mandag 28. mars 2011

Wenche Foss (1917-2011)

Godtfolk!

Ikke før er begravelsen til Elizabeth Taylor over så kommer beskjeden om at Norges største skuespillerinne og diva, Wenche Foss, er død. Film- og teaterlegenden døde stille og fredelig på Diakonhjemmet midt på dagen i dag, 93 år gammel.

Sammen med sin eldre søster, Uni, som selv ble 94 år gammel (j.m.f. innlegget 4. august 2008), vokste Wenche opp i hovedstaden som datter av ingeniør Christian August Steenfeldt-Foss (1878-1958) og Alfhild Røren (1886-1961). Hun var gift to ganger, men fikk kun barn i sitt andre ekteskap, hvorav den gjenlevende sønnen er Oslo-ordfører Fabian Stang (55).

Allerede som 17-åring debuterte Wenche Foss som Ingrid i Vilhelm Dybwads operette Taterblod på Søilen Teater. Hun var ansatt ved Carl Johan Teatret 1936–39. De neste ti årene markerte hun seg som en av Centralteatrets bærende krefter. Hennes evner som lystskuespiller markerte seg allerede i Bjørnstjerne Bjørnsons "Når den ny vin blomstrer" i 1939. Så fulgte suksesser som perler på en snor: Finn Bøs "Hele byen takker for sist" (1940), Marcel Achards "Livet er skjønt" (1942) og syngespillet "Kunsten å leve" av Karl Ludvig Bugge (1942), hvor hun var den eneste som fikk god kritikk, samt Elinor Borgs "Den gyldne kro" (1943). Hun fikk et avgjørende kunstnerisk gjennombrudd i dansken Carl Erik Soyas To tråder (1944) og viste en overlegen teknikk i Helge Krogs "På solsiden" (1947) og som Lysistrata av Aristofanes samme år.

I senere år spilte hun blant annet Mor Åse i Ibsens "Peer Gynt" på scenen, men hun var kanskje ennu mer kjent fra en rekke filmroller, blant annet fra filmene "Kranes konditori" (1951) og "Støv på hjernen" (1959). På 90-tallet hadde hun en bærende rolle i tv-serien "Vestavind" på NRK. Som privatperson var Wenche meget utadvendt og godt likt. Efter forestillinger sammen med kollega Aud Schønemann foretrakk Wenche alltid å ta seg en tur ut blant folk, mens Aud ville hjem til ektemannen og hjemmets trygghet. Likevel forble de to livslange venner. Wenche kjempet i alle år for de svakes rettigheter og talte særlig kreftsaken - hun overlevde selv kreft i 1971 - de homofiles og de utviklingshemmedes sak. Fra hun var i 60-års alderen forble hun Norges ubestridte diva nummer en. Regjeringen har bestemt at teaterlegenden skal begraves på statens regning.

Ps: Man beklager at blogspot ikke ønsker mellomrom mellom avsnittene i dag. Forstå det den som kan. Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter