mandag 21. mars 2011

Rapport på en mandag

God aften!

I dagens blogginnlegg har jeg æren av å vise frem et heller sjeldent bilde av den svenske kongefamilien, d.v.s. deler av den, slik den så ut på begynnelsen av 70-tallet. Til høyre på bildet står søsteren til dagens konge, prinsesse Birgitta, som i januar feiret sin 74-års dag. Quinden i midten er hennes mor, prinsesse Sibylla, som døde av kreft den 28. november 1972. Ektemann og barn er også med på bildet.

Prinsesse Sibylla overlevde ikke sin svigerfar, kong Gustav VI Adolf, og fikk således ikke oppleve at sønnen ble konge, dog fikk hun gleden av mange barnebarn i sin tid. En annen av prinsesse Sibyllas døtre, prinsesse Christina (67), lider nu av brystkreft og har i mange måneder gått til behandling ved et sykehus i Stockholm, hvor man ved å benytte cellegift og stråling håper på at svenskekongens søster skal bli kurert.

Når man taler om kongelige... Det skjer meget på den kongelige fronten fremover. Fredag 15. april er det avreise til prinsesse Irene, hvor man skal være gjest til over helgen. Dagen før, altså den 14. april, er det kongelig tvilling-dåp i Danmark, men der skal ikke prinsessen delta. Den 29. april gifter prins William av Storbritannia og Kate Middelton seg med brask og bram i London. Man må heller ikke glemme at dronning Elizabeth runder 85 år den 21. april og oppnår dermed den samme alderen som hennes farmor, dronning Mary, hadde ved sin død våren 1953.

Ellers man lagt bak seg nok en helg, denne gangen en stille og fredelig en, hvor man har viet det meste av tiden til lærergjerningen; diverse forberedelser samt laging av stilloppgaver og prøveoppgaver. Man har også prøvd å hvile ut efter en hektisk uke samt å hjelpe mor med hårvask og dusjing. Lørdag aften var naboen på besøk og da koste vi oss foran fjernsynsapparetet med kaker og kaffe, mens naboen også nøt et glass med konjakk. Mor satt også oppe med oss og hun er noget bedre i formen nu enn hun var sist uke, men fremdeles er hun noget svak og måtte ha hjelp til å komme seg opp av sengen i går morges. Jeg tror ikke mor kommer til å overleve en vinter til...

Naboen har nu fortalt mer fra kalaset hos kameraten Einar og byturen fredag/natt til lørdag. De var en god gjeng på omkring 8-10 stykker hos Einar - blant annet var Frits der - og man fikk servert en hel mengde med alkohol, selv om man hadde med seg medbrakt fra før av. Blant annet fikk naboen et glass med baileys og han fikk tyrkisk pepper. Da de ankom HoT Open Mind efter midnatt var det ikke full rulle akkurat da, men allerede en times tid senere var det ganske mange folk der. Naboen fikk (som jeg skrev på lørdag) napp rett før stengetid, men det jeg glemte å skrive var at han hadde en lang samtale med Hildegunns fiende nummer en, som var meget kosligere uten Hildegunn i lokalet, i alle fall fikk han det inntrykket. Han så ingen av undertegnedes faste festevenner, så de var nok fremdeles i hi efter sist helgs åpningskalas. (Kanskje fester de bare når undertegnede fester?) Også talte han litt med lederen for Skeiv ungdom i Stavanger, visstnok en hyggelig ung gutt.

I går serverte jeg naboen og mor komler med stekt kjøtt og kålrabistappe til utpå eftermiddagen. Tidligere på dagen gikk jeg meg en liten tur ned til Løkkeveien og opp igjen. Været har vært flott hele helgen med tempereturer omkring 5 varmegrader i skyggen. Min søster Anne-Grethe var innom en tur ved 18.30-tiden og ble nesten sjokkert over å se hvor skranten mor var, selv om hun var litt bedre i går enn tidligere i uken. Hvis dette fortsetter er gamlehjemmet det eneste alternativet. Anne-Grethe skylder alltid på den bondeknølen av en mann hun har når hun forklarer at hun ikke kan ta mor i hus. Jeg har aldri bedt henne om å ta mor i hus, men hver gang mor er temaet så kommer hun med den samme leksen om hvorledes ektemannen ikke orker en gammel kjerring i huset, hvor meget de har å gjøre på gården o.s.v. At den eldste og mest giktbrudne datteren er den som har alt strevet med en gammel quinde er strengt talt ikke slik det burde være, men når plikten kaller da stiller jeg alltid opp. Det har jeg gjort i alle år.

Når jeg skal til Nederland i april kommer min søster Bente for å bo med mor noen dager. Jeg orket ikke engang å spørre Anne-Grethe om hun kunne ta henne i hus de dagene. Sissel skal være på hytten hun og Kjell har på fjellet i Oppland i påsken, men hun hadde sikkert kommet om det var krise, men krise blir det altså ikke. Sissel arbeider forøvrig som tannlegeassistent, men det har jeg sikkert nevnt før en eller annen gang. Bente har sitt virke ved Ellingsrudåsen barneskole, Oslo øst.

I dag var det møtevirksomhet ved skolen igjen. Alle disse hersens møtene ved skolene nu til dags ødelegger for meget planlegging og retting av stiler o.l. Da jeg begynte som lærerinne hadde vi møte kun en gang i måneden, mens nu kan det ofte være to møter på samme uke. Det som ble tatt opp på dagens møte, som varte fra klokken 14.45 til 16.15, var følgende:
- Ryddeaksjon i april. Vi sier JA til å være med og drøfter med Byfjord om grensene.
- Tastaplanen er ute til 2. gangs høring.
- Pengene som er satt av til opprustning av utearealet dekker ikke hele skolegården, men området utenfor inngang A samt området mellom fotballbanen og plenen. Mer penger kommer i 2012.
- Felles foreldremøte for alle trinn i løpet av april; rett etter påske? Forslag til foredragsholder: Kjell Henning Olsen. Kari sjekker når han kan.
- Lekseplanene må bli mer tydelige hva angår mål og hvorledes målene skal oppnås i den enkelte periode. Skriv opp målene, så hva det skal jobbes med i timene og til slutt leksene. Viktig!
- Opplegg siste dagen før påske. Forslag?
- Økonomi: Skolen har brukt ca 550.000 for meget på lønn og drift så langt dette skoleåret. Dette skyldes bruk av vikarbyrå, feil på timetall, overtidsbetaling, innkjøp av ny kopimaskin, skoleturer o.l. Skolen styrer selv sin økonomi og må snarest (og innen 1. mai) komme med en plan for hvorledes en skal komme i budsjettmessig ballanse.

Undervisningdelen av dagen gikk bra i dag. Elevene mine har nok fått respekt av at man underviser efter det såkalte pekestokk-prinsippet, som i praksis betyr at man bruker pekestokken relativt aktivt i undervisningen, i tillegg til at man verdsetter disiplin og gammeldags undervisning, riktignok hånd i hånd med dagens regler og nye hjelpemidler, men dog er stilen noget 80-talls. Den lærde quinde er ikke redd for å tømme sekken på gulvet for så å be vedkommende plukke opp innholdet og forlate klasserommet, dog skjer dette kun en sjelden gang og kun hvis vedkommende elev ikke lystrer efter to advarsler. Sist dette skjedde var i september eller oktober og da hadde eleven, som måtte plukke opp innholdet fra sekken sin tilbake i sekken og gå til rektor, oppført seg som en real rampunge fra dobbelttimens start - og dette var i andre økt. Et sted går grensen for hvor meget taskenspill og dvaskenskap en quinde i min alder kan finne seg i fra en elev. Jeg håper undervisningen glir like lett som i dag resten av uken.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter