mandag 13. juni 2011

Pinsehøytid

Ærede lesere!

Til høyre sees prins Philip av Storbritannia sammen med sin mor, anno 1960-tallet. Den 10. juni fylte dronning Elizabeths gemal 90 år og kan nyte godt av at helsen fremdeles er på topp.

Få husker han fra tiden før det nu snart 64 år lange ekteskapet med britenes monark, men prins Philip var egentlig greskfødt; sønn av prins Andreas av Hellas (1882-1944) og prinsesse Alice av Battenberg (1885-1969). Faren var sønn av kong Georg I av Hellas, som ble drept i et attentat i 1913. Denne igjen var sønn av Europas svigerfar, danske kong Christian IX, som døde i 1906, knapt 88 år gammel. Mormoren, som var gift med prins Louis av Battenberg (1st Marquess of Milford Haven), het prinsesse Victoria og var datterdatter av selveste dronning Victoria av Storbritannia (1819-1901). Denne mormoren ble en viktig figur i den unge prinsens oppdragelse, delvis fordi foreldrene ble skilt, men vel så meget fordi morens mentale helse skrantet på 1930-tallet. Prinsesse Victoria levde til 1950 og ble 87.

På sin 90-års dag kunngjorde prinsgemalen at han herefter akter å roe ned antallet offentlige oppdrag han tar på seg fordi, som han sa, "I have done my bit." Hans 4 søstre ble henholsvis 76, 63, 26 og 87 år gamle. Faren døde brått da han var 62, av hjerte og karsykdom. Moren, som ble hentet til Buckingham Palace på sine gamle dager, ble 84. Den lærde quinde gratulerer!

Det er sterkt beklagelig at det nu har gått halvannen uke og vel så det siden forrige innlegg. Den 3. juni, på morgenkvisten, var det et branntilløp i sikringsskapet her i villaen, som førte til at man var uten strøm de 4 påfølgende dagene. Matlaging og vannkoking foregikk hos den skallede, men det var naturligvis 4 vanskelige dager frem til man fikk nytt sikringsskap på plass igjen. Elektrikerene som tittet på skadene ga meg refs for at jeg ikke hadde oppgradert det elektriske anlegget i villaen, som visstnok ble innstalert i 1960. Selv bryr jeg meg mindre om refs fra uskolerte og priser meg heller lykkelig over at det ikke ble storbrann ved 7-tiden denne dagen. Akk, slikt et oppstyr.

Min søster Sissel og hennes ektemann, Kjell Haugen, ankom Stavanger tidlig lørdag morgen, efter at flomvann og rasfare gjorde det utrygt å oppholde seg i hjemmet i Oppland. De måtte kjøre en betydelig omvei for å komme seg forbi hovedstaden, men her i Stavanger har de nok hatt det godt og trygt i går og i dag, vil jeg tro. Det har vært meget regnvær og lite sol denne uken, men nu i helgen har det vært ganske bra. Det er hyggelig med besøk i pinsehøytiden, både for mor og meg, og nu da man igjen har fått strøm i alle stikkontakter har det blitt moderne tid igjen og alt går på skinner. Mor har vært både god og dårlig de siste 10 dagene, men mest i dårlig form. Nu er hun med Sissel og Kjell på en kjøretur mot Sola-strendene.

Selv er jeg sykemeldt ut skoleåret, efter at jeg fikk diagnosen overarbeidet av legen min på tirsdag. Det har gått slag i slag på skolen den siste tiden og med en syk mor sengeliggende på kammerset, kortslutning og branntilløp i sikringsskapet med påfølgende elendighet og atter elendighet, ble det rett og slett for meget for meg. Jeg var ikke på jobb på mandag heller, men nu kan jeg i alle fall nyte sommeren for det den er verdt. Jeg har rett og slett blitt for gammel for dette hektiske livet. Ingen 63-åring skulle være nødt til å arbeide både i villa og på skole for å få endene til og møtes, men nu når det kommer til å komme en regning på 12.000 kroner i postkassen, for nytt elektrisk anlegg, kan jeg ikke ta meg råd til å gå inn på AFP til høsten heller. Jeg må nok arbeide nok et skoleår før jeg kan vurdere AFP for alvor.

Min søster Bente på 61 år, som bor i en blokkleilighet på Ellingsrudåsen i hovedstaden, er også sykemeldt ut skoleåret, efter at hun ble innlagt på Lørenskog sykehus med blodpropp på den ene lungen den 4. juni. For henne var det nærmest livstruende en stakket stund - det står alltid om livet når blodet propper seg i store årer, i lungene og i hjernen - dog fikk hun heldigvis raskt hjelp fordi hun hadde besøk av sin datter den eftermiddagen hun ble dårlig. Da jeg telefonerte henne dagen efter sa jeg det som sant er at nu er vi for gamle både hun og jeg. Jeg er 100% sikker på at ingen av oss, og i alle fall ikke jeg, har den minste sjanse til å passere 90 år, selv om både mor og mormor greide det. Gener er en ting, men ingen quinde som er døden nær i 60-års alderen lever 25-30 år senere. Merk dere mine ord, ærede lesere, men jeg skal kjempe til siste slutt og trosse både røykoste, fotblemmer, gikt og dårlige nerver. Skål for det!

I aften skal Sissel og jeg ta oss en velfortjent skål - det mener hun jeg kan trenge nu - for helsens skyld. De siste to ukene har jeg bedt Turid informere resten av fest-folket om at jeg ikke har orket noget bråk i form av festligheter og andre sammenkomster, ei heller har jeg hørt et eneste rykte fra e.v.t. interessante hendelser på HoT eller i det lesbiske miljøet. Jeg har rett og slett koblet ut 100%! Når helsen skranter og det ikke går på skinner på hjemmefronten, bør man heller ikke drive ute på byen som en ungdom. Har forøvrig heller ikke hatt energi til å sosialisere meg så meget i det siste.

Fortsatt god pinse!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter