tirsdag 25. oktober 2011

Rapport fra De Røde Sjøhus og HoT Open Mind

Ærede lesere!

Bedre sent enn aldri... Her kommer et fyldig referat fra helgens festligheter i villaen, via De Røde Sjøhus og til HoT Open Mind. Kall gjerne dagens innlegg fasiten på hva som skjedde og ikke under festlighetene. Skål!

Det hele braket løs i villaen omkring klokken 20.00. Da ankom i alle fall den skallede, kort tid derefter ankom også Turid (humpende på moped). Hildegunn og Jarlfrid kom kjørende i drosje omkring klokken 20.45. For å gjøre det litt hyggeligere for oss alle serverte jeg påsmurte rundstykker, først til mor, som satt ved kjøkkenbordet og brummet over musikken fra stuen, derefter til vorspiel-gjestene. Jeg laget noen med smør og hvitost og noen med roastbiff og majones. Kaffekannen sto også på bordet, og i.o.m. at jeg serverte det jeg gjorde ville både Turid og naboen ha noget kaffe til, men det meste av kaffen var det jeg dog som gjorde kål på, i røff 50/50 miks med hjemmebrent. Naboen nøt ellers sin sedvanlige konjakk, anslagsvis to dl, de to virile quindene hadde med seg en kasse pils og Turid drakk både litt øl og noget gin og solo.

Det kom til en heller uvanlig og ubehagelig episode ved 21.30-tiden. Som sagt ytret mor ønske om at musikken fra stuen ikke skulle være så høylytt at veggene til kammerset ristet. (Hun hører dårlig, men når det kommer til det hun ikke bør høre, så hører hun!) Derfor lukket jeg igjen døren mellom kjøkkenet og stuen. Det pleier jeg ikke å gjøre, selv om det har hendt en sjelden gang før også, da også p.g.a. at bråket fra stuen ikke skal plage mor for meget. Det har i alle år stått en nøkkel i døren, men jeg kan ikke huske sist man låste den døren, hvis det i det hele tatt har skjedd. Frøken Hildegunn fant på at hun skulle være morsom og låse igjen døren, men det hun da satte i gang var alt annet enn morsomt. Av en eller annen uforklarlig grunn skjedde det et eller annet merkelig inne i låsen, som gjorde at da man skulle låse opp igjen døren så gikk nøkkelen bare rundt og rundt, uten at døren låste seg opp igjen. Døren (og låsen) er sikkert 50 år gammel, så kanskje det var alderen som til slutt krevde sitt. Et svare spetakkel fulgte, blant annet prøvde den skallede å dirke opp døren i 5-10 minutter, men måtte til slutt gi opp. Jeg ropte på mor, som forgjeves prøvde å låse opp med en annen nøkkel fra kjøkken-siden, men det var samme hvor meget vi prøvde og herjet, så var døren låst. Enden på visen ble at naboen, tross sterke advarsler fra undertegnede, ville klatre ut gjennom stuevinduet for å hente seg et brekkjern i vedskjulet. Med tanke på at han brakk foten på sensommeren var jeg mildt sagt bekymret over at han meldte seg selv til tjeneste på denne måten, ja t.o.m. Turid tilbød seg å klatre ut, men dette var ikke noe for quindemennesker, mente naboen. Heldigvis gikk det bra og han kom seg velberget ut på plenen. Med brekkjern og rå makt fikk naboen til slutt brukket opp stuedøren - og det med mor som vitne til galskapen. Jeg har aldri opplevd maken. At det skulle bli så meget tull og ødeleggelse bare fordi man holdt kalas, det hadde jeg aldri drømt om. Brekkjernet ødela både listen ved døren og skadet døren og en planke i veggen (og det metall-festet), men det var altså det som skulle til for å komme seg ut av husarresten.

Akk, så meget elendighet som skal vederfares en giktbrudden fest-lesbe i livets høst. Man gjorde dog det beste ut av resten av aftenen og man fikk det faktisk ganske så hyggelig. Vi tok oss et realt slag med poker, hvor undertegnede tapte 15 kroner, et tap man kan leve med. Før vi reiste nedover til sentrum moret vi oss med diverse drikkeleker, som man må bruke kortstokken til. Ikke husker jeg hva de het, men den ene involverte i alle fall at man skulle banke i bordet når det og det kortet kom opp, eller noe sånn. Forøvrig var det Cowboy-Laila som fikk æren av å dominere på musikk-fronten, selv om vi også lot radioens NRK MP3 stå på mot slutten. Det kom to drosjer og hentet oss ved midnatt. Jeg kjørte sammen med den skallede, mens de tre quindene (som har dårligere råd enn oss oldingene) delte på den andre. Vi ankom De Røde Sjøhus omkring klokken 00.15 og kunne (for en gangs skyld) spasere rett inn, uten å betale inngangspenger. Herr Morten og en annen (viss navn jeg har glemt) sto myndige vakter ved døren og sjekket at alt gikk vel for seg.

Hva skal man så si om LLH-festen? Direkte overbefolket var det dog ikke i lokalet, men de som var der var hyggelige mennesker. Det mest sjokkerende var at røykeverandaen hadde blitt boltet igjen. Det var rett og slett verken vinduer eller dør ut dit lenger, så den som hadde gledet seg til å nyte sine sigaretter under tak atter igjen, ble skuffet. Jeg vet ikke hvorledes det har seg at de har valgt å stenge igjen verandaen; det var jo alltid så hyggelig stemning der ute. Jeg vet ikke om en eneste person som noen sinne falt over rekkverket og fikk innvilget sykehjemsplass for resten av livet. Jeg kjøpte meg to glass med vin i baren - begge samtidig - et av hver farge. Vi fant oss sitteplasser i nærheten av baren, d.v.s. Hildegunn og Jarlfrid var mest ved dansegulvet, men vi tre andre satt temmelig i ro. Der nøt vi den gode samtale, myste på folkelivet og talte med en og annen som svingte bortom for å hilse på oss.

Verken naboens kamerater Einar og Frits eller Over There, Øystein, Kjell Inge, Hansemann, Bitten, Nina og Anki var å se. Det er sjelden såpass mange fra den harde kjernen holder seg så fornemt tilbake når det er LLH-fest, dog, flere av nevnte personer er jo et stykke opp i alder, så kanskje helsen ikke lenger tillater at man går ut på livet ved enhver anledning. Heidi var i alle fall høyst til stede, hun svinget seg visstnok med Hildegunn også, kunne hun rapportere da hun kom bort til bordet vårt for å høre siste nytt. Elisabeth, Bente, Åsa, Janne, Hildegunns fiende nummer en og Unni var i alle fall til stede. Herrer som Eirik, Arne Morten, Johannes, Steffen, Marius, Nikolai, Ole-Jacob, Sveinung, Henning og Thomas gikk også rundt og virret frem og tilbake.

Jeg var inne i det store rommet for å titte på livet bare en gang. Da talte jeg noget med en fan, som antok at det var meg som sto der i stakk. Omkring klokken 01.30 - 01.40 valgte naboen, Turid og jeg å stikke bort på HoT Open Mind og der var det fakisk mer liv enn der vi kom i fra. Noget senere fulgte også Hildegunn og Jarlfrid efter. Problemet på den skeive nattklubben var at det var så innmari fullt at det var vanskelig med bordplass. Vi ble stående delvis ved baren, delvis ved dansegulvet og delvis gående omkring, blant annet var vi innom den nye avdelingen. På dansegulvet var det en unggutt som kledte av seg mer enn eldre herrer hadde godt av. Hva er poenget med å vise frem sin 50 kg lette skrott? Himmel og hav! Om eder ungdommene tror det er sunt å veie 50 kg, så tro om igjen. Da er det meget mer naturlig og ekte når Hildegunn står i bh-en og rister hengejurene og sideflesket på dansegulvet. (Hun gjorde ikke det denne gangen, altså.)

Jeg vil anta at det generelt sett var god stemning i lokalet, men det var nok 30 personer for mange efter min smak. Jeg liker å ha oversikt over hvem som er verdt å kaste blikket bort på og ikke. Det fikk jeg ikke i løpet av de 40-45 minuttene vi var innom der. Også blir det noget mas når man ikke finner seg et bord med nok sitteplasser til alle sammen. Utenfor var det riktig så hyggelig, med både gamle og yngre røykere. Naboen og jeg slo av prat med en 67-årig herremann, som sto og smattet på en pipe i røykekroken. Det var et eller annet kjent ved han, men verken den skallede eller jeg klarte å sette fingeren på det. Jeg talte også med en nydelig jente i 20-års alderen, som godt kunne ha vært modell. Man bliver dog viril av mindre...

Turid påtraff en bekjent fra Sandnes og tok drosje hjemover sammen med henne. Naboen og jeg tuslet hjemover kort tid derefter, via torget, hvor det var meget liv, men heldigvis lot det til å være god stemning. Været var ganske greit denne natten, selv om høsten nu har satt inn for fullt. Vel hjemme ble vi enige om å ta oss en støyt med sterkere saker i stuen før vi tok og la oss. Det angret jeg bittert på søndagen, for jeg ble meget redusert. Naboen og jeg talte om diverse skeive personligheter i vårt fargerike miljø og humret begge godt over både den ene og den andre. Jeg gikk og la med omkring klokken 04.00.

Turid kom forøvrig og hentet mopeden sin utpå aftenen, søndag. Da hadde jeg omsider kommet til hektene igjen og hun ble med på en meget sen middag, bestående av koteletter med poteter, saus og erter til. Forøvrig ble det en del lesing og avslapping på sofaen og ved kjøkkenbordet den dagen. Takk for oppmerksomheten.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter