lørdag 22. mai 2010

Pinseaften

God helg, ærede lesere!

I dag fant jeg på å la en tidligere amerikansk president være prydbilde i blogginnlegget. Herr Warren G. Harding vant valget i det herrens år 1920 og etterfulgte den 4. mars 1921 Woodrow Wilson som USAs 29. president.

Den 2. august 1923 oppholdt han seg på Palace Hotel i San Fransisco sammen med blant andre hustruen Florence. Han hadde da følt seg noget redusert i noen dager og legene antok at han led av lungebetennelse. Situasjonen var dog ikke dramatisk og presidenten konverserte dannet med sin hustru i hotellets presidentsuite da han plutselig falt død om. Det var hjertet som sviktet og i efterkant har man antatt at hans pustebesvær og "lungebetennelse" trolig var vann i lungene som følge av sviktende hjerte, noe man altså ikke oppdaget i tide.

Warren G. Harding ble 57 år gammel og er, forutenom John F. Kennedy, den eneste amerikanske presidenten viss far fremdeles var i live ved hans bortgang. Det påfølgende året vandret også hustruen Florence hen, 64 år gammel. Hans far, George T. Harding, gikk bort i 1928. (John F. Kennedy er forøvrig den eneste amerikanske presidenten gjennom historien som fremdeles hadde en bestemor i live da han døde.)

I går aften inviterte frøken Hildegunn til kalas, men den som ble dårlig og måtte ordne seg med drosje allerede klokken 23, det var undertegnede. Jeg var ikke i slaget hele aftenen, men da jeg begynte å innta sterkere saker ble jeg bare kvalm og trøtt, selv ikke to kopper med svart kaffe fikk liv igjen i skrotten. Nu da det er sagt skal det også sies at det var hyggelig den tiden jeg var der. Forutenom de jeg nevnte skulle være til stede i gårsdagens blogg var også en frøken ved navn Anne-Marit til stede og hun var meget maskulin, for å si det som sant er. Ikke likte jeg hennes utagerende væremåte og grove latter heller, men Hildegunn og Jarlfrid lot til å finne dette quindemennesket interessant nok. Jeg oppfattet at hun har sitt virke ved et av byens sosialkontorer, men jeg er noget usikker på om hun var lesbisk eller bare maskulin fordi hun drev og skrøt så meget av en eller annen dansk herremann. Samme kan det være.

Jeg har faktisk ikke telefonert verken Turid eller Hildegunn i dag, så jeg aner ikke hvorledes aftenen og natten utartet seg for de mer eller mindre virile quindene. Min skallede nabo ble jo med meg tilbake til Eiganes, men gikk hjem til seg selv fordi jeg var trøtt. Jeg våknet litt til live igjen da jeg kom hjem; nøt en god brødskive med brunost og en kopp med melk, tittet på reprisen av prinsesse Julianas begravelse fra april 2004 og slappet godt av i stuen. Klokken var omkring 01.15 da jeg fant ensomheten i dobbeltsengen.

I dag sto jeg opp omkring klokken 09.30. Efter å inntatt en god frokost samt morgenkaffen sammen med mor gikk jeg til Prix og handlet inn matvarer til helgen for godt over 400 kroner. Blant annet kjøpte jeg biff, som man skal nyte som søndagsmiddag med godt tilbehør til. Det var ganske tungt å bære varene tilbake til Torfæusgaten fra Prix - man måtte ta to pauser - men det gikk til slutt. Særlig hardt var det for min høyre arm, som bar den tyngste av posene. I den posen var det både melk, juice og brus. Det ble bare tomatsuppe med makaroni oppi og rundstykker ved siden av til middag i dag, men til gjengjeld skal vi kose oss med nybakte boller og kaffe nu i aften. Jeg så forøvrig nettopp annen episode om Bernadotte-slekten på NRK, et meget interessant program.

Man har ikke planlagt noe spesielt verken for aftenen eller for helgen som sådan. Naboen kommer på besøk igjen i morgen en eller annen gang og mor blir hentet i morgen formiddag for å delta på gudstjeneste sammen med en venninne, men det skjer neppe meget annet i pinsehøytiden. Siden det er så lite å skrive om velger jeg å avslutte dagens innlegg nu, men deler først et egenskrevet dikt om pinsen med eder.

"Pinsen

I Jesu navn bedes
alle liljer å spre glede nu.
Den tid man deler med
liljene er pinsens tid."

Ydmykt, Toril Z.

Ingen kommentarer:

Site Meter