mandag 5. april 2010

Om britiske kongelige, påskefeiring i villaen samt drikkegilde

Kjære lesere!

Jeg ble slik i det royale hjørnet i eftermiddag at jeg fant på å kunne glede eder lesere med en bildecollage av britiske prinsesse Margaret og Dronningmoren. Jeg hadde nemlig æren av å bivåne en dokumentar om disse fantastiske quindene sammen med mine søstre og min senile mor i går. Disse 6 bildene ble alle tatt i 2000 og 2001, altså i det siste kapittel ble skrevet i disse to generasjoner kongelige quinders liv.

Prinsesse Margaret, den nu nær 84 år gamle dronning Elizabeth II' søster, led på denne tiden av skrantende helse efter flere alvorlige lidelser. Under et ferieopphold i sin villa på den Karibiske øyen Mustique i februar 1998 ble den da 67 år gamle prinsessen rammet av hjerneslag og kom seg aldri helt igjen. Det påfølgende året, også det under et ferieopphold på samme sted, ble hun utsatt for en alvorlig skåldingsulykke på sitt eget bad. Omstendighetene rundt ulykken har lenge vært noget uklare, men den lærde quinde har nu fra sikre kilder fått detaljinformasjon om hendelsen. Prinsessen gikk på badet for å vaske håret sitt i badekaret, noe som visstnok var måten hun pleide å gjøre det på. I det hun gikk opp i badekaret og skrudde på kranen kom det fossende skåldende varmt vann rundt føttene hennes. På grunn av slagtilfellet året før og åreforkalking i begge beinene var førligheten noget redusert og det tok noen sekunder før hun registrerte hva som skjedde og da hadde dessverre skaden allerede skjedd. I følge min anonyme, dog sikre(!) kilde skal det ha vært en feil på termostaten i blandebatteriet. I tillegg hadde prinsessen ment å skru på dusjen, ikke å skru på selve vannkranen. Da smertene først kom ble det starten på ukesvis med videre elendighet.

I forbindelse med at hennes mor, Dronningmoren, rundet 100 år sommeren 2000 var prinsesse Margaret med på de fleste tilstelningene, men helsen var ikke lenger hva den en gang hadde vært og hun ble tidlig sliten. Før jul det året ble den da 70 år gamle prinsessen rammet av et nytt slag og var mer eller mindre sengeliggende under hele julefeiringen på Sandringham. Både 100-åringen og dronning Elizabeth II var meget bekymret over prinsessens sykdom og fikk henne innlagt på Kong Edward VII-sykehuset i London over jul. Ikke før var hun på føttene igjen så ble hun rammet av slag nummer tre i mars 2001. Dette slaget var så alvorlig at hun ble avhengig av pleie rundt klokken og de få gangene hun viste seg offentlig efter dette var det i en rullestol. Da hennes kjære mor, Dronningmoren, som hun sto meget nær, feiret 101-års dagen i august 2001 var prinsessen med på feiringen, men hun orket ikke å reise seg opp av rullestolen. Da hennes tante, prinsesse Alice, rundet 100 i desember samme år var hun nok en gang med på feiringen, men dette var da også den siste gangen hun viste seg offentlig. Dronningmoren var ikke med på denne feiringen, visstnok grunnet en alvorlig forkjølelse samt at hun mente en lang rekke med rullestoler ved siden av hverandre ville gitt et unødvendig deprimerende inntrykk. (Siste gangen de to myndige quindene fra den gamle generasjonen så hverandre var i forkant av Dronningmorens 100-års dag sommeren 2000. Hun stakk da innom den 98-årige, senile Alice for å nyte en kopp te fordi hun visste at den senile ikke hadde helse til å delta i 100-års feiringen.)

Den 6. februar 2002 var det nøyaktig 50 år siden kong George VI døde, noe som naturligvis ble markert innad i kongefamilien. For Dronningmoren vekket dette mange følelser og for dronning Elizabeth II betydde denne datoen at det var 50 år siden hun besteg tronen. Prinsesse Margaret hadde nu reist tilbake til London, efter å ha feiret jul på Sandringham sammen med resten av kongefamilien, men den 101 år gamle Dronningmoren var fremdeles på Sandringham, hvor skrantende helse og en langvarig forkjølelse satte en begrensning for aktivitetsnivået. Dronning Elizabeth II hadde også oppholdt seg på Sandringham frem til denne datoen var over, men reiste så tilbake til London for å utdøve sine plikter. Fredag 8. februar ble prinsesse Margaret rammet av sitt fjerde hjerneslag på like mange år og den påfølgende morgenen ble Dronningmoren telefonert med budskap om at datteren var alvorlig syk. (Hun var i realiteten allerede død, men efter ordre fra dronning Elizabeth II skulle den gamle moren få en advarsel først, særlig fordi prins Philip, som oppholdt seg sammen med svigermoren, var redd for at dødsbudskapet kunne bli den gamles død.) Hennes majestet telefonerte noget senere Dronningmoren med dødsbudskapet og samme dag fikk hun besøk av prins Charles, yndlingsbarnebarnet, som ville støtte henne i denne så vanskelige tid.

Det var hjertesvikt, som følge av dette fjerde slagtilfellet, som ble enden for 71 år gamle prinsesse Margaret. Dronningmoren sovnet stille inn påskeaften 2002, nærmere 102 år gammel. Så sent som et par uker tidligere hadde hun vært såpass i slaget at hun hadde gjester på besøk. De siste dagene var hun dog mer eller mindre sengeliggende, med unntak av noen timer i en god stol fra tid til annen.

Nu kommer annen del av dagens blogg, nemlig den delen med referart fra lørdagens drikkegilde i villaen med påfølgende tur til Hot Open Mind. De tilstedeværende i villaen var; Sissel, Kjell, den skallede, Hildegunn, Turid, Bente samt mor, men de to sistnevnte verken drakk eller holdt ut særlig lenge. Jarlfrid var også invitert, men meldte avbud for å tilbringe tid sammen med familien. Jeg fikk testet ut brennevinet Sissel og Kjell hadde med seg denne aftenen - og det til gagns. Det var meget sterke saker, blanding av hjemmebrent fra egen kjeller, whisky og whiskyessens. Til og med min skallede nabo nøt noget av denne salige blandingen, forøvrig karakterisert som krutt av min søster Sissel. Så lenge Bente og mor også satt i stuen var nivået på kalaset dannet. Vi spilte blant annet spørrespill, godt og vel i over en times tid også, men efter klokken var omkring 23.00 var det i grunnen mest om å gjøre å bli bedugget og vi la store planer for byturen. Kjell bestemte seg tidlig for ikke å bli med på byen, men vi andre ordnet oss med drosje, som hentet oss ganske så nøyaktig klokken 00.21. (Man har tidspunktet på kvitteringen.)

Vi gikk av ved torget, betalte de 120 kronene, og spaserte rolig de 5 minuttene bort til Hot Open Mind i kirkegaten. Det var som vanlig fullt av folk på torget, men også Kirkegaten var full av ungdommer omkring de 18-25 år. Frøken Hildegunn talte til og med til noen gutter, som av en eller annen årsak hadde satt seg ned inntil et butikkvindu. På Hot Open Mind var det smekkfullt av mennesker og nærmest umulig å oppdrive noen fornuftige sitteplasser. Siden vi allerede hadde betalt oss inn og fordi jeg ville vise frem Stavangers heftigste nattklubb til min flotte søster, tvang vi oss til å holde ut der inne og vi fant da også noen sitteplasser i det innerste rommet til slutt. Det var forøvrig mange lesbiske i alderen 20 til 30 år der denne natten. Sjelden, hvis noen gang, har jeg sett så mange lesbiske ungjenter og quinder samlet på samme nattklubb til samme tid. Både Anki og Heidi var der, for å nevne noen, og man observerte alle slags aldersgrupper, like ned i 18-19 år, men ikke minst opp i omkring de 65.

Den aldrende quinden, som har begynt å frekventere stedet tidvis, satt på fortauet sammen med noen ungdommer da vi ankom og man hilste ydmykt på quinden. Hun dukket opp igjen i det innerste rommet noget senere utpå natten og da vinket jeg henne bort til bordet vårt slik at hun fikk hilse på Sissel, men da jeg spurte om hvorledes det sto til fikk jeg det til svar at det hadde gått dårlig i lange tider også gikk hun bare videre. Jeg undret meg noget over at hun svarte så kort, dessuten var jo svaret hun ga noget bekymringsverdig, men jeg konkluderte med at hun mest sannsynlig ikke var så taletrengt der og da og da skal man jo vitterlig få gå i fred, så det så. Man så henne flere ganger efter dette, altså.

To herremenn i drag-kostymer gikk også rundt og spradet der inne og det gikk en stund før jeg oppdaget at det var Tommy og Kristian som hadde kledd seg ut. To ungjenter som kalte seg Hege og Elisabeth ble sittende ved siden av oss en god stund, men den utagerende og rett-på-sak-quinden ved navn Hildegunn klarte naturligvis å skremme de bort med sine gjentatte forsøk på å få de med seg hjem. Det gledelige er at det meste som foregikk lot til å more min søster Sissel, men hun lo mest av en toskete herremann omkring de 40-45, som klatret opp på en stol i nærheten av den lille baren i det innerste rommet, for så å falle av stolen og lande delvis oppå et bord og på noen uskyldige personer. Jeg kan ikke huske å ha sett han før, det kunne ikke naboen eller Turid huske å ha gjort heller, så herren kan ha vært heterofil. (Ikke det at vi kjenner absolutt alle byens skeive personer, dog...)

Det var mange ukjente fjes på byen denne natten, men også noen kjente. En herremann med bart, som visstnok heter Bjarne, sto ved inngangen og tok i mot inngangspenger. Bak baren sto både Hugo og Robin - begge med lang fartstid på stedet - dog kan jeg ikke erindre å ha observert Hugos partner der inne. Andre kjente man observerte der inne var Svein, Johan, Isak, Frits, Steffen, Marius, Eirik, Lilleba, Unni, Elin, Wenche og Nina. Man savnet særlig "Over there", Øystein og Jarlfrid. Min skallede nabo hadde visstnok vekslet noen ord med Hugo, som hadde sagt at han ikke riktig visste når Øystein kom til å dukke opp igjen. Noget senere overhørte naboen en herremann, som het Sampan, tale med Hugo om at han kanskje skulle begynne å arbeide der. En unggutt ved navn Simen lot også til å ha planer om å begynne å arbeide der, i alle fall i følge Hildegunn, som hadde talt med både han og andre om Hot Open Mind.

En eller annen gang mellom klokken to og tre fant vi ut at vi burde avslutte og dra hjem. Da vi kom utenfor ble vi dog stående å tale med en herremann omkring de 25 mens vi nøt noen sigaretter og han fortalte at han hadde fått lystgass av en eller annen ukjent herremann der inne og at han sto utenfor og trakk frisk luft fordi han hadde blitt kvalm av toskenskapet. Alt hva folk inntar, sier nu engang jeg, det må da vel holde lenge med hjemmebrent og tobakk, da vel. Efter å ha ønsket herren god bedring gikk vi til torget, hvor Hildegunn takket for aftenen. Vi andre gikk hjem der Turid dro sporenstreks til Sandnes på mopeden sin og naboen gikk vel til sitt. Sissel og jeg nøt hver vår brødskive med stekt egg på og noget melk før vi fornøyde gikk og la oss. Slik endte helgens drikkegilde.

I går eftermiddag var min gode venninne Tove Johs-Castell på besøk, dessuten nøt vi en bedre middag klokken 17.00. Bente og Sissel sto for hele middagsopplegget mens mor og jeg gikk en spasertur og Kjell lå på sofaen. På menyen sto kjøttkaker med kokte mandelpoteter, hjemmelaget brun saus, hjemmelaget kålrotstappe og hjemmelaget spinatdressing. Det hele smakte fortreffelig. Utpå aftenen ble det kaker, kaffe og et par støyter brennevin. I formiddag reiste alle tre til østlandet igjen, så nu er mor og jeg atter alene, men det har vært en flott påske med mange gode minner og minner kan man leve lenge og vel på. Skål for det!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter