mandag 12. september 2011

Grandtante Hilda (13. januar 1910 - 11. september 2011)

Kjære lesere!

Mormors eneste gjenlevende søster, Hilda, døde stille og fredelig på Uranienborghjemmet i går morges, ca klokken 05.35. I følge min søster Bente, som holdt løpende kontakt med sønnen gjennom helgen, ble hun rammet av hjerneslag natt til lørdag. Fra før av var hun meget svekket av diverse sykdommer - hun har hatt både lungebetennelse og drypp i sommer - og hun har den siste måneden vært mer eller mindre helt sengeliggende.

Hilda var yngste datter av Golo Dohms (1866-1942) og Clothilde Cramm (1872-1955); begge fra Tyskland, men bosatt i Norge fra 1899 av. Hun hadde følgende søsken:
1) Armgard Grimm (født i Göttingen i Tyskland i 1893 - død i Göttingen i Tyskland i 1976, 83 år gammel)
2) Albert Dohms (født i Göttingen i Tyskland i 1896 - død i Oslo i 1958, 62 år gammel)
3) Sibylla Buhre (født i Göttingen i Tyskland i 1899 - død i Göttingen i Tyskland i 2002, 102 år gammel)
4) Alvhilde Zachariassen, min mormor, (født i Oslo 25. desember 1901 - død på Stokka sykehjem i Stavanger i september 2003, 101 år gammel)
5) Monika Andersen (født i Oslo i 1904 - død i Oslo i 1984, 79 år gammel)
6) Johan Dohms (født i Oslo i 1906 - død i Skien i 1986, 80 år gammel)
7) Anna Haugseth (født i Oslo i 1908 - død i Oslo i 2002, knapt 94 år gammel)

Golo Dohms var fra Göttingen i Tyskland, i delstaten Niedersachsen. Hans hustru, Clothilde Cramm, viss mor var adelig, kom fra en landsby i delstaten Bayern. Min oldefar Golo var, i følge min mormor, håndverker og snekret kommoder, skap og lignende. Han var visstnok en meget snill far, men hadde et noget røft utseende med skjegg og tidvis bustete hår. Han var politisk engasjert og satt i kommunestyret for Venstre i hovedstaden på 1920-tallet. Tipper han hadde sansen for sin svigersønn (min morfar), som ble en meget ihuga Venstremann i Skien. Jeg er usikker på hvorledes det har seg at familien havnet i Norge, men det skal jeg undersøke nærmere når jeg får tid.

Hilda ble i 1931 gift i Oslo, men ble enke allerede i 1964. Hun hadde tre barn; en sønn som døde i 2004, 72 år gammel, en sønn født 1936 og en datter født ca 1940. En svigerdatter døde ca 2008. I tillegg vet jeg at det er både barnebarn, oldebarn og tippoldebarn i familien. Grandtante skal gravlegges fredag.

Min egen mor, som er 91, er fremdeles på sykehjem, noe hun kommer til å bli en stund til, fordi både hun og jeg er for reduserte til at hun kan bo hjemme akkurat nu. Den lærde quinde har nemlig hatt en stygg forkjølelse siden fredag og har ikke orket å gjøre stort. I dag var jeg hjemme fra lærergjerningen, men er noget bedre nu og har planer om å møte på post igjen i morgen. Min skallede nabo er rekonvalesent i nabohuset, men sykemeldt resten av måneden. Han kommer nok til å gå på jobb igjen før månedsskiftet, hvis han blir fort bedre, men han blir i alle fall hjemme ut denne uken. Det er viktig at han gir foten tid til å gro. Dessuten er ikke blodpropp noe man ikke skal ta på alvor.

Som eder lesere sikkert har skjønt har det vært en rolig helg her i villan. Lørdag besøkte jeg mor på sykehjemmet, tross forkjølelsen, og da satt hun oppe i en stol ved siden av sengen sin. Det synes jeg må tolkes som et godt tegn. I går så jeg på intet mindre enn tre dokumentarer om 11. september 2001 på tre forskjellige kanaler. At det har gått 10 år siden denne skjebnesvangre dagen er vanskelig å fatte. Jeg husker meget godt at jeg tittet innom VG på internett rett før jeg gikk hjem fra lærergjerningen den eftermiddagen og kunne lese at et fly hadde kollidert med World Trade Center i New-York. Dog må jeg ærlig innrømme at jeg ikke reagerte spesielt på den nyheten; ulykker skjer jo rett som det er. Da jeg kom hjem en 45 minutters tid senere - man var innom Prix på veien hjem - satt mor foran fjernsynsapparatet i stuen og ropte at jeg måtte komme å se på fjernsynet. Hun hadde hørt om elendigheten på radioen en halvtimes tid tidligere og ante at det kunne være ekstra nyhetssending fra hendelsene, noe det også allerede var. Det ene tårnet hadde nu allerede rast sammen og det var meget som skjedde på kort tid. Jeg mener å huske at jeg ble sittende oppe og se på nyhetssendinger fra USA i timesvis den aftenen, men jeg husker faktisk også at jeg tok meg tid til å lage middagsmat til mor og meg og jeg tror kanskje det var kjøttkaker, poteter og saus på menyen.

I aften blir det sikkert også meget fjernsynstitting, i og med at det er kommune- og fylkestingsvalg i dag. Jeg har for lengst gitt mine stemmer til SV, ikke fordi jeg er meget imponert over alt de har prestert i år, men alt i alt så er jeg på bølgelengde med SV både i spørsmål om homofili, skatt, privatisering og skole. At jeg ikke deler deres syn på innvanding og i alt de mener om miljø er ikke nok til at jeg vil søke om skilsmisse. Jeg er også glad i meget som kommer fra Ap og Sp, men en ting er i alle fall sikkert. Høyre, KrF og FrP er alt for glade i privatisering, kristendommen, skattelette og lignende, selv om jeg tidvis kan være enig i at en innstramming i innvandringspolitikken kunne være på sin plass, slik Frp og delvis Høyre også mener. En annen ting som er bra med SV er at de er veldig for å ta seg av de svake i samfunnet, noe det ikke ville blitt nok penger til å gjøre med de heftige skattelettene høyresiden taler for.

Lærergjerningen har gått sin vante gang i uken som har gått. Seksjonsmøte, foreldremøte, vikartimer o.l. har gjort sitt til at det har blitt noen lange dager, i tillegg har jeg hatt naboen og mor å se innom, noe som har gjort at jeg ikke har orket å bruke tid på internett den siste uken. Det tar jo fort en time eller to når man skal forfatte et innlegg i dagboken, og det er tid man ikke alltid har. Jeg skal prøve å bli flinkere til å forfatte innlegg igjen, men lover ikke at det skjer allerede denne uken. Nu er jeg redusert av forkjølelse, dessuten har jeg vært en del trøtt og sliten efter jobb i uken som har gått. Det jeg savner mest av alt er dog å treffe gjengen til kalas igjen. At det verken kunne bli noe denne eller sist helg, grunnet mors og egen sykdom, er dumt, men det er nu engang slik det er. Kanskje jeg orker besøk til helgen, hvem vet. Jeg synes i alle fall det er for sjelden å feste bare hver tredje eller hver fjerde helg, men så er da også jeg meget glad i hjemmebrent og noget liv rundt meg.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter