onsdag 2. desember 2009

Rapport fra dagens norskundervisning

God aften, godtfolk!

I dag avsluttet den lærde quinde temaet nasjonalromantikken, efter å ha undervist om temaet i halvannen uke nu. Jeg avholdt såkalt skriftlig-muntlig prøve i temaet, som betyr en skriftlig prøve i temaet nasjonalromantikken, som skal telle på karakteren man får i norsk muntlig. Jeg avholder alltid to slike prøver i hver norskklasse hvert semester fordi man ikke har tid til så meget muntlig arbeide i klassen samt fordi de elevene, som sliter med å åpne seg i klassen, også skal få en sjanse til å få en grei karakter. Følgende 4 spørsmål skulle besvares på prøven: 1) a) Hvilken litterær periode var dominerende i Norge omkring år 1850? b) Hvilken litterær periode efterfulgte/var før denne perioden? 2) Hvilke forfattere dominerte på denne tiden) 3) Hva var forfatterene opptatt av å skrive om i årene rundt 1850? 4) Hvilken rolle hadde Asbjørnsen og Moe på 1800-tallet og hvorledes passer de inn i denne litterære perioden?

I den andre norskklassen delte jeg ut årets siste stiloppaver nu i dag - og de skal besvares på nynorsk. De fikk 4 forskjellige oppgaver, hvorav en skal besvares til onsdag i neste uke: 1) Skriv ein artikkel om nasjonalromantikken, kor dei mest aktive forfattarane og dei viktigaste kjenneteikna for perioda kjem fram. Prøv å få fram kva forfattarane var opptekne av då dei skreiv. 2) Analyser diktet "Tung tids tale" av Halldis Moren Vesaas frå 1945. 3) Skriv ei novelle om eit fritt tema. 4) Skriv eit eventyr, kor dei viktigaste kjenneteika i sjangeren kjem fram.

I hver av mine to norskklasser skal elevene få to karakterer hver i norsk, en i norsk skriftlig og en i norsk muntlig. Vi bruker karakterskalaen fra 1 til 6 for å vurdere elevene, der 1 er dårligste karakter og 6 er sterkeste karakter. Karakteren 0 blir ikke lenger benyttet og det tror jeg også gjelder den videregående skolen, hvis jeg husker rett. Jeg vet at man benytter bokstavkarakterer på universiteter og høyskoler nu til dags, en trend jeg håper ikke vil vederfares grunnskolen på lange tider ennu. Hvorfor vi skal "adoptere" alt amerikansk er for meg ganske uforståelig. I løpet av neste uke, evt. i begynnelsen av uken derefter, skal jeg ha satt karakterer på alle mine elever, inkludert heimkunnskapskarakterene. Vi skal ha karaktermøter en eller annen gang om ca to uker, så da må(!) karakterene være satt. Under disse møtene treffes alle de lærerene som har vært involvert i en klasse i løpet av det året for å sammenligne karakterer samt evt. justere opp eller ned. En elev med tre sterke 3-ere kan være så heldig å få en 4-er ut av det, men hvorledes dette blir skal altså diskuteres på overnevnte møte.

Vil også benytte dagens innlegg til å gratulere Hans Lundekvam fra Gaular i Sogn og Fjordane med vel overstått 105-års dag samt skuespiller Stein Grieg Halvorsen med vel overstått 100-års dag. Sistnevntes mor, som døde i 1957, var niese av Edvard Grieg. Hans gode helse stammer kanskje fra mormoren, som var 86 ved sin død i 1931.

I villaen går livet sin vante gang. Gårsdagens mange rapporter om dødsfall i familiene til tre av byens homofile og lesbiske har gjort at en del fjerne og nære bekjente av undertegnede må delta i begravelse denne uken. Selv føler jeg at jeg kjenner de rammede akkurat i grenseland for om man bør vise seg i kirken eller ei, så jeg velger ikke å gå i noen av begravelsene, men i aften skal jeg ordne med blomster til Anki, som er den jeg kjenner best. De to på Storhaug, som mistet henholdsvis mor og far i helgen, vet jeg i grunnen bare hvem er, selv om jeg fra tid til annen taler med quinden. I en alder av ca 50 og ca 44 kan man ikke annet regne med enn at ens kjære foreldre begynner å falle i fra. Det er livets gang, verken mer eller mindre. Det er faktisk få 62-åringer, har jeg oppdaget, som kan slå i bordet med å ha mor eller far i live. Nesten ingen av mine kolleger over 58 år har foreldre i livet lenger, med unntak av en 62-årig quinde med en 87-årig mor i live samt en 63-årig quinde med en 94-årig far i live. En eneste gang - på midten av 1990-tallet - opplevde jeg å ha en kollega, som ble 64 år og nesten pensjonist før faren gikk bort og da levde fremdeles moren. Tenk så fantastisk det må være å ha begge foreldrene i live til man selv kjenner gikten sette inn. Den nu 95 år gamle Lowell Carroll fra Iowa, USA, som siden 2006 har bodd på gamlehjem med sin hustru, opplevde å fylle 79 år før faren døde (100 år gammel) og 93 år før moren gikk bort (112 år gammel). Det må vel være på grensen til en slags verdensrekord, vil jeg tro.

Jeg skal skifte på sengene til mor og meg om få strakser. Jeg har også planer om å støvsuge her og der i aften samt å skifte lyspæren i gangen mellom trammen og kjøkkenet. Den gikk nemlig svart i morges, midt under stresset med å få ordnet seg klar slik at man skulle rekke å sitte på i naboens Saab til Tasta. Jeg rakk det, men måtte vente med å få skiftet lyspæren til nu i aften. Kanskje jeg også stikker bortom Prix for å levere en lotto-kupong senere.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter