mandag 27. juni 2011

Gruslass til besvær

God mandag!

Fredag ble det lempet av et gruslass, som egentlig skulle ligge inne på naboens tomt, men p.g.a. en uskolert og inkompetent sjåfør bak rattet, havnet deler av lasset på tomten til villaen - og dermed erklærte undertegnede tredje verdenskrig! Garasjen min ligger slik til at man kan tro den tilhører naboen, men ved å bruke øynene og det som bør finnes oppi øverste etasje ser alle at husmummeret på garasjen i kombinasjon med gatenavnet - altså Torfæusgaten - samsvarer med villaens adresse. Denne hersens naboen mente han trengte grus for å få reparert og hevet veien foran huset sitt, men han var ikke til stede da gruslasset ble lempet av og selv var jeg midt oppi klesvasken på badet da lastebilen herjet utenfor her. Da jeg fikk registrert hva som hadde skjedd, var lastebilen allerede på vei bortover gaten igjen og forsvant før jeg fikk konfrontert sjåføren med det han hadde stelt i stand.

For å si det på en pen måte, det ble huskestue da naboen i 60-års alderen omsider dukket opp midt på dagen. (Gruslasset kom ved 09-tiden.) Jeg var meget krass i mine ordelag da jeg informerte han om at jeg verken hadde bestilt grus eller har en skrott som egner seg til å lempe grus.  Min skallede nabo kom også til og kunne ikke annet enn å riste på hodet da han så hva som lå ved garasjen min. P.g.a. at urinsyregikten var heller ille på fredag orket ikke naboen å hjelpe til med å fjerne gruslasset, men undertegnede måtte, tross giktsmerter og fotblemmer, hente frem spaden og hjelpe naboen med å få kastet deler av grusen over på hans tomt. Jeg var sint på han, men det var gikten som til slutt gjorde at jeg ikke orket mer. Naboen med gruslasset brukte lang tid på å spa grus, for lang tid for min tolmodighet, således telefonerte jeg til slutt min søster Anne-Grethe på Klepp og fortalte om elendigheten. Hun sendte sporenstreks sin mann med traktor hit og da han kom en times tid senere sto det over seg å få vekk grusen; jeg tror han brukte bare et kvarters tid på å få grusen på min tomt inn på rett tomt. Han støttet også meg og sa til naboen at det er tullete å ikke holde seg hjemme når man har bestilt grus i en bygate. Akk, slik en elendighet...

Det er fremdeles ganske meget stein og grus, som ligger igjen i gresset utenfor her, men jeg orker ikke å ta for meg det akkurat nu. Jeg har også fått hevnet meg på naboen, ved at jeg bulket inn postkassen hans med en stor stein, natt til søndag. På torsdag var jeg på skolen halvannen time og ryddet bort sakene mine fra skoleåret som har gått. Det var to andre kolleger som var der i samme ærend. Nu skal jeg ikke sette føttene mine innenfor dørstokken der borte før i august. Bank i bordet! Torsdag og fredag ryddet jeg ellers litt i hagen og kunne konstatere at ringblomstene jeg sådde for 2-3 uker siden nu har kommet opp av jorden, men det er nok fremdeles noen uker før de blomstrer. Jeg var også innom gravlunden på torsdag og stelte blomstene mor og jeg har plantet på familiegravene. Fredag var jeg også på Helgøs matsenter og gjorde storhandel til helgen.

Det har forøvrig vært en helg uten spetakkel. D.v.s. at man har kost seg i villaen i helgen sammen med mor, naboen og fjernsynsapparatet. Lørdagsaftenen var også Anne-Grethe innom en snartur, sikkert fordi hun ville ta det meget omtalte gruslasset i nærmere øyesyn, men også fordi hun generelt sett har blitt flinkere til å se innom sin mor den siste tiden. Jeg tror hun har innsett at mors lange liv neppe varer særlig meget lenger. Naboen hadde med seg tre napoleonskake-stykker da han kom lørdagsaftenen, som han hadde kjøpt på et konditori tidligere på dagen. Jeg ble nesten paff da han kom med kakestykkene; han er nemlig temmelig gjerrig av natur og byr sjelden på kaker og mat. Jeg hadde nok å servere fra før av, men tok ikke frem så meget som planlagt, siden napoleonskake er meget mettende. Matlagingen var enkel på lørdag; opptint og oppvarmet fiskesuppe fra fryseren. En dram ble det også utpå aftenen.

Søndag bydde jeg naboen og mor på lapskaus med loff til, omkring klokken 14.30. Jeg brukte halvannen time på forberedelsene, så det skal bli noe langt enklere neste søndag. Ved 21-tiden søndag aften telefonerte mors nesten 101 1/2 år gamle moster, Hilda. Mor hadde akkurat gått til ro for natten inne på kammerset, så jeg måtte uroe henne for å få henne til å løfte av røret inne hos seg selv. Det er intet mindre enn utrolig at en quinde født i januar (eller februar - jeg husker i alle fall at det er om vinteren hun fyller år) 1910 fremdeles telefonerer. Hun har bodd på sykehjem siden hun var 100 år gammel og bodde før det på trygdebolig med tilsyn omking en 4-5 års tid. Den gamle fortalte meg at hun alltid legger seg klokken 22.30 og at hun står opp klokken 07.45. Hilda har opplevd mange tap de senere årene; alle hennes søsken er nu borte - min mormor var den lengstlevende med sine 101 år - sønnen og svigerdatteren har også vandret de senere årene; svigerdatteren omkring det herrens år 2008.

For tiden holder jeg på med en meget spennende bok av en forfatter ved navn Håkan Nesser, som heter "De ensomme". Så langt, efter å ha lest omkring 90 sider, kan jeg konstatere at det er spenning på hver eneste side i boken. Jeg tipper boken faller under kategorien spenning eller krim, i alle fall har det foregått mystiske hendelser i boken, så langt. Jeg har ellers nettopp lest ut boken "Arsenikktårnet" av Anne B. Ragde. Nu skal jeg lese videre... Skål for det!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter