mandag 1. mars 2010

Rolig start på uken

Godtfolk!

I dag hadde jeg store planer om å komme på jobb rett i forkant av dagens eneste undervisningstime for så å stikke av igjen så fort timen var over. Den gang ei. Det skulle nemlig komme en herremann fra utdanningsdirektoratet for å tale til oss klokken 14.30, noe som kom brått på de fleste av oss, med unntak av de som fulgte med på fredag. (Da tenkte jeg bare på helgen...) Således måtte jeg vente til dette var over og særlig matnyttig var det i grunnen ikke det han talte om, synes jeg, så det var bortkastet tid. Det er i grunnen meget av arbeidstiden til en lærer som er bortkastet fordi det er møter og mengdevis med papirarbeid til det kjedsommelige. Hadde man kun hatt klasseromsundervisningen å bekymre seg over ville livet vært som en evig fredagsaften.

Det har vært nydelig vær i dag. I morges viste gradestokken to kuldegrader, men utpå eftermiddagen hadde nok solen gjort det en del varmere enn som så. Jeg tipper at det smeltet litt snø i løpet av timene med sol, men på langt nær nok til å gjøre det trygt for oss eldre å ferdes. I dag hadde jeg et nesten-uhell på isen, som kan karakteriseres som å være det nærmeste et fall jeg har hatt efter jul. Det var ikke meget om å gjøre før jeg hadde falt og slått meg, men jeg klarte å hente meg inn igjen slik at jeg sikkert bare så komisk ut der jeg ropte ut en eller annen frase. Jeg er jo litt sta også fordi jeg nekter å bruke brodder, noe mange har kjøpt inn og bruker i vinter. Den slags er for de på 70 og oppover, synes jeg.

Frøken Hildegunn telefonerte forøvig i går aften og bestemte at vi skal vise oss på lørdagens LLH-kalas på Hot Open Mind, så da er altså planen for helgen lagt. Når man herjer slik på en lørdag i min alder sier det seg nemlig selv at da må fredagen og søndagen brukes til avslapping. Synd at både Oldboy og hans kamerat Øystein nu for tiden oppholder seg der nede i Thailand. De er nemlig begge høyst velkomne gjester på LLH-fester, men man fikk i går bekreftelse fra Oldboy på at Øystein fremdeles beærer han med sitt besøk, skjønt han bor vel for seg selv. Jeg skal telefonere Turid for å invitere henne til lørdag senere i aften. Det kunne vært hyggelig med noen nye fjes på besøk hos meg også, men det er sjelden det kommer ukjente innom for tiden, selv om det hender Hildegunn drar med seg en eller annen ungjente.

Fra Brasil har det kommet en påstand om at en herremann ved navn Jose de Jesus skal være 119 år gammel, noe som ville gjort han til verdens eldste person, hvis det var noget sannhet i påstanden. Dog kan man ikke annet enn å le av hele saken. Sønnen til vedkommende er en bitter mann omkring de 50, og allerede her lukter det ugler i mosen. En 119-åring burde jo ha barn som var meget eldre. Dessuten har det versert flere fødselsdatoer på taskenspilleren. Jeg tipper mannen er omkring de 80 år, i alle fall ikke over 90. Man kan jo dømme selv: http://www.youtube.com/watch?v=UUiLQu7zTpk&feature=related

Som avslutning på dagens innlegg lar jeg Gunvor Hofmos dikt "Det er ingen hverdag mer" la tankene spinne. Efter mitt skjønn er hun på topp tre-listen over norske lyrikere gjennom tidene.

"Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer.

Det er bare stumme skrik,
det er bare sorte lik

som henger i røde trær!
Hør hvor stille det er.

Vi vender oss for å gå hjem,
men alltid møter vi dem.

Alt vi fornemmer en dag
er de dreptes åndedrag!

Om vi i glemsel går:
det er asken deres vi trår.

Gud, hvis du ennå ser:
det er ingen hverdag mer."

Den lærde quinde ønsker ens lesere en flott uke!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter