mandag 7. desember 2009

Rolig helg samt litt av hvert

God aften, ærede lesere!

Selv om det ikke har skjedd meget siden sist jeg skrev her i bloggen er det nu engang på sin plass med et nytt innlegg igjen nu da vi har lagt helgen bak oss og begynt på en ny uke. Lørdagsaftenen ble akkurat like rolig som forventet. Naboen var innom en stund, men han satt ikke engang i to timer, det fordi han ikke var helt i slaget og ville tidlig til sengs. Således ble aftenen tilbrakt foran fjernsynet i stuen, delvis sammen med mor, men for det meste alene. Mor liker seg best på kjøkkenet eller inne på kammerset, hvor radioen, heklingen, blader og aviser utgjør en viktig del av hennes tilværelse, og hun sitter sjelden i stuen i mer enn en time av gangen, med unntak av de få gangene hun virkelig blir interessert i noe på fjernsynet. Mens naboen og mor satt sammen med meg i stuen - det må vel ha vært omkring klokken 20 - serverte jeg kaffe og kaker samt en eske med mokkabønner. Mokkabønner og kremtopper kjøpes det alltid inn 10 esker av før jul her i villaen fordi både mor, undertegnede, naboen og mine søstre elsker det. Da det var uinteressante programmer på fjernsynet leste jeg i en roman av Anne B. Ragde eller telefonerte for å høre hvorledes Hildegunn og Turid hadde det, men det ble dog mest fjernsynstitting. Turid satt hjemme med moren i Sandnes. Hildegunn hadde besøk av Jarlfrid og de hadde planer om en tur på byen, men jeg vet ikke hvorledes det gikk. Det skjedde faktisk ikke noe mer denne aftenen.

Det er rart ikke å kunne referere fra et eller annet drikkegilde eller fra hva som har foregått på Hot Open Mind etter denne helgen, men det gjorde godt for helsen å ta en hvilehelg nu før jul. Jeg var oppe allerede klokken 9 søndag formiddag og fikk ordnet med en real frukost til mor og meg. Denne søndagen skulle ikke mor i kirken heller, så det var nesten alt for lite som skjedde. Som regel er jo mor i kirken eller så sover i det minste jeg av meg nattens herjinger, noe som jo korter ned dagen, men i går fikk jeg plutselig så god tid. Heldigvis hadde jeg prins Bernhards begravelse fra desember 2004 på video og satte meg ned og så på den, selv om jeg sikkert har sett på det opptaket tre ganger før, om ikke 4-5. Det er rart hvorledes det går an å bli så fascinert av kongelige personer som det jeg er, men heller det enn å ha en unormal interesse for en av dagens popstjerner, som jo er falske vesener alle som en. De som har fulgt mine skriverier gjennom noen år husker sikkert de mange dramatiske beretningene fra prinsens sykdomsperiode i november 2004. For de uinnvidde var prins Bernhard far til dronning Beatrix av Nederland (71) og han døde av lungekreft, 93 år gammel.

Utpå eftermiddagen ble jeg grepet av fornuften og vasket både gulv og tak, tørket støv og banket tepper. Jeg herjet med det i nesten tre timer, men da ble jeg så utslitt at jeg måtte innse at resten nok måtte vente til denne uken. Vi ble dessuten rammet av en intens, dog kortvarig storm i går, et ganske merkelig fenomen i grunnen, men i følge min skallede nabo var det meldt om slikt et vær, så da så. Utpå aftenen telefonerte Bente med siste nytt fra østlandet og det mest interessante var at hun hadde talt noget med min datter forleden dag. Det har seg nemlig slik at jeg har en datter på 40 år, som har bodd i hovedstaden nu i mange år, men som dessverre ikke ønsker noe kontakt med meg. Hvorledes det har seg at hennes bitterhet stikker så dypt har jeg vanskeligheter med å forstå, men jeg tror hun har problemer med å takle måten jeg har valgt å leve mitt liv på. Hun mener jeg inntar alt for meget av det sterke og tror nok at jeg er alkoholiker, dessuten misliker hun at jeg ble lesbisk på mine gamle dager og vil så absolutt ikke høre på min side av saken. I enkelte perioder av sin oppvekst var det min mor og far hun bodde hos, men det var ikke fordi jeg oppførte meg som en dårlig mor, men av diverse andre årsaker, som jeg dog ikke skal komme inn på her og nu.

I det herrens år 2000 kulminerte vårt dårlige forhold gjennom en del år i en krangel uten sidestykke og det var siste gangen jeg så henne, men gjennom 1998 og 1999 var det også lite kontakt. At jeg i 1996 fikk ordnet det slik at hun kunne bo i sin oldemors leilighet i hovedstaden sammen med sitt barn - min mormor på 94 år hadde da fått sykehjemsplass - har hun visst glemt helt ut og de senere årene har jeg kun fått oppdateringer om hennes liv og levnet gjennom min søster Bente, som hun finner verdig til å ha kontakt med. Min søster Sissel i Oppland er også persona non grata, trolig fordi hun prøvde å blande seg inn som "fredsmekler" for omkring 10 år siden. Uansett, jeg husker alltid på mine to barnebarn når de har fødselsdager og til hver eneste jul, men jeg har ikke sett de siden de var små. Jeg håper jeg kan bli kjent med de to når de blir gamle nok til å tenke selv, men inntil videre er nok min datter sjefen på det området. Det min søster fortalte meg var i alle fall at de hadde talt sammen på gaten i forbindelse med at de begge var på julehandel og alt sto bra til. Datteren min arbeider forøvrig innenfor computer-bransjen.

Oppi all elendigheten finnes det dog en trøst. Min sønn og hans utkårede kommer til villaen for å tilbringe deler av julehøytiden her og det gjør også Sissel og Bente. Detaljene er dog fremdeles noget uklare. Snart skal også mors 90-års kalas holdes, så man kan bare glemme å ligge på latsiden. I løpet av få dager må jeg sette i gang med julebaksten og da jeg kom hjem fra lærergjerningen i dag fortsatte jeg med julevasken. I dag vasket jeg resten av stuen og snart står kjøkkenet for tur. Under forberedelsene til tre timers heimkunnskapsundervisning i morges oppdaget jeg at flere vesentlige ingredienser til dagens bakst manglet og ble ganske så stresset fordi klokken nærmet seg undervisningsstart. I all hast fikk jeg skolens inspektør til å steppe inn for meg de første 15 minuttene mens jeg raste av gårde i naboens Saab for å handle inn det som manglet, blant annet mel. Det som nok har skjedd er at en eller flere av mine kolleger har rotet med kokkesalens varelager under baksten til sist ukes juleball. Jeg visste at noen hadde bakt kaker til fredagens opplegg, men jeg visste ikke at de hadde brukt av de ingrediensene jeg skulle bruke i dag. Jeg ble ganske forbannet, men fikk roet meg ned såpass at jeg ikke røsket tak i verken den ene eller den andre under lunsjpausen, dessuten lovet inspektøren å informere om at det ikke er lov å ta noe som helst fra kokkesalen med mindre det erstattes rimelig radig. Slik en dramatikk i en aldrende quindes liv!

I morgen må jeg huske å bestille parafin til villaens parafintønne. Hvis det blir glemt kan det fort bli kaldt inne i stuen, hvor parafinkaminen er eneste varmekilde. Forøvrig må jeg nu avslutte for å få viet min dyrebare tid til de forberedelser jeg må få gjort unna i forkant av morgendagens undervisning.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter