fredag 21. januar 2011

Det står til liv

Godtfolk!

Dagens bilde i bloggen viser to medlemmer av den svenske kongefamilien, som neppe særlig mange av eder ærede lesere drar kjensel på. Quindene på bildet er Dagmar von Arbin og Elsa Cedergren, og bildet ble tatt omkring 1993.

Dagmar og Elsa, som begge var født Bernadotte, valgte å leve sine liv utenfor pressens oppmerksomhet, med dannelse og dyd som viktige stikkord. Selv om menigmann i gaten ikke kjenner til de to var de ofte med ved kongelige tilstelninger; 94-årige Dagmar var faktisk en av gjestene ved kronprinsesse Victorias bryllup i fjor sommer.

Dagmars far var Carl Oscar Bernadotte, greve av Wisborg, som var 86 år gammel da han døde i 1977. Elsa Cedergren var søster av nevnte herre og således Dagmars faster. Da hun ble gammel og senil (tross sin efterhvert egen høye alder) tok Dagmar seg meget av fasteren, som man kan se av bildet ovenfor. At Dagmar fremdeles er oppegående, til tross for at hun vil kunne runde de 95 år i vår, skyldes nok at hun har arvet fasterens sterke helse. Elsa (Bernadotte) Cedergren var nemlig nesten 103 år gammel da hun sovnet stille inn sommeren 1996. Bernadotte-slekten er viden kjent for å ha fostret mange oldinger. Elsas far (og Dagmars farfar), Oscar Bernadotte, greve av Wisborg (som hadde mistet sin prinsetittel da han valgte å gifte seg ikke-kongelig) var 93 år da han døde i 1953 og hans bror var ingen ringere enn kong Gustav V, som selv ble 92 år gammel. En tredje bror var prins Carl, svigerfar til vår egen kong Olav V, og han ble 90 år.

Siden 1985 har Dagmar levd sitt liv som enkefru, efter ektemannen Nils-Magnus von Arbin' død. I 2006 mistet hun også sin 69-årige datter, Marianne, og for kort tid siden takket også datterens x-mann (og far til Dagmars 50 år gamle datterdatter Camilla) for følget og la inn årene. Det skjedde 6. januar og Miles Flach, som han het, ble 76 år. (Dagmar von Arbins mor var forøvrig en svensk friherrinne ved navn Marianne, som ble skilt fra sin ektemann, og døde i 1978, 84 år gammel.)

Fra Gotha-hold har man fått opplyst at hertuginne Ilona av Mecklenburg døde 12. januar, 83 år gammel. Hun var datter av prins Joseph Francis av Østerrike (1895-1957) og prinsesse Anna av Sachsen (1903-1976). Hennes besteforeldre på farsiden var erkehertug og erkehertuginne Joseph August og Auguste Maria av Østerrike, og han var for en stakket stund i 1919 overhode for Ungarn. De var begge omkring de 90 da de døde på 60-tallet. Avdøde var gift med hertug Georg Alexander av Mecklenburg, som døde i 1996. Dødsfallet skal ha inntruffet i byen Bad Krozingen i Baden-Württemberg.

Det er godt man kan få utløpt for noget av det man besitter av kunnskap om Europas kongelige her i bloggen fra tid til annen. Undertegnede er, i ydmykhetens navn, på topp 10-listen over Norges mest kunnskapsrike royalister og monarkister. Det er ikke rent få med-royalister som fra tid til annen telefonerer eller sender e-post for råd og informasjon om den eller den grenen av Europas kongelige familier. Så sent som i helgen fikk man e-post fra en herre ved en av ukeblad-redaksjonene her i landet, som trengte noget informasjon om nettopp den svenske kongefamiliens aner og undertegnede fikk sporenstreks avsendt et kort og konsist svar. Det er synd temaet ikke er fag ved universitetet eller i det minste valgfag ved den videregående skolen, men man jobber med saken i kulissene. Skål!

Min mor skal bli værende på Stokka sykehjem til over helgen, så det er fremdeles stille og rolig rundt meg. I aften har jeg invitert Hildegunn, Jarlfrid, Turid og naboen på kalas klokken 19.30, i håp om å få til litt liv i villaen. Det har vært så stille rundt meg denne uken at det har vært nesten kjedelig, selv om jeg har sett innom mor to eftermiddager. Tirsdag var jeg en tur på besøk hos Tove Johs-Castell og efter lærergjerningen i går (torsdag) var jeg en tur nede i sentrum og handlet litt. Den helt store handlingen uteble, dog er det hyggelig å titte på folkelivet også. Julestasen har omsider blitt tatt ned igjen i sentrum nu og eftersom snøen har smeltet vekk de siste ukene har det blitt ganske så grått og svart i byen nu. Regnværet i går og i dag har heller ikke hjulpet på stemningen.

Oldboy skal for tiden oppholde seg i Isaan, et eller annet gudsforlatt sted der nede i Thailand. I følge mine kilder var herrens siste dagboksinnlegg torsdag klokken 09.40, som tyder på at stedet herren oppholder seg på ikke har den beste internett-dekningen. (Min kilde sendte melding med rapport fra herrens dagbok klokken 16.42 i dag, fredag.) Jeg skal ikke gjengi så meget av det siste dagboksinnlegget denne gangen, det får holde med dette: "Jeg ringte Pay i tolvtiden i går formiddag, og vekket ham visst. Han var nok noe urven etter utskeielsene natten før. I hvert fall ble vi enige om at han skulle komme og hente meg klokka to, noe han også gjorde, og med Nut på slep som vanlig."

Livet på skolen går sin vante gang. Jeg benyttet en fritime i går til å skrive stiloppgaver i norsk, som en av mine to norskklasser skal få delt ut i første norsktime over helgen. Ellers har ingen stiler eller prøver ennu blitt avholdt i mine klasser. Undervisningen krever dog sin quinde. Konstituert rektor satte det hersens quindemennesket, som er undervisningsinspektør ved ungdomsskolen, på plass så det holdt tirsdag eftermiddag. Det var uenighet om både det ene og det andre under ukens lærermøte og undervisningsinspektøren kom med flere spydige og ubehagelige kommentarer mot to av oss seksjonslederene, efter at vi i plenum (på vegne av våre respektive seksjoner) klaget over at det er lagt av alt for lite tid til planlegging av et nylig pålagt skrivetest-opplegg. Da hun også mente vi heller kunne sitte igjen en aften annenhver uke, naturligvis uten ekstra betaling, kom konstituert rektor på banen for fullt. Hun beroliget oss med at hun som rektor ikke kom til å følge de råd hun i løpet av dagen hadde fått fra sin underordnede og hun kastet blikket bort på nevnte trollquinde da hun påpekte at det tross alt er hun som er sjefen. Man kranglet også om manglende vikarbruk, og visse endringer på timeplanen for enkelte ble også kraftig debattert. Det er morsomt med et møte med futt og fart i, fra tid til annen. Skål for det!

HoT Open Mind har fremdeles ikke fått innvilget skjenkebevilling til sitt berømte skeive utested. Slik en elendighet. Herrene bak konseptet har nu skrevet til høyeste hold i kommunen og purret på skjenkebevillingen, hvorpå de visstnok skal ha fått til svar at det nu ser lovende ut. Tomas, den meste aktive av duoen på Facebook, tror de skal få åpnet opp til fest og dans til Valentinsdagen i februar. Man krysser fingrene.

Søndag og mandag vasket jeg gulvene i alle villaens rom, inkludert trappen opp til annen etasje og trammen utenfor. På mandag banket jeg også gangteppet, fjernet rusk og rask fra fremsiden av huset og skiftet lyspære i en lampe i stuen. I løpet av uken har man også vært på familiens graver på Eiganes gravlund og pyntet litt, man har tørket litt støv, fylt parafin på parafinkaminen og satt sats i potetkjelleren. Livet går altså sin vante gang med de selvpålagte huslige plikter. Med disse ord bedes en god helg!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter