mandag 15. februar 2010

Rapport fra festlighetene hos Jarlfrid med påfølgende bytur

God blåmandag!

Dagens innlegg starter med lørdagens kalas hos Jarlfrid i forbindelse med bursdagen hennes. Min skallede nabo og undertegnede hadde avtalt å møte Hildegunn på domkirkeplassen for så å gå i følge de 10-15 minuttene til Jarlfrid, som bor midt oppe på Storhaug. Vi møttes omkring klokken 20 og ankom således kalaset rett før 20.15, en passende tid å ankomme på siden vi verken var de første eller de siste som ankom. Fra før av hadde Anki, Turid og en for meg hittil ukjent quinde ved navn Reidun ankommet. I løpet av den neste timen ankom også Heidi, Elisabeth og samt Jarlfrids fetter Torgrim. Således fikk også min skallede nabo en herremann å tale med denne gangen, til hans store glede.

Av min skallede nabo og meg fikk Jarlfrid en potteplante. Hildegunn ga henne en hel kasse med pils. Også Turid og Elisabeth ga bort alkohol, henholdsvis en flaske med hvitvin og en halvflaske med gin. Anki og Reidun husker jeg ikke hva ga bort siden de hadde gitt gavene før vi andre ankom, men av fetteren sin fortalte Jarlfrid at hun hadde fått et gavekort på 400 kroner ved en eller annet klesbutikk i sentrum. (Husker dog ikke hvilken.) Det var morsomt å se hvor forskjellige Jarlfrid og fetteren var. Han var jo ikke det minste røff og utagerende, mer mild og rolig i hele sin fremtoning og han fortalte at han arbeider som assistent ved Godeset skole sør i Stavanger kommune. Han begeistret både naboen og meg fordi han var så hyggelig å tale med også fortalte han at han driver og danser samba sammen med et quindemenneske fra Brasil. Morsomt.

Hildegunn hadde lovet å be Jarlfrid om å ha kaffe på lager til jeg ankom slik at jeg kunne fylle lommelerken til randen med sterkere saker og ta med, og da jeg ankom med lommelerken samt en skvett med eggelikør (i en nesten tom flaske) sto faktisk kaffetrakteren klar til å settes på, så det lå an til en fantastisk aften allerede ved ankomst. Det ble også et hyggelig kalas hvor de fleste ble ganske så beduggede og snakkesalige. Herren måtte vise frøken Hildegunn sine samba-kunster og nevnte virile quinde gjorde sitt tapreste forsøk på å herme efter de trinn han demonstrerte, dog med varierende hell og til latter fra oss i sofaen. Turid hadde med seg en ny bok med grove vitser, denne gangen en bok på engelsk med nye vitser, og hun sto for meget av aftenens underholdning - det skal med rette sies.

Denne vitsen var en av mine favoritter: The pretty teacher was concerned with one of her young students so she took him aside after class one day. "Little Johnny, why has your school work been so poor lately?" "I'm in love," replied Little Johnny. Holding back an urge to smile, the teacher asked, "With whom?" "With you!" he said. "But Little Johnny," said the teacher gently, "don't you see how silly that is? Sure I'd like a husband of my own someday... but I don't want a child."

"Oh, don't worry," said Little Johnny reassuringly, "I'll use a rubber!"

Da klokken begynte å nærme seg midnatt takket Elisabeth for seg og forlot kalaset til fordel for ensomheten i egen seng. Unnskyldningen for å forlate kalaset før tiden var at hun måtte relativt tidlig opp den påfølgende dag for å hjelpe sin mor med søndagsmiddagen, visstnok fordi halve slekten skulle komme på visitt. Det har seg nu engang slik at Elisabeth ofte avslutter når vi andre vil på byen, så jeg ble ikke akkurat overrasket, men voksne mennesker har jo rett til å bestemme om de vil være kjedelige eller ei selv, naturligvis. Vi andre ville på Hot Open Mind, hvor det også skulle være Valentins-opplegg, i følge Hildegunn. Jeg ble godt over middels bedugget før vi kom oss av gårde og var en stakket stund redd for at jeg kom til å bli såpass dårlig at jeg ikke orket å være i sentrum, men det smarte valget vi gjorde om å gå til byen for å få frisk luft samt at jeg tok noen svelger med vann før vi gikk, reddet natten! Det var stjerneklart og 2-3 minusgrader denne natten og nærmest vindstille, med andre ord perfekte forhold for å spasere til sentrum. Jarlfrid, Turid og naboen var vel de mest edruelige av oss; naboen fordi han drakk lite i frykt for et nytt podagra-anfall, Jarlfrid sikkert fordi hun som vertinne følte et visst ansvar for ikke å bli skandaløst full.

Da vi ankom byens skeive samlingssted tipper jeg klokken var et sted mellom 00.30 - 00.45. I alle fall hadde det allerede ankommet mange folk og det så ut til å være relativt likevekt mellom quinder og herremenn, muligens med knapp fordel i herrenes favør. Det kostet en 50-lapp å komme inn. I begynnelsen satt vi alle sammen i det innerste rommet, men efterhvert beveget folk litt på seg så det ble bare Turid, naboen og undertegnede som satt der inne og myste på folkelivet. En noget fortvilet quinde omkring de 40 år, som satt overfor oss, følte åpenbart at det sømmet seg å fortelle undertegnede sin livshistorie mens "venninnen", som også hadde sittet der, vandret litt rundt ellers i lokalet. Selv om jeg ikke lot som jeg fant det selv en smule interessant å høre på fikk jeg alt for meget informasjon om hennes oppvekst på Varhaug, hvor hardt det hadde vært å stå frem i voksen alder, at hun nu endelig hadde fått seg en venninne osv. At det går an å være så tragisk. Jeg måtte faktisk ta med meg de to andre ut i bakgården for å røyke for å slippe unna dette quindemennesket.

I bakgården talte vi blant annet med en ungdom ved navn Joachim, som lot til å være noget alene for øyeblikket, skjønt han hadde sikkert kamerater der inne et eller annet sted. Vi talte også med noen quinder samt en herremann, alle i 40-årene, som vi ikke kjente til. Jeg tror i grunnen de var heterofile eller litt nysgjerrige, men velkommen igjen skal de være. Da vi kom inn igjen var plassene våre tatt, men vi påtraff Jarlfrid og fetteren i nærheten av baren og slo oss ned med dem. Hildegunn observerte vi på dansegulvet og ved baren sto Hildegunns fiende nummer en i kø. Hva skjedde så, mon tro? Jeg var ganske så sikkert på at det kom til å bli en eller annen slags konfrontasjon utpå natten, men så vidt meg bekjent skjedde det intet og atter intet. Heldigvis, burde man kanskje si, men underholdningen de to kan skape på en god/dårlig dag er jo verdt en Oscar, så da så. Skål for det!

Mot slutten av oppholdet vårt fant vi oss et delvis ledig bord ved veggen inn mot danserommet og ble sittende og myse på de mange ungjentene som til stadighet kom og gikk forbi bordet vårt. Jarfrid forsvant efterhvert, det gjorde også Anki, men Hildegunn kom og satte seg ned ved oss innimellom all dansingen. Naboen observerte at flere av herrene på hans alder, som tidvis frekventerer stedet, glimret ved sitt fravær. De benyttet også ekstrabaren i det innerste rommet efterhvert, så det må jo ha vært en del folk der. Jeg var personlig ved den baren og kjøpte meg et glass med rødvin en halvtimes tid før vi forlot stedet. Da vi gikk hjemover var klokken omkring 02.30. Turid ville ta buss eller tog til Sandnes og Hildegunn ville være litt igjen på Hot Open Mind, men naboen ble med meg en tur til villaen for en prat samt noget nattmat, før også han takket for en hyggelig aften og natt og gikk hjem omkring klokken 03.30. Og således endte denne natten.

Frøken Turid telefonerte meg forøvrig rett før jeg skulle forfatte dagens innlegg med siste nytt. På den nye lesbiske baren i hovedstaden - tror den heter So - ble det slåsskamp mellom en traktorlesbe og en ung og feminin jente i begynnelsen av 20-års alderen denne helgen. Det skal visstnok ligge en sak om hendelsen på gaysir, i følge Turid, og der står det at denne traktorlesben laget kvalme med en eneste gang den feminine jenten ankom utestedet og mente at hun ikke var lesbisk nok fordi hun ikke gikk i skinnjakke, luktet reke og hadde lesbeklipp. Den feminine jenten hadde også med seg sin søster, som fikk beskjed fra tarktorlesben om å stille seg bakerst i dokøen fordi hun ikke var skeiv. Jeg blir irritert inni meg når jeg hører om slike hendelser. I løpet av mine snart 15 år som lesbisk quinde i Stavangers skeive miljø har jeg hatt mine møter med frekke lesbiske quinder selv også og blir harm som bare det(!) hver gang jeg hører at det fremdeles finnes slike ubehagelige vesener. For en del år siden - muligens omkring tusenårsskiftet - kom en venninne av Hildegunns fiende nummer en bort til meg på hotel Alstor og sa hun syns det var så modig gjort av meg å tørre og bevege meg blant folk i en stygg stakk og uten sminke. At det går an å være så frekk. Det er rett og slett skammelig, intet mindre!

Turid informerte meg også om at hun og Heidi har bestilt seg London-tur kommende helg med avreise torsdag eftermiddag og ankomst tilbake på søndag. Det kan fort bli en ensom helg for den lærde quinde for min skallede nabo skal nemlig også bort den helgen, dog bare fra lørdag til søndag. Målet for turen hans er hovedstaden, nærmere bestemt Hercules sauna. Han skal overnatte på et noget sentrumsnært hotel, men er ærlig om hva turen egentlig går ut på. Hvorfor ikke, sa jeg, da han fortalte meg dette i går. Han burde gjort det for lengst. Det er i alle fall ingen vits å vente med sauna-besøkene til potensproblemene har kommet for fullt. Selv har jeg ennu ingen planer for helgen, noe som jeg håper det blir en forandring på innen få dager har gått. Jeg får telefonere Hildegunn i morgen eller onsdag og høre hva hun har tenkt seg ut på fredag og/eller lørdag.

Min eneste undervisningstime gikk vel for seg i dag. I aften har forresten undertegnede tenkt seg en spasertur til Bjergstedparken for å se om det er sant at herremenn bedriver usømmelige aktiviteter der. Rett og slett bare for moro skyld samt for å få gått meg en tur. Det har nemlig min giktbrudne skrott så godt av.

En god uke bedes eder. Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter