mandag 18. januar 2010

Blåmandag, men bedre utpå dagen

Lesere!

Det er vel ingen andre enn undertegnede som drikker seg i slikt et uføre at man nesten ikke kommer seg på jobb på en vanlig mandag. Jeg fikk ikke sove før efter to i natt og var totalt ødelagt og meget trøtt da vekkerklokken ringte klokken 07.15 i morges. Det er godt man kan slutte av snart. Dog kom jeg meg på jobb(!) og fikk til og med forberedet meg i forkant av norsktimen, men jeg måtte skru klokken frem til 08.00 for å få litt ekstra søvn, noe som lot seg gjøre siden jeg heldigvis ikke hadde undervisning fra morgenen av i dag. Dette skoleåret er jeg heldig med en myk start hver mandag, noe som har gjort at jeg har hatt meget få sykedager mandagene dette skoleåret i forhold til enkelte år for noen år siden.

Jeg tok for meg bokanalyse nu i dag fordi vi nu er inne i siste uken av lesingen av romaner, som elevene begynte med for halvannen uke siden. De skal ikke bare lese hver sin roman, nemlig, men også analysere denne og så enten levere analysen inn til meg for retting og korrigering eller fremføre den muntlig for klassen og få karakter ut i fra fremføringen. Her bestemmer elevene selv hvilket alternativ de ønsker å benytte seg av, men karakteren kommer til å telle 1/4 av enten den skriftlige eller den muntlige karakteren. Her kan altså elevene selv presentere valgte roman på den måten de føler vil gi dem den beste karakteren. Er jeg ikke en snill lærerinde? Jeg tror jeg tar meg en slurk med salviete, som jeg ordnet meg en kopp med for helsens skyld nu mot aftenen.

Jeg var innom Prix og handlet inn matvarer for knappe 300 kroner efter lærergjerningen i eftermiddag. Der påtraff jeg unge Steffen, en av de yngste gjestene jeg har hatt på besøk i villaen i sene nattetimer i helgene. Som alltid kom han bort og sa hei med en gang han så mitt falmende åsyn og vi konverserte en stakket stund før vi begge måtte haste videre - hver til vårt. Jeg fikk høre noe meget trist av han, dessverre. En gutt i 20-årene, som het Kjetil, gikk bort i helgen og ut i fra Steffens beskrivelse av han er jeg ganske så sikker på at jeg har observert, muligens også hilst på han på Hot Open Mind, hvor han visstnok var innom fra tid til annen. Han visste ikke hva som har skjedd, men det er uansett trist når noen forlater denne verden mens de ennu er i livets vår. Det hadde vært så meget mer rettferdig om en av oss i livets høst måtte fare i stedet for. Dog, Herrens veier er uransakelige, som mor pleier å si.

På middagsmenyen sto det stekte potetbåter med ytrefilet til i dag. Jeg hakket selv opp og stekte potetene og serverte herligheten med stekt sopp og sennepssaus til. Jeg hadde ikke planlagt akkurat denne menyen, men bestemte meg da jeg kom over ytefileten til halv pris i butikken. I går ble det skrevet så meget om fredagens kalas at jeg glemte å nevne at vi hadde noe godt til middag da også, nemlig aspargessuppe. Den hadde vi brødskiver med kokt skinke og smør på til og det smakte fortreffelig, rett og slett. Snart skal jeg ta opp og tine et stykke med banankake fra fryseren slik at mor og jeg får noe godt til kaffen i aften. Til kaffen sent i eftermiddag ble det bare en sjokoladebit for mitt vedkommende.

Til slutt i dagens innlegg vil jeg få gratulere enkefru Julia Morrell fra New York, USA, med vel overstått 108-års dag den 15. januar. Quinden har en 87 år gammel sønn på et sykehjem i New Jersey, som hun daglig telefonerer med. Enke har hun vært siden 1957.

Vennlig hilsen Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter