mandag 24. januar 2011

Festlig aften og natt i helgen!

God aften!

Fredag aften var det endelig et godt gammeldags drikkegilde igjen her i villaen - og med følgende gjester; Turid, Jarlfrid, Hildegunn, Frits og den skallede. Naboen og Frits dukket opp omkring klokken 19.15, så kom Turid humpende på mopeden fra Sandnes en knapp halvtime senere, mens de to siste ankom i drosje ganske så nøyaktig klokken 20.00. Det er så lenge siden det sist var fritt frem for en heidundrende sammenkomst at undertegnede virkelig hadde planer om å innta relativt store mengder med hjemmebrent, denne gangen, og slik ble det da også. Pilskassen til de to virile og noget utagerende quindene var også på plass - det er like sikkert som at hjemmebrenten går i kaffekoppen her i villaen. Naboen hadde med seg en flaske konjakk, men han drikker sjelden mer enn en halv flaske på en og samme aften, mens Turid og Frits drakk litt av hvert.

Turid hadde fått en ny bok med grove vitser av en venninne til jul og gledet oss med flere godbiter derfra den første timen av kalaset. Noget senere ytret naboen og Frits ønske om et slag poker og vi fikk med oss alle sammen og ble så ivrige at vi holdt det gående i halvannen time. Da var flere av oss såpass bedugget at det ikke lenger var tilrådlig å spille om penger og dermed gikk vi heller over til å slarve om diverse karakterer i det lesbiske miljøet. Både Hildegunns fiende nummer en, Wenche, Anki og Hege fikk sine pass påskrevet, men av hensyn til personvernloven og alminnelig dannelse skal man naturligvis utelate det meste her fra denne ringe bloggen. Det jeg dog vil nevne er at en av de 4 overnevnte for tiden er høygravid med en homofil herremann, noe som trygt kan sies å være en smule spesielt. En av de andre ble tatt for butikknasking i desember og det er visst ikke første gangen heller. Også er det en av de 4 som har gått vel langt i å klå på ungjenter den siste tiden. Både Turid og Jarlfrid har bevitnet vedkommende krafse vel meget på en 17-åring på et vorspiel ved juletider, og det bør så absolutt ikke en voksen quinde gjøre. Noen har dog verken selvrespekt eller respekt for andre. Skammelig!

Loletta Franklin, Tina Turner, Cowboy-Laila, Abba og Nancy Sinatra sto for det meste av musikken under fredagens drikkegilde. Ingen svinget seg på dansegulvet denne gangen, sikkert pga. for høy promille, undertegnede fikk i alle fall i seg for meget, selv om det først slo skikkelig ut nede i sentrum. (Detaljer følger lenger ned!) Hildegunn knuste en ølflaske rett før midnatt, men heldigvis fikk jeg god hjelp av Turid til å tørke opp igjen. Hildegunn beklaget seg, men fordi jeg så hvor full hun var ba jeg henne bli sittende i ro. Efter alt for lenge i kø kom vi omsider frem til Stavanger Taxi på telefonen, som sendte opp en drosje omkring klokken 00.15. Vi hadde avtalt å teste ut Frøya bar, som LLH eller folkene bak HoT Open Mind hadde leid denne helgen. Selv om vi trodde vi visste sånn noenlunde hvor denne elendige baren lå, rotet vi rundt så lenge før vi omsider fant den at klokken hadde passert godt og vel 00.30. Lokalet var forøvrig så lite og trangt at det var hinsides all fornuft å invitere alle byens homofile og lesbiske dit, men det var nettopp det de hadde gjort. Og ett klosett på alle byens skeive av begge kjønn? Ingen god ide.

Bare negativ skal man dog ei være. Det var nemlig hyggelig stemning i baren, i alle fall av det lille man husker inntil man ble rammet av hukommelsestap. Fra omkring klokken 01.15-01.30 og frem til utpå morgenkvisten husker undertegnde ingen verdens ting. Det siste som huskes er at man sto sammen med Turid og Heidi og talte med noen homofile herremenn, blant annet en viss Anders. Det man ikke husker er at man efter Frøya stengte visstnok var innom Hexagon i selskap med de fleste fra villaens kalas og at man hadde såkalt nashspiel i villaen fra omkring klokken 03.00 og en god stund utover mot morgenkvisten. Det første jeg husker igjen er at Turid hjelper meg med å rydde efter sammenkomsten og da tror jeg klokken var rundt 05.00. Det er irriterende å glemme alt det morsomme som skjedde og ikke minst blir jeg flau og skammer meg over det. Jeg har en lei tendens til å oppføre meg tåpelig når jeg blir for full, men om det er verst å glemme det eller kanskje det er det beste, vites ei.

Uansett, neste helg blir det definitivt ikke kalas. Jeg var nemlig meget redusert lørdagen, såpass ille var det at jeg ikke orket å handle engang. Således ble det dårlig med middagsmat på bordet i helgen, men jeg hadde heldigvis både brød og melk i kjøleskapet samt noget pålegg. Naboen var innom en tur lørdag aften og han hjalp meg å fylle noen av hullene fra natten før. Vi hadde blant annet talt med Hugo, fortalte han, og han hadde sagt at de har planer om å møte opp på torsdagens formannskapsmøte for å si sin mening om den seine saksgangen i skjenkebevilling-saken til HoT Open Mind. Vi hadde også talt med Steffen og Tommy, to av ungdommene som har vært innom villaen en sjelden gang. Elisabeth hadde også sittet ved bordet vårt. Akk ja, var fredagen vill så var i alle fall lørdagen tilsvarende stille. Kaffekos med naboen er dog heller ikke å forakte.

I går (søndag) besøkte jeg mor på sykehjemmet og etterpå fikk jeg plutselig lyst til å ta meg en tur til min søster Anne-Grethe på Klepp, noe jeg knapt nok har gjort de siste årene. Siden jeg allerede disponerte min nabos Saab kjørte jeg strake veien fra Stokka sykehjem og til Klepp, via Madlaveien og Sola. På Klepp var det ikke like tåkete som i Stavanger, men dog ganske vått. Slik har det vært i hele helgen; vått, rått og tåkete. Min søster drev og bonet kjellertrappen da jeg kom og ble temmelig overrasket over dette sjeldne besøket. Hennes mann var opptatt med å reparere en pumpe i møkkjelleren, fikk jeg høre, og han så jeg ikke før jeg møtte han i kjeledressen på gårdsplassen da jeg skulle reise igjen. Vi tok oss en kopp kaffe sammen og Anne-Grethe satte frem god kjeks med smør og gaudaost på samt serinakaker. Jeg fortalte om mors helse og ellers om nytt fra Stavanger, min søster talte om livet på gården. Her forleden dag hadde de funnet en død gås i fjøset, som jo er trist. Når dyr dør av sykdom blir de ikke til mat for oss mennesker, således hadde de bare kastet kadaveret inn i et skogholt på naboeiendommen, hvor det sikkert ble tatt av fugler eller dyr allerede samme natt.

Søndag aften satt jeg hjemme alene, tittet på fjernsynet og leste i en roman av Francis Clifford, som heter "Trommer i natten". (Må ikke forveksles med boken med samme navn av Bertolt Brecht.) Romanen handler om konfrontasjonen mellom to menn: Smugleren som driver virksomhet for å få råd til å leve det livet han drømmer om og den britiske etteretningsoffiseren som driver sin jakt på forbryteren, besatt av tanken på å ødelegge han...

I dag har jeg vært på skolen og gjort mine plikter som norsklærerinne. Amen for det.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter