fredag 12. februar 2010

Blodig slåsskamp og meget dramatikk

Lesere!

Nyheten om at Mona Hofland (80) er død ble gjort kjent på Nasjonalteaterets hjemmeside i går eftermiddag. Mona arbeidet som skuespillerinne i over 50 år, for det meste ved Nasjonalteateret, men også ved andre teatre samt i fjernsynet. Hun var kjent for å se ut som hun aldri løy når hun sto på scenen; det virket så ekte det hun fremførte og publikum lot seg begeistre hver eneste gang. På 90-tallet hadde hun en bærende rolle i tv-serien "De syv søstre" sammen med blant annet ektemannen Esben Skjønberg, som nu har blitt enkemann i en alder av 85 år. I det herrens år 1994 ble hun tildelt Per Aabels pris for sitt virke innen teaterkunsten. Skuespillerinnen som spilte "Tante Pose" var hennes svigermor. Selv var hun datter av Frantz William Hofland, som døde i 1970, og hans hustru Elna, som døde i 1996. Kondolansetelegram er avsendt.

Som man ser av overskriften ble det dramatiske tilstander på skolen hvor undertegnede har sitt virke nu i dag. Episoden inntraff allerede i det første friminuttet og selv hadde jeg akkurat samlet sammen bøkene mine samt noen papirer og sto og fiklet med nøklene utenfor klasseromsdøren, efter å ha avsluttet en time med norskundervisning. En mannlig kollega av meg kom ruslende inn i korridoren akkurat i det man registrerte uroligheter i motsatt ende av korridoren. Jeg hørte roping og høylytt banning, men fordi det var såpass mange elever i den enden av korridoren - omkring en 10-15 - så jeg ikke hva som skjedde eller hvem som var involvert med en gang, men min noget raskere kollega løp ganske fort bort for å roe ned tumultene, hva det nu enn var som foregikk... I løpet av noen få sekunder, dette mens jeg låste døren, eskalerte urolighetene og to kamphaner kom løpende i min retning mens den bakerste rev og slet i t-skjorten til han som løp først.

Noget sjokkert over denne ropingen og banningen ble jeg vitne til at den fremste eleven brått snudde seg rundt og slo til den andre eleven med en nesten full flaske med cola. Svar på tiltale kom brått i form av et realt balletak, men nu kom min kollega til og selv rev jeg også tak i t-skjorten på en av de i et forsøk på å skille de fra hverandre, noe min kollega klarte bedre enn meg. Mens min kollega sto og forlangte en forklaring av han som kastet flasken ble jeg og andre obs på at den eleven, som hadde blitt kastet flasken på, blødde meget nedover hele ansiktet. Han ble helt rød over store deler av ansiktet allerede innen det hadde gått 20 sekunder, et heller dramatisk syn, og nu bar det rett på lærerværelset for å få sett til skaden mens min kollega tok seg av den andre. Da vi hadde fått tørket av han det meste av blodet viste det seg at det var snakk om et kutt ved det venstre øyebrynet og at det neppe var så alvorlig som alt blodet skulle tilsi. Et kutt i det området fører ofte til meget blod, men det så ikke ut til å være behov for å sy eller at lege skulle titte på det. Jeg fikk hjelp av skolens rådgiver, som tilfeldigvis var i området, til å rense kuttet samt til å sette på et plaster, som heldigvis førte til at han sluttet å blø.

Både rådgiveren og jeg gjorde flere forsøk på å få en forklaring på hvorfor det ble slik spetakkel og hvorfor han andre hadde kastet flasken, men det var vrient å få noe godt svar ut av han. Dog hadde min kollega hatt bedre lykke med kamphane nummer to, som innrømmet at han kastet flasken fordi den andre hadde slått til han efter en krangel om noen småpenger. Her ender historien for min del, men de to ble tatt med inn til rektor for en prat og jeg regner med at det ble en eller annen form for reaksjon, i alle fall en myndig tiltale og en lekse om skikk og bruk, vil jeg tro. Slik en dramatikk, godtfolk, slik en dramatikk.

Selv brukte jeg det meste av dagen til å lage en norskprøve til neste uke samt å forberede tirsdagens seksjonsmøte. Fredager har jeg nemlig undervisning i første og siste time, men ingen undervisning i mellomtiden og således meget tid til rådighet for papirarbeid av diverse slag. Jeg hadde god kustus på mine to timer i klasserommet i dag og fikk undervist en hel del, men så fikk jeg da også min dose med bråk i første friminutt og det holdt for min del.

Mor og jeg hadde fiskeboller med hjemmelaget hvit saus, kokte poteter og raspede gulrøtter til middag klokken 16.15 i dag. Nu i aften var det meningen at min skallede nabo skulle komme på kaffe, men han telefonerte omkring klokken 18 og måtte melde avbud fordi han hadde problemer med magen. Således ligger det an til å bli en rolig aften for mor og meg, men kaffe og kringe blir det uansett. Kanskje en skvett med eggelikør ved siden av også.

På søndag faller både fastelavn, morsdagen og valentinsdagen. Fastelavn er egentlig ikke bare søndagen, men det er søndagen man feirer i Norge nu i dag. Egentlig tilhører også blåmandag og fetetirsdag til fastelavn, som er en tid hvor etegildet skulle stå i fokus før i tiden fordi askeonsdag var starten på fasten, som varte helt til påskeaften. Således er det viktig å kaste innpå mengder av fastelavnsboller denne helgen og meget fet mat i starten av uken, i alle fall hvis man har tenkt å faste frem til påske. Skål for det! Valentinsdagen er en amerikansk skikk til ære for kjærligheten og den man er glad i. Morsdagen er en dag hvor man skal hylle sine mødre, gjerne med svart kaffe og kringle på sengen tidlig på morgenen, dog skjer det neppe i villan nu i år siden undertegnede skal i kalas lørdagsaftenen. Dog er planen å servere mor boller med krem og kaffe utpå eftermiddagen søndag.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter