lørdag 26. mars 2011

Rapport fra en sålangt rolig helg

God lørdag!

Til høyre sees 71 år gamle prinsesse Irene, viss villa i Wijk bij Duurstede skal besøkes av den lærde quinde i påskeferien. Prinsessen er søster av den nederlandske dronningen og er på sin fritid meget engasjert i miljøsaker, men påskehøytiden skal vies gode venninner, har hun lovet min kollega, som skal reise nedover sammen med meg.

Prinsesse Irene skal verken delta i tvilling-dåpen i Danmark den 14. april eller i prins Williams bryllup i England den 29. april, men begge begivenhetene skal visstnok være representert ved noen av hennes slektninger. I alle fall skal hennes søster til England og kronprinsparet skal til Danmark. Det er i år 7 år siden begge hennes foreldre gikk bort; prinsesse Juliana i en alder av 94 år, efter meget lidelse og flere år med Alzheimers; prins Bernhard efter en kamp mot lungekreften, 93 år gammel.

I går aften slappet man av i villaen sammen med mor på 91 år og en roman av Annie M.G. Schmidt, som heter "Kattepiken". Det er en bok som man kan anbefale på det sterkeste. Den nederlandske forfatterinnen valgte dog å ta selvmord dagen efter sin 84-års dag, men hennes triste avslutning på livet finner man ingen hint om i denne romanen, som handler om en katt som blir til et menneske. Les den! Forøvrig koste man seg også med kaffe og kaker samt noen biter med kokesjokolade i går aften, noe mor også prøvde seg på helt til gebisset løsnet i forsøket på å tygge kokesjokoladen. Akk, det var litt av et syn, kjære lesere. Hun ble forøvrig sint p.g.a. uhellet og kastet sjokoladeplaten bortover sofaen og der ble den liggende til jeg ble mer sjokolade-lysten senere på aftenen.

I dag var jeg på Helgøs matsenter sammen med den skallede og handlet inn matvarer for mellom 400 og 500 kroner, blant annet søndagsmiddag til i morgen. Klokken 16 serverte jeg middag til han, mor og meg, bestående av pannekaker med bacon på. Det smakte fortreffelig. I aften har jeg invitert han på påsmurte rundstykker. Jeg orker ikke å innta sterkere saker i aften, selv om Hildegunn telefonerte tidligere i dag og var både viril og klar for pils. Jeg har nok meget bedre av å slappe av foran fjernsynsapparatet, da har jo også mor selskap, som er bra for henne. Hun sitter for meget alene inne på kammerset om dagene. I går hadde visstnok min søster Anne-Grethe sett innom henne en snartur mens jeg utførte mine plikter i lærergjerningen. Det var hyggelig gjort av henne, men hun er alltid så snar når hun er innom, ofte har hun bare tid til å sitte en drøy halvtime, til eller fra et eller annet ærend.

Onsdagens triste beskjed om at filmdivaen Elizabeth Taylor hadde gått bort har ført til internasjonal homo-sorg, ryktes det. Homofile gutter har jo alltid (av uforklarlige grunner) hatt stor sansen for avdankede Hollywood-stjerner av det quindelige kjønn. (Kan det være de falske øyevippene man har sansen for?) Hver gang noen i den kategorien vandrer hen heises homoflagget på halv stang og man drikker champagne for å minnes livet som var. Elizabeth var bare barnet da hun begynte i filmindustrien og moren Sara (som ble innpå 100 år gammel) nøt godt av datterens gryende suksess. I senere år var det dog ikke bare filmene, men like meget de 7 ektemennene hun ble husket for. Som så mange andre i Hollywood klarte ikke Elizabeth å ta seg godt nok av egen helse og begynte å skrante tidlig i livet. Hun led av ryggproblemer, hadde kreft og hjerteproblematikk. Rullestolen var hennes trygghet de siste 6-7 årene. Elizabeth Taylor var regnet som den største av "de 4 store" sammen med Joan Collins, Shirley Maclaine og Debbie Reynolds. I 2001 spilte de alle 4 sammen i filmen "These old broads", som ble Elizabeths avskjedsfilm. Her er et klipp fra filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=xwLYjkRGets&feature=related

Sissel telefonerte tidligere i dag og fortalte at Kjell er liggende på sofaen med store smerter i skrotten, grunnet urinsyregikt og nyrestein. Han var hos legen i går og fikk medisiner mot elendigheten, men lider fremdeles av verkende ledd og betennelse i et ledd på den ene armen. Sissel sa at han fikk noen tabletter av legen som kalles allopurinol, og det er den samme medisinen som min skallede nabo bruker mot podagraen han tidvis lider av. På torsdag ble det balluba på tannlegekontoren hvor hun jobber da en eldre quinde fikk symtomer på hjerteanfall mens hun lå i tannlegestolen. Man fikk tak i lege, som holder til i samme bygg, og ambulanse ble sporenstreks rekvirert. Og legen falt stygt i trappen da han løp opp til tannlegekontoret og slo hull på det ene kneet, som Sissel så måtte rense med pyrisept, og det samtidig med at legen hjalp den aldrende quinden. Jeg ser for meg huskestuen der oppe i dalstrøkene innenfor, men Sissel er slik av natur at hun aldri blir stresset samme hva som skjer rundt henne. Da hennes svigerfar falt død om på 90-tallet tok Sissel seg av både Kjell og svigermoren med den største ro, til tross for at huset var fullt av ambulansepersonell, naboer og fjernere slektninger. Vi er sterke quinder i min slekt!

To av mine naboer - den skallede er ikke en av partene - har for tiden gående en noget bitter nabofeide, fikk jeg greie på i dag. Da jeg var ute for å hente posten i dag kom jeg i snakk med den 66-årige naboen, som bor i huset bak villaen. Han fortalte meg at naboen hans hadde kommet på døren tidlig i morges og klaget over at søppeldunken hans alltid blir så fort full og at han således mente naboen drev og la sin søppel oppi hans dunk. Min nabo humret godt da han fortalte om dette, samtidig kunne jeg se at han var ganske så irritert og oppgitt over det dårlige naboskapet. Tidligere denne uken plantet naboen hans flere busker mot eiendommen hans, fordi han mente at naboen og andre drev og gikk på plenen hans nattestid og når de var borte. Buskene skulle altså fungere som en slags mur. Og i fjor, fortalte han, hadde han kommet på døren hans og ville at han skulle ringe på døren til min ringe villa og klage på at vi hadde kalas en lørdagsaften. For en toskete mann. Kommer han på trammen her blir det siste gang han gjør det, altså. Jeg er ikke redd for å bruke langkosten mot uønskede folk på døren. Kranglefantens hustru er forøvrig lærerinne ved Storhaug skole.

Nu skal man se på en dokumentar om prinsesse Juliana av Nederland. En god aften bedes!

Toril

1 kommentar:

Fritz sa...

Beklager å måtte meddele dette, lærde Quinde, men det heter da vel "å begå selvmord", og ikke "å ta selvmord"? Jeg fikk alltid skjenn for dette, dersom jeg skrev feil. Eller hva?

Site Meter