mandag 14. februar 2011

Sykedag i villaen nu i dag

Blåmandag...

Til høyre sees et bilde (fra 2009) av Lera Williams fra Kentucky sammen med tre av de 6 gjenlevende barna. Sist uke feiret hun sin 111-års dag sammen med sine mange efterkommere. Helsen er fremdeles like god som hos en gjengs 85-åring.

Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel.

I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997. For mer om dette fantastiske quindemennesket, klikk her:
http://www.cknj.com/content/lera-williams-111-2011

Så, kjære lesere, nu må man få skrive litt om de lidelsene som vederfares en bitter quinde. I natt sov jeg meget dårlig, bare stykkevis og delt, og i hele går led man av hodepine, giktsmerter og dårlige nerver. I dag er man noget bedre, men fremdeles sitter giktsmertene og nervene i skrotten. Av medisiner har man i dag inntatt en dispril, en valium samt en link, som man svelget ned med en kopp 50/50 salviete/hjemmebrent. Forøvrig har jeg inntatt to brødskiver med smør og kokt skinke, en kopp melk samt 2-3 glass med vann. Det er det hele man har klart å få i seg i dag, så det er vel snart på tide med et nytt forsøk på å få i seg næring. Det er lenge siden en røff aften og natt førte til en såpass hard fyllesyke at t.o.m. mandagen ble ødelagt. Jeg kjenner åpenbart ikke de begrensninger min skrott har. Jeg skammer meg i dag, så var det sagt.

Min mor på 91 år og jeg har tilbrakt deler av eftermiddagen ved kjøkkenbordet; hun med kryssordene sine samt dagens avis, mens jeg har lest i dagens avis og bladd i Gotha-kalenderen. Jeg er litt skeptisk til hvorvidt jeg vil klare å komme meg på post i morgen akkurat nu. Det er et herk uten like å slite med nerveproblemer på toppen av en allerede temmelig utslitt skrott. Kanskje jeg burde ta en telefon til min lege og vurdere Solli nervesanatorium i Bergen igjen, men på den annen side blir det så meget styr ut av et opphold der p.g.a. mor. Man har hatt mangt et opphold ved sanatoriet og man får alltid hvilt meget ut når man er der. Som regel varer oppholdene et par ukers tid. Ved sanatoriet jobber både psykiatere, leger, sykepleiere, psykologer, fysioterapeuter, aktivitører, sosionomer og ergoterapeuter og man trives bedre der enn ved en gjengs psykiatrisk avdeling, hvor det stort sett er gale mennesker. Denne gangen tror jeg tross alt at jeg får roe meg ned i villaen og heller la være å innta alkohol de nærmeste helgene. Jeg tror sannelig at jeg skal gi en lang blanke i HoT Open Mind og hele lesbemiljøet de kommende ukene og vie tid til å pleie helsen samt til lærergjerningen og mor. De stadige utsettelsene av gjenåpningen av HoT Open Mind burde i grunnen føre til at man boikottet stedet den dagen. Jeg tror sannelig det er nettopp det jeg skal gjøre.

Jeg føler meg noget bitter her jeg sitter og skriver om elendigheten... Jeg får la være å dvele mer ved helgen og heller se fremover, tror jeg. Får å skrive om noe annet kan man jo berette om naboens heftige tilbud i helgen. Jeg nevnte det ikke i gårsdagens innlegg, men den skallede ble spurt av en herremann omkring de 30 om han var aktiv eller passiv da vi sto utenfor Mami ved midnatt lørdag. (Tror det var efter vi hadde vært innom en snartur.) Det var en klar invitasjon til sengehygge, tror jeg, men høffelig og veloppdragen som han er så avslo han ydmykt det virile tilbudet. I stedet var han innom Bjergstedparken i kulden i går aften, det vites. Dog vites intet om fiskelykken... Det er i skrivende stund 0 grader og stiv kuling i Stavanger, med andre ord iskaldt.

Det ble ikke særlig spennende det jeg skrev om i dag, men det får stå som det står.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter