lørdag 2. juli 2011

Meget tid viet studiet av super-hundreåringer

Ærede lesere!

Til høyre sees Wanda Allen (89) sammen med sin mor, Elana Slough (113), slik de så ut i september 2002. I oktober det påfølgende året gikk de begge bort, med bare 4 dagers mellomrom; datteren først, efterfulgt av super-hundreåringen. Bildet er tatt på New Jersey-sykehjemmet, hvor de begge holdt hus. (Også Elanas mor ble meget gammel, innpå 98 år.)

Den lærde quinde har nu offisielt overtatt ansvaret for å holde kontrollen med norske super-hundreåringer, efter i årevis å ha bidratt med mer enn meget informasjon om disse oldingene, som det i hele den vestlige verden føres en meget streng kontroll med. Det er både av medisinske/forskningsmessige årsaker og av kuriositetsårsaker at det er viktig å holde tritt med verdens eldste personer. Når en påstand kommer på bordet om at det skal finnes en super-hundreåring (eller en som i alle fall er 105 år eller mer) er det opp til oss lærde på temaet å validere, e.v.t. falsifisere påstanden. Da må man både tale med oldingen selv, e.v.t. med nære slektninger, saumfare folketellinger og kirkebøker og studere fødsels- og vielsesattester. Man leser titt og ofte om quinder og menn fra diverse u-land som er godt over 120 år gamle, men disse histoiene er i 99,9% av tilfellene bare oppspinn fra uskolerte taskenspillere. Når man verken kan by på fødselsattest eller andre dokumenter som kan bevise påstanden og attpåtil ikke kan grave frem senile barn, som slike oldinger jo burde ha, da er det åpenbart bare vås fra den ene ende og til den ganske annen.

Mange super-hundreåringer opplever at de overlever sine egne barn. Maud Farris-Luse fra Coldwater i Michigan, USA, var hele 115 år gammel da hun omsider fikk innpass hos Herren i 2002. Da hadde hun begravet 6 av sine 7 barn og et utall barnebarn. Den eneste gjenlevende datteren var selv 73 år og mer eller mindre sengeliggende. (Hun døde 75 år gammel.) Det eldste barnebarnet, Donna Brown, var 75 år gammel og den lærde quinde telefonerte så sent som i dag nevnte quinde for å få mer informasjon om bestemoren. Donna er i dag 84 år gammel og kunne fortelle meg at hennes søster døde for et par års tid siden, 81 år gammel. Deres far, altså den eldste sønnen til Maud Farris-Luse, nærmet seg 83 år da han døde. Donna forklarte at bestemoren stilte seg meget uforstående til at det ene efter det andre barnet sovnet inn, mens hun selv fortsatte og fortsatte med sitt liv... Da også barnebarna begynte å vandre hen på 1990-tallet hadde bestemoren omsider fått plass ved et sykehjem, hvor hun hadde god helse til hun var omkring de 110 år.

Donna forklarte at det er særlig en side av familien som ikke later til å ha arvet de gode genene; familien til Mauds sønn Dale. Denne sønnen var 73 år gammel da han døde i 1986, to år efter at han hadde mistet hustruen Nellie, som ble 69. I 1993 døde deres eldste datter, bare 58 år gammel, mens en sønn gikk bort i 1997, 55 år gammel. I 2001, da Maud var 114, døde nok en av Dales sønner, 62 år gammel, mens en annen datter døde i 2002, 57 år gammel. Donna mener bestemoren må ha lidt meget av å se på at så mange barnebarn gikk bort. Donnas egen mor døde omkring 20 år før sin svigermor. Hvor Mauds sterke helse kom fra, er det ingen som vet. Faren ble bare 62 år gammel og hans foreldre igjen var begge vel forvart under torven før de passerte 40 år. Moren ble 87, mens morfaren ble 85.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter