søndag 28. februar 2010

Rapport fra kalas og uteliv samt dikt av Olaf Bull

God søndag!

I går aften fikk man besøk av de tre frøkener; Hildegunn, Jarlfrid og Turid samt min skallede nabo på 64 år, viss podagra for tiden volder han mindre besvær enn på lange tider. Da gjestene ankom trakk mor seg rolig tilbake til sine private gemakker fordi hun ikke har så særlig sansen for undertegnedes frivole venninne fra Saxemarken. En utagerende, viril og frodig lesbe i begynnelsen av 50-års alderen uten utdanning, ei heller med særlig dannelse, er ikke akkurat en person min 90 år gamle mor ønsker noget kontakt med. Jeg humrer nesten her jeg sitter når jeg tenker tilbake på enkelte episoder mellom mor og Hildegunn, som enten involverte munnhuggeri eller pinlige øyeblikk. En gang stormet Hildegunn inn på kammerset mens mor lå og sov fordi hun var så bedugget at hun tok feil av den døren og døren til gangen på motsatt side av kjøkkenet. Slik en galskap som tidvis vederfares Torfæusgaten. Hadde man skrevet ned alt man har opplevd siden man begynte å sette sine føtter innenfor det skeive miljøet, så tror jeg man hadde hatt en meget humoristisk roman fra virkeligheten, som neppe hadde unngått å få en eller annen slags utmerkelse.

Man spilte Tammy Wynette, Cowboy-Laila og Tina Turner for å nevne noen av de artistene man lot underholde oss i bakgrunnen i går aften. Det gikk for det meste i brennevin og pils, men jeg tok også frem siste rest av en flaske med eggelikør, som man klarte å gjøre kål på i godt samarbeid med Turid. Sistnevnte quinde hadde forøvrig på seg nye sko i går og var meget stolt av kjøpet, skjønt det var vel mer militær-støvler enn sko, men passende til en quinde som kjører en noget røff skinn-stil, synes jeg. Man komplimenterte kjøpet. Jarlfrid hadde også vært på handel denne uken og kunne vise frem både ny bukse (i dongeri-stil) og ny bluse. Man burde kanskje snart ta seg en tur for å fornye garderoben selv også. Jeg kjøper nesten aldri nye klær og har ganske mange stygge klesplagg liggende i diverse skuffer og skap. I går var jeg i alle fall staselig antrukket i rød-svart bluse, mørk stakk, lysebrun strømpebukse og sjal. Jeg hadde på meg et hjemmelaget halskjede også, som jeg fikk i gave av skolens formingslærerinde for noen år siden. Frøken Hildegunn gikk forøvrig i vid cordbukse, bluse og enkle, dog fine sko fra D N A.

Min skallede nabo ble for en gangs skyld på druen i går aften, trolig fordi han har vært i så god form denne uken at han tok sjansen på å kaste innpå noen flere glass med konjakk enn han vanligvis gjør. Honnør til de som kan drikke mengder med brunt brennevin, altså! Gjør jeg det må jeg sykemelde meg et par dager grunnet alkoholforgiftning, men blanke saker går ned som saft her i gården. Skål for det! Selv tok jeg det noget med ro i går på grunn av at jeg har hatt en redusert helsetilstand de siste dagene, men det skal sies (og bank i bordet for det!) at man er i meget bedre form i dag enn man var fredag og i går, så det er åpenbart at den hjemmebrenten og likøren man tok sjansen på å innta har rensket opp i min giktbrudne skrott. Turid var heller ikke spesielt bedugget, men Hildegunn og Jarlfrid både slarvet, svingte seg til musikken og klemte litt på hverandre i sofaen, noe jeg nok vil tilskrive alkoholen. Det er dog bare hyggelig med litt liv i villaen.

Tiden går alltid så fort i festlig lag, selv om man bare sitter og taler om de som ikke er tilstede, inntar sterkere saker, lytter til musikk og ellers gjør typiske feste-ting. Man ble enige om å gå til byen, denne gangen, i håp om at vi ikke skulle være så håpløst beduggede når vi ankom. Om det virket i tråd med intensjonen skal jeg ikke uttale meg bastant om, men det var i alle fall forferdelig glatt i gatene nedover mot sentrum. Dette hersens snø- og isværet, som later til å overleve en lærd quinde i livets bitre høst, har sendt mange på sykehuset den siste tiden. Min skallede nabo skled faktisk og havnet på baken akkurat i det vi hadde krysset Løkkeveien og skulle ned en kryss-gate, som er ganske bratt. Hildegunns latter da uhellet inntraff vekket sikkert siste rest av sovende folk i Vestre Platå-området. Vi kom oss vel ned til slutt og ble møtt av onkel politi på torget, som nok var i området for å se til at de ukentlige episodene i området Burger King - Garmann ikke skulle utarte seg til noe mer enn nødvendig. Det er betryggende å vite at de myndige herrer og en og annen maskulin quinde passer på oss når vi er påvirket av sterkere saker.

Klokken var vel omkring halv ett, muligens nærmere kvart på ett, da vi ankom Hot Open Mind og betalte våre 50 kroner hver. Man registrerte i forbifarten at Hugo, en av stedets to eiere, selv sto i baren. Ofte står han i døren og ønsker de mange gjester velkommen med et vått kyss, men de ble altså ikke noe kyss på min skallede nabo i natt. (Selv takker jeg alltid ydmykt nei når herremenn ønsker å kysse.) Vi fant oss et bord i det innerste rommet, skjønt det var jo ganske fullt der, men vi ble sittende der en stund, i alle fall. Ekstra-baren i det rommet var i full sving og betjent av en hyggelig ungdom ved navn Daniel, så vi slapp å gå langt da vi skulle kjøpe oss noe å drikke. Oldboys kamerat Øystein var ikke å se i dag, ei heller Over There, men de hadde vel sine gyldige grunner til fravær. Selv kjøpte jeg meg bare en kopp med kaffe samt et glass med øl under vårt halvannen times opphold i lokalet. Det var mange ungdommer av begge kjønn tilstede i natt. Usedvanlig mange ukjente fjes i forhold til det sedvanlige, men det er vel ikke en mer komplisert forklaring på det enn at en ny generasjon med skeive har blitt gamle nok til å stikke innom. Antageligvis var det en del heterofile blant klientellet i natt også. Den aldrende quinden i 60-års alderen var ikke på plass.

En person som dog var til stede - og det til gagns - var Hildegunns fiende nummer en. Det kom dessverre til et opptrinn mellom de to i bakgården, i følge Turid, som hadde den tvilsomme æren av å bivåne det sammen med noen andre. På grunn av det opptrinnet bestemte jeg at vi heller skulle gå ut å røyke på gaten i stedet for å gå i bakgården, hvor man kunne risikere både håndgemeng og det som verre var. Jeg mener å huske at man bare var ute to ganger, men jeg tror i alle fall Hildegunn lyttet til mitt bestemte råd om å oppføre seg og heller gå ut på gaten ved sug efter nikotin. Det er rett og slett ubehagelig å være i nærheten av Hildegunns fiende nummer en for man føler at man blir både uglesett og baksnakket fordi man er venninne med henne. Dessuten later det til at hun er sjef i et heller stort harem av quinder, så man kan fort havne i trøbbel om man ypper til bråk, tror jeg. Vi skiftet efterhvert sitteplass og ble sittende ved baren, dvs. Hildegunn og Jarlfrid kjørte sitt eget løp, men vi tre andre holdt sammen og koste oss stort.

Det var enkelte andre plageånder i lokalet også. En traktorlesbe omkring de 30 ville absolutt slåss og dultet borti nesten hvert eneste quindemenneske på dansegulvet i håp om å tirre opp til et sammenstøt. Jeg synes det er tragisk, rett og slett, at mennesker som har vært myndige siden det forrige årtusenet oppfører seg som hjernedøde apekatter. Man observerte også en bedugget herremann, som drev og kysset på gutter i 20-års alderen til den store gullmedaljen, selv om det var så alt for åpenbart at han ikke var invitert til den slags intime handlinger av ungdommene selv. På et eller annet stadium av natten vurderte naboen og irrettesette han, men naboens bekjentskap Glen (en herremann omkring de 60) rådet han til å la være fordi det var herrens 55-års dag, noe han visstnok også delte med de fleste der inne. Det er da ikke noe å skryte av at man fyller 55 år, men fremdeles synes det sømmer seg å plage ungdommen, da vel. Makan.

Hvem observerte man så ellers i lokalet? I alle fall talte man med Heidi, Janne og en venninne av en av de ved navn Nilsine, en særdeles røff og frodig quinde fra Harstad. Man husker også at man så Signe, Marlene og Elin ved dansegulvet. Man observerte i alle fall følgende herrer her og der: Morten, Martin, Frits, Kåre, Bjarne (forøvrig Hildegunns nabo), Eirik, Jan, Gøran og Bjørn. Jeg husker ikke navnet på flere av de jeg så, men det var godt besøkt i går. Jeg håper Hot Open Mind forblir åpent i mange år fremover, men det er viktig å legge igjen litt penger der fra tid til annen, hvis stedet skal overleve. Det er undertegnede og gjengen flinke til å gjøre. Man så på klokken i det man forlot lokalet for denne gang og den viste 02.14. Det som så skjedde var at vi tre gikk innom Burgerking for å kjøpe oss litt nattmat før vi vandret oppover til Eiganes igjen. Selv kjøpte jeg meg bare en osteburger samt cola light.

Vel hjemme i villaen igjen kokte jeg opp en kanne kaffe og prøvde å få i de andre av min fantastiske hjemmebrent, men det var nok bare jeg som tok meg en støyt av den. Jeg drakk dog ikke mer enn en kopp med kaffe og hjemmebrent og hadde vett nok til å kaste innpå et glass med vann samt et glass med kulturmelk før jeg la meg omkring klokken 03.30. Turid humpet da hjemover på mopeden sin og naboen gikk over til seg selv. Det var i grunnen alt fra kalaset og utelivet. Det kunne jo fort blitt festligheter da vi kom hjem fra byen også, men siden de to villeste av oss ikke dukket opp, ble det altså ikke det.

For å ære den mer kultiverte delen av min leserskare avslutter jeg dagens innlegg med et dikt av Olaf Bull, som heter "Elvira". Diktet kom ut i det herrens år 1913.

"En stund over nytaar ventes
et bal af den bedste sort,
og invitationer sendtes
paa blanke og trykte kort.

Elvira var ogsaa buden,
en rødlig og mager én,
med blege og brede læber
og underlig tynde ben.

Men der var en morshaand hjemme
med haab og uendelig tro
paa roser og baand og sløifer
over Elviras sko.

Den lille staar stum og dvæler
dybt i en gylden drøm,
medens den gamle knæler
nedover skjørtets søm.

Saa tar hun sit barn om haken,
og lykkelig seiersstærk
løfter hun lysestaken
over sit hvide værk —

Og lysene skjær og strøket
over Elviras kind
gir hendes blik forøket
drømmende sølverskin!

     *

De øvede violiner,
de véd det jo godt fra før,
hvor underligt sødt det piner
at danse «naar elskov dør» . . .

Og alle de unge slægter
som glider i glædens sal,
de nyder sin rus, og smægter
i bævende, ædel kval — —

Men bagerst i balsalonen,
forunderligt sky gjemt væk
sidder en bleg smaapige,
mager, med morens træk —

Og øinene, smale og stygge
under den røde lugg
forfølger fra salens skygge
par efter par i smugg.

Hun sidder saa taus og stille
og vifter sin tynde kind —
Den unge og arme lille
bilder sig trolig ind,

at bare hun stadig smiler
og lytter med bøiet hals,
tror de vel nok, hun hviler
efter sin sidste vals!
— — — — —

Slig sidder hun stiv paa stolen
og skjælvende, halvt i drøm
stryger hun silkekjolen
ned over morens søm.

Og øinene tør ikke miste
deres betagne glans,
selv, naar den bruser, den sidste
smægtende afskedsdans.

Men bare da slutt-akkorden
bruste i salen frem,
bragte hun stille i orden
noget af skjørtets bræm,

og over de brede læber,
uden et suk eller stønn
kom smertens lille linje,
som altid er evig skjøn!"

Ydmykt, Toril

1 kommentar:

Fritz sa...

God aften, Toril!

Nu er det virkelig lenge siden jeg har befattet meg med din elektroniske dagbok! Jeg må virkelig si at jeg kom i humør av å lese dette innlegget, ja, i så godt humør at jeg måtte trille stumpen ut av sengen og bort til kjøleskapet for å skjære meg noen osteterninger, samt et glass med melk jeg kunne ta med meg tilbake til sengen for å fortsette lesningen.

Dessuten fant jeg det for godt til å gjøre litt "research" på dette kvinnemennesket du nevnte, Nilsine og fant etter en nærmere titt hos Statistisk Sentralbyrå at det bare er 14 kvinner med Nilsine som eneste fornavn, mens det finnes totalt 30 kvinner som har det til sitt første fornavn, så da er mitt spørsmål: Er dette hennes første eller eneste fornavn?

Ellers ser jeg frem til når internettproblemene i villaen er over og til nye innlegg!

Ydmykt,

Fritz

Site Meter