fredag 7. oktober 2011

Super-hundreåring delte rom med barnebarn i 70-års alderen på gamlehjem

Godtfolk!

Til høyre sees Charlotte Lyon fra Coldwater i Michigan, USA, slik hun så ut på 1980-tallet. Den lærde quinde hadde denne uken æren av å tale med hennes barnebarn, Valerie Lyon, en telefonsamtale som hadde det for øyet å gi undertegnede mer informasjon om livet til Maud Farris-Luse (1887-2002), som ved sin død var verdens eldste med sine 115 år. Valerie' bestemor, Charlotte, var nemlig barnebarn av Maud.

Dessverre visste Valerie særdeles lite om sin tippoldemor, noe som naturligvis var noget skuffende for en ihuga super-hundreåring-fantast. Valerie kunne fortelle at hennes far (som er født på midten/slutten av 1940-tallet) kun møtte sin oldemor to ganger, hvorav den første gangen var i det herrens år 1957. Det gikk hele 43 år - til det herrens år 2000 - før han møtte Maud igjen neste gang, noe som kanskje kan forklares med at han og familien bor i California, men det kan også hende at denne siden av slekten ikke brydde seg så meget om å se til gamle slektninger. Da hadde hun rukket å bli 113 år.

Valerie fortalte at faren, Gale, heller ikke den gangen i 2000 dro til Michigan for å besøke Maud, men for å se til sin skrantende mor, Charlotte Lyon, som hadde fått plass på gamlehjemmet i Coldwater, p.g.a. Alzheimers sykdom. Charlotte var da 72 år gammel og Valerie kunne fortelle meg at faren mildt sagt ble overrasket da han fant ut at moren delte rom på gamlehjemmet med sin egen bestemor, Maud Farris-Luse. At bestemorens bestemor fremdeles var i live var nyheter for California-siden av slekten. Dessverre var Charlotte såpass rørete i hodet av demens at hun titt og ofte glemte at rom-venninnen var i slekt med henne. Personalet på gamlehjemmet tenkte sikkert at bestemor og barnebarn ville nyte godt av hverandres selskap da helsen skrantet og sykehjem var eneste utvei, men Maud led også av hukommelsessvikt de siste 4-5 årene av sitt liv, så det kan sikkert diskuteres hvor meget innhold det ble i samtalene mellom de to.

Mellomleddet, altså sønnen til super-hundreåringen, som var far til den Alzheimer-syke, døde lenge før både moren og datteren ble såpass skrøpelige at de trengte pleie. Heldigvis, får man vel si, for det kunne neppe ha blitt særlig hyggelig med tre generasjoner med pleietrengede på en gang.

Her følger et kortfattet slektstre:

Jason Farris (1878-1951) - gift 1903 - Maud Davis (1887-2002)
Sønn: Charley Farris (1905-1987) - gift 1925 - Rosa Richardson (1907-1979)
Barnebarn: Donna Brown (1926-), Charlotte Lyon (1928-2009) og Max Farris (1932-1976)

Amen og skål!

Ingen kommentarer:

Site Meter