fredag 23. april 2010

Kun et kort innlegg i dag

God aften!

Man har dessverre ikke tid til et langt innlegg nu i dag. Man har hatt en lang dag i lærergjerningen og har nettopp inntatt middagsmaten og tatt oppvasken. Min mor har invitert min søster Anne-Grethe på kaffe i aften klokken 19.00, så jeg må bake en kake slik at vi slipper å knaske på tørr kjeks til kaffen. Min skallede nabo er også ventet å stikke innom, trolig i følge med en flaske brunt brennevin. Selv sitter jeg nu og nyter en kopp med eggelikør samt dagens andre sigarett med rød mikstur. Det er godt at det endelig er helg igjen.

I morgen har man planer om å nyte sterkere saker, men hvem som kommer og om det i det hele tatt kommer noen hit er ennu noget uklart. Under forberedelsene til norskundervisningen i dag kom jeg over et flott dikt av André Bjerke, som jeg ønsker å gjengi i dagens blogginnlegg. Med det ønsker jeg eder alle en god helg!

De voksnes fest!

Hva var det som foregikk
på de voksnes fest?

For timer siden var du sendt
inn i søvnen,
forsvarlig innpakket
i dyne, godnattkyss og aftenbønn,
og de trodde du sov.
(barn sover så lett!)
Men du lå med øyne
som morild i mørket;
du lå med ører,
som konkylier;
du lå med en våkenhet, stillere en søvn
og lyttet...

Fra stuen nedenunder
steg det latter opp
som bobler fra et havdyp,
steg og brast
mot ditt vannspeil av lysvåken taushet
Fra dypet der nede
klinket og sang det,
surret det gåtefullt
likesom fra kvernen
som maler på havsens bunn!

Hva var de voksnes fest?
Hva var det for et fjernt og forbudt konkyliedyp av et eventyr
som alltid begynte å tone
efter leggetid for barn?

Det måtter være de stores
havmørke, hemmelighet,
selve den
som gjorde dem til voksne:
Veldige vesner
med allvitende øyne
og havfruesmil...

Der lå du
i barnets forsmedelige fangedrakt,
buksebjørnen.
(Du skal sove nu! Sove!)
Det drømte i morilden:
"Når blir jeg stor?
Når får jeg vite det?"
Og det svarte en dønning av sort, vill sort:
"Å det er lenge til!
Lenge til! lenge Til!"

Din fangetid er endt.
Du er selv kommet ned i stuen,
og ingen dikterer deg lenger din leggetid.
Nu klinger din egen stemme i selskapet
("skål, mine venner!")
opp mot et lyttende barneværelse.
Nu vet du hva som skjer
på de voksnes fest.
Nu vet du at havets hemmelige verden
ikke er vunnet, men tapt.

Det var ikke de der nede som levet
i det du hørte fra dypet dengang.
i deg var festen, konkylien og havfruen,
og i deg var kvernen
som maler på havsens bunn!
(1951)

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter