jeg handlet på Prix og gikk meg en liten spasertur på eftermiddagen. Mor og jeg satt i grunnen foran fjernsynet fra klokken nærmet seg 18 og til vi gikk og la oss. Mor gikk først, mens jeg gikk rundt midnatt efter å ha prøvd å få liv i naboen uten å lykkes.

I dag hadde jeg naboen på lunsj (for meg var det frukosten, faktisk) klokken halv ett. Mor og jeg disket opp med grovt brød, loff, juice, lett-melk, kokt skinke, syltetøy, tubeost, reker og hvitost. Noget senere ble det naturligvis kaffe og kaker å få. Jeg serverte kringlestykker og sjokoladekjeks. Da vi ble alene igjen tok jeg frem støvsugeren og støvsugde alle gulvene i første etasje, noe som absolutt trengtes. Dessuten gikk jeg ut med to poser søppel fra benken under vasken. Klokken 18.00 i aften deltok Tove Johs-Castell og jeg i en messe i St. Petri-kirken i sentrum, i regi av ÅK og med Hamar-biskopen som en av de talende. Efter messen, som varte en drøy times tid og var meget bra, skulle det visstnok være kirkekaffe, men Tove og jeg valgte å takke biskopen for laget med en håndhilsen og gikk i stedet til Sting, hvor vi ble sittende en times tid og nyte en kopp kaffe med hver vår kake til. Jeg observerte forresten domprosten blant de mange tilhørere i kirken. På Sting så jeg ingen kjentsfolk, selv om jeg så flere personer jeg kunne veddet min morfars gravstein på at var skeive. Akk ja, hyggelig var det nu å komme seg ut en tur mot slutten av helgen.

Prins Philip av Storbritannia, dronningens ektefelle gjennom 60 år, som er 86 år, er innlagt på sykehus i London med lungebetennelse og bronkitt, opplyste Buckingham Palace i går. Tilstanden kan være livstruende for en person over 75 år, men det er en kjent sak at prinsen i alle år (med unntak av et tidvis hanglende hjerte) har hatt en robust helse. Dog var det ingen av prinsens søsken, foreldre eller besteforeldre som ble over 87 år (Mormoren og den ene søsteren ble 87). Hans far ble bare 62 og moren, som gikk bort i 1969, ble 84. Hele riket holder nu pusten og jeg med.

Nu er det straks tid for å se inn til mor på kammerset. Hun gikk nettopp og la seg efter å ha vært ganske så sliten i aften. Håper for all del at hun ikke brygger på noe. Selv skal jeg prøve å komme meg til sengs før midnatt.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter