lørdag 2. april 2011

Travelt på jobb, rolig feiring av helgen.

Godtfolk!

På tirsdag nærmest beordret rektor at undertegnede og to andre kolleger måtte påta seg undervisningstimene til vår kollega, som sykemeldte seg og sa opp forleden. Vi har henholdsvis 75% (undertegnede), 90% og 60% stilling fast, men nu skal vi inntil videre gå i full stilling alle tre. I tillegg ble min kollega i heimkunnskap sykemeldt ut uken f.o.m. onsdag, på grunn av et vondt kne. Hun er 61 år gammel og har siden slutten av 1990-tallet delt på heimkunnskapstimene ved skolen sammen med meg. Således måtte jeg både onsdag og torsdag stå henholdsvis tre og to timer ekstra i kokkesalen; bare to på torsdag fordi jeg hadde en egen time som kom i veien den eftermiddagen.

P.g.a. det ekstra arbeidspresset viet jeg både tirsdagsaftenen og torsdagsaftenen til å sette opp et undervisningsopplegg for de nye norsktimene man har blitt pålagt å ha inntil videre. Rektor skal prøve å lyse ut stillingen neste uke, men det kan fort ta flere uker før et nytt menneske er på plass, og vikarer skal vi jo helst ikke benytte oss av nu i disse nedgangstidene. Det er ikke lenger siden enn i begynnelsen av uken man kunne lese om i avisen at det igjen skal innføres vikarstopp og ansettelsesstopp ved Stavanger-skolene, grunnet dårlig økonomi. Enkelte skoler må til å med kutte en eller to eksisterende stillinger f.o.m. august og slå sammen klasser slik at elevtallet kommer opp i 32-33. Det er jo på grensen til det det som er tilregnelig. Skolesjefen har ikke tenkt å gripe inn og sier bare at hun registrerer at skolene velger å kutte på forskjellige måter og at det er opp til hver enkelt skole å få budsjettet i havn. Akk, slik en elendighet.

Det er på grunn av lange dager og lite energi om aftenene at man ikke har orket å forfatte noen dagboksinnlegg siden det om Wenche Foss' bortgang, mandag. Nu har man også fått ordnet opp i problemene med manglende mellomrom mellom avsnittene, som kom at av blogspot har begynt med et nytt redigeringsprogram for innleggene, noe som naturligvis hadde gått den (ikke alltid) lærde quinde hus forbi, men nu er det altså orden på sysakene igjen. Wenche Foss skal forøvrig stedes til hvile på mandag, uvanlig nok siden begravelser vanligvis ikke skjer på mandager, som er prestenes faste fridag. Unntak gjøres dog alltid for storfolk. Teater-divaens dødsårsak var forøvrig benmargssvikt/leukemi. Kreftsykdom lå visst til slekten på morsiden, j.m.f. kilder som kjenner til familien. Moren var 75 da hun døde av en eller annen form for kreft, mens mormoren (fru Røren) døde av brystkreft i 1914, 64 år gammel. Den sterke helsen, tross alt, arvet Wenche fra sin sprelske farmor, Jenny Steenfeldt Foss, som var 87 da hun døde i 1937.

I går aften skulle man egentlig ha vært på kalas hos Anki i Kvernevik, men i stedet ble naboen og jeg enige om at vi heller kunne ta en rolig aften med et moderat inntak av sterkere saker her i villaen, og så ble det. Min gamle mor var med oss i stuen frem til klokken var et eller annet sted mellom 21.30 og 22.00. Vi startet aftenen med å nyte nystekte vafler med syltetøy på og sterk kaffe til. Noget senere begynte naboen å nippe til konjakk, mens undertegende i løpet av aftenen inntok to kopper med oppspritet kaffe samt et lite glass med eggelikør. Det var det hele og man ble ikke full, men kanskje en aldri så liten smule påvirket. Ved midnatt fant vi på at vi skulle vandre ned til sentrum i finværet (+8 grader og lettskyet) og titte innom HoT Open Mind. Der var det som vanlig full rulle og vi bestemte oss for å bestille oss hver vår kopp med kaffe slik at vi kunne myse litt på folkelivet i edru tilstand. Det er jo da man får med seg det meste.

Underholdningen lot ikke vente på seg. Først ble en unggutt omkring de 20 år myndig ført mot utgangen av en toskete vakt, som nok trodde han var nattens helt, så ankom Hildegunn, Anki, Jarlfrid og co. og da ble det mildt sagt heftig i lokalet. De fleste i gjengen var over middels bedugget og lot resten av klientellet vite at de var ankommet ved å opptre noget utagerende og høylytt. Et bursdagsfølge, hvorav naboen identifisere Oldboys kamerat Iver André med thai-kjærest, en viss Arne Morten, en viss Inge eller Yngve samt en viss Eirik, ankom omkring 00.30. Før vi rakk å forlate galskapen ved 01-tiden ankom nok et følge, denne gangen deler av et quinde-vorspiel, ledet an av Hildegunns fiende nummer en og hennes harem. Av andre kjente fjes man observerte virrende målløst rundt i lokalet var naboens bekjentskaper Glen, Hansemann og Bjarne samt følgende quinder (hvorav man naturligvis vekslet noen ord med enkelte); Heidi, Elisabeth, Gunn Aina, Unni, Nina, Kristine og Monica. Det var hyggelig å sitte i lokalet selv om man var edru, for en gangs skyld, men vi gikk nok i grevens tid. Det er vel utover natten de verste personene begynner å lage kvalme.

Naboen og jeg gikk rett hjem, via torget, rådhuset og gravlunden, efter vår lille og spontane spasertur til byen. Vel hjemme stekte jeg egg og kjøttkaker, som vi nøt på brødskive med melk ved siden av. Vi satt og småpratet til klokken var ganske så nøyaktig 02.20 før naboen brøt opp og gikk hjem til seg selv. Da jeg våknet uthvilt og ved god helse klokken 09 i morges angret jeg ikke på at jeg trakk meg fra Ankis kalas i går aften. Mor og jeg nøt en sjelden god lørdagsfrokost allerede før klokken var 09.30. For tiden er mor ganske oppegående og det har ikke vært behov for tilsyn på dagtid mens jeg har vært på jobb, noe jeg fryktet kunne bli situasjonen da hun var så redusert for et par ukers tid siden. På mandag skal mor til legen for å ta blodprøve og ellers sjekke tilstanden på skrotten. Selv skal jeg på kunstutstilling sammen med Tove Johs-Castell mandag aften.

Tidligere i dag var jeg på Prix og handlet inn diverse man manglet i kjøleskapet, blant annet melk og brød samt noget pålegg. Jeg har plutselig fått dilla på tubeost med pepperonismak, så det kjøpte jeg to tuber av. Det er sikkert ikke sunt, men for mitt vedkommende har toget uansett forlengst gått, så jeg vil heller leve godt enn å tenke på helsen rundt klokken. Kjøpte meg også to marsipanpåskeegg til blodpris, men det er så godt til kaffekoppen at det er verdt det. I aften har man ingen spesielle planer, annet enn å se på NRKs timeslange minneprogram om Wenche Foss samt å hvile skrotten. Jeg har ikke invitert naboen, men det kan jo hende han ringer på døren likevel. Den som lever får se...

Avslutter dagens blogginnlegg med et avsnitt fra dagens innlegg i Oldboys ringe dagbok, som jeg fikk tilsendt sammen med alle siste ukes dagboksinnlegg i dag: "Litt før halv elleve gikk jeg ned på hospitalet og tok blodprøver, man skulle sjekke nyrefunksjonen med tanke på eventuelle bivirkninger av Cordarone (som jeg tar mot atrieflimmeret) og sjekke virkningen av Marevan, at blodet ikke blir for tykt. Deretter var det bare å vente på resultatene før jeg kunne komme inn til den kvinnelige legen. Det skulle egentlig bare ta en time, men så kom de og sa at nyrefunksjonsprøvene var forsinket, så jeg måtte vente nesten en time til. Heldigvis hadde jeg med meg Nesser-boka, så jeg ble nesten ferdig med den mens jeg satt og ventet."

Vennlig hilsen Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter