tirsdag 2. mars 2010

Mer om "119-åringen", hektisk møtevirksomhet samt snøfall

God aften!

Ryktene rundt denne mannen fra Brasil, som påstås å være 119 år gammel, fortsetter. I dag har det kommet enkelte tilleggsopplysninger om mannen på bordet fra hans familie. Den gamle selv påstår nu å være født 10. januar 1890 og burde således i konsekvens av det også påstå å være 120 år gammel, ikke 119. Den bitre herren omkring de 50, som man i går trodde var hans sønn, påstås nu å være sønnesønnen, noe som godt kan være tilfellet, og sønnen skal være 72 år. Dog blir det da et gap på 48 år mellom far og sønn, noe som er særdeles lite trolig. At det ikke finnes verkens fødselsattest eller andre seriøse papirer på herren fra før 1950 tyder også på at det her kun er snakk om en taskenspiller, viss familie håper på publisitet og penger i lommen. Det er fint mulig å ha en sønn på 72 selv om du "bare" er i 90-årene. Det går nu også rykter om at herren skal ha tilhold i Portugal og altså ikke i Brasil. Professor Robert Young og hans krets, som har ansvaret for å validere folks påståtte alder, ler av hele opplegget og har ingen planer om å reise for å hilse på herren.

Det har vært en hektisk dag for undertegnede på skolen i dag. Tre timer heimkunnskap, norskundervisning, allmøte og seksjonsmøte gjorde at det gikk i et slitende renn fra man ankom i morges og til man kunne reise hjem omkring klokken 16.15. Man laget grønnsakslapskaus i heimkunnskapstimene i dag og sørget for å gi et visst antall sider til gjennomlesning til neste uke slik at man da kan ta noget teori om hygiene, næringsmiddellære og lignende. Selv om det meste av faget heimkunnskap dreier seg om praktisk matlaging heter det seg at 20% av karakteren skal ha grunnlag i en skriftlig prøve, jmf. det man har fått beskjed om av skolens leder for seksjonen for praktisk-estetiske fag og gymnastikk. Dette har undertegnede fulgt i mange år, men på et seksjonsmøte for denne seksjonen i dag (hvor undertegnede ikke var tilstede grunnet at man er leder i en annen seksjon, som hadde møte på samme tid) kom det frem at man må bli strengere på å vurdere elevene og at man må ta mer hensyn til andre faktorer enn bare det som skjer rent praktisk i forhold til selve matlagingen.

I et skriv fra Utdanningsdirektoratet, som man visstnok gikk igjennom på dette møtet i dag og som undertegnede fikk en kopi av, står blant annet følgende:
"Presisering av faglig vurdering:
I praktisk arbeid legges det vekt på:
• Selvstendighet, behov for mye eller lite veiledning under arbeidet
• Hygiene under hele arbeidsprosessen
• Ansvarlighet under hele arbeidsprosessen
• Om eleven kan vurdere arbeidsprosessen og resultatet
• Om eleven kan argumentere for valg ut fra flere perspektiver
• Om eleven kan forklare sammenhenger mellom mat, helse, livsstil
og kultur."

Videre sto det en del mer:
"For hver leksjon/økt skrives det logg for hver elev - hva som er gjort
av arbeid og grad av måloppnåelse, avhengig av hva som er læringsmål
for dagens arbeid. Disse notatene danner grunnlaget for vurderinga
av arbeidet.
Det gis flere karakterer i løpet av semesteret. Karakterene settes ut
fra graden av måloppnåelse på de enkelte områdene, i de enkelte tema.
Blant annet inngår dette:
• Skriftlig prøve
Felles prøve for hele trinnet samme time. Pensum står i årsplanen.
• Arbeidsbok/arbeidsmappe
Individuelt arbeid med lekser til de fleste øktene. Leksene føres på ukeplanen.
Arbeidsboka/arbeidsmappa samles inn og gis veiledning på.
• Plan for heimedager
Det er en halv dag heime i høstsemesteret og en hel skoledag
heime i vårsemesteret. Det leveres skriftlig plan for hva eleven
velger å gjøre. Det skal dessuten argumenteres for de valg som er
tatt og faglige sammenhenger skal forklares. Lærer gir veiledning,
kommenterer og vurderer det skriftlige arbeidet både med
og uten karakter.
• Foredrag / gruppearbeid som legges fram muntlig for gruppa
Ved karakteroppgjør høst og vår har lærer en evalueringssamtale
med hver elev. Her fortelles om grad av måloppnåelse på de ulike
områder og hva som eventuelt kan forbedres."

Undertegnede har aldri ført logg i heimkunnskapstimene og at det skal settes flere karakterer i en og samme termin (semester) var for meg totalt ukjent. Det jeg har gjort i årevis er å notere et og annet om hver enkelt elev fra tid til annen, slik at man skal ha et visst bilde av hvor god den enkelte elev er, samt å avholde en skriftlig prøve i løpet av terminen, som jeg har vektet 20% av karakteren. Jeg kjenner at jeg blir noget stresset over at jeg ikke har lagt opp et noget striktere løp i timene mine med mer vurdering av elevene og mer kustus på teorien. I skrivet man har referert til ovenfor står det at det kan være et problem at de fleste elevene får 4 eller 5 i heimkunnskap og at det kommer av for dårlig vurdering fra lærerens side.

"Vi ser altså at lærere i heimkunnskap i sin begrunnelse har brukt målene i læreplanen
for lite og har en for smal og generell begrunnelse for fastsetting av standpunktkarakteren."

I morgen den dag skal jeg prøve å få satt opp et møte mellom seksjonslederen, skolens andre heimkunnskapslærerinde og undertegnede. Vi må få en felles enighet om hvorledes vurderingen skal legges opp og vi må lage en ny plan, noe som haster. Det er allerede mars og man vil nødig miste munn og mele ved et evt. besøk av en inspektør fra Kunnskapsdepartementet. Man hadde en inspektør på besøk i 2007, som ble meget bestemt da han oppdaget enkelte dårlige rutiner ved seksjon for samfunnsfag. Den gangen ble t.o.m. skolens inspektør, en bitter quinde i 50-års alderen, kalt inn på teppet for å forklare seg om enkelte mangler ved timeplan-oppsettet. Det er irriterende at det alltid skal være noen som skal passe på deg, klage på deg og lage generell kvalme. Det er noe man ikke setter pris på. Amen.

Jeg hadde ikke før kommet meg innenfor villaens dørstokk i eftermiddag før det begynte å lave ned som om det var desember igjen. Tidligere på dagen var det sol og tre varmegrader, men det plutselige skiftet kom brått og brutalt. Jeg tror det kom omkring 5 cm med snø på bare en halvtimes tid, men nu later det til å ha roet seg noget igjen - og godt er det. Mor og jeg hadde lapskaus til middag i dag, som jeg tok med meg fra skolen. Det ble såpass igjen efter elevene hadde spist at jeg ikke hadde hjerte til å kaste det i søpla. Maten var god den, selv om det var elevene som sto bak... Neida, nu skal jeg ikke være slem; de var faktisk dyktige i kokkesalen nu i dag. Skål for det!

God aften!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter