søndag 20. november 2011

Man er i ferd med å legge bak seg en stille og fredelig helg...

Kjære lesere!

I dag har jeg arbeidet en del med temaene som skal tas opp i norskundervisningen kommende uke. Jeg har arbeidet ved kjøkkenbordet, lest og notert, talt med mor om pensum og drukket svart kaffe. Mor har sittet med kryssordene sine, som hun langt på vei er ferdige med nu. Nye må kjøpes inn til uken! Temaet for norskundervisningen i den ene av mine to klasser den kommende uken er Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe, med vekt på deres gjøren og laten. De to herrer, inspirert av brødrene Grimm i Tyskland og av nasjonalismen her til lands, vandret land og strand rundt og samlet sammen gamle folkeeventyr, som de så skrev ned og ga ut i bokform. Særlig aktive var de i dalstrøkene innenfor, f.eks. i Valdres og i Gudbrandsdalen. (Asbjørnsen var også av Gudbrandsdal-slekt!) Mitt mål for denne klassen er at elevene i løpet av uken som kommer skal lære seg mest mulig om folkeeventur-sjangeren, d.v.s. at de skal kunne forklare hva et folkeeventyr er, kunne redgjøre for typiske trekk ved sjangeren, vite hvorledes folkediktningen oppsto, kjenne til hva fabel, folkevise og sagn er samt at de skal lese og skrive om et norsk folkeeventyr. Jeg har også planer om å vise et folkeeventyr for klassen, i Ivo Caprino-utgave, muligens Revenken eller Syvende far i huset.

I den andre norskklassen min skal man arbeide med syntaks og morfologi i uken som kommer. Dessuten skal jeg i løpet av uken høre alle elevene i høytlesning i 5 minutter - en og en og uten andre i klasserommet - dette for å forsikre meg om at alle behersker lesekunsten, for det haster med lesehjelp om noen fremdeles sliter med ordblindhet eller andre vanskeligheter i norskfaget. Jeg vil ikke ha på meg at jeg ikke oppdaget det og det problemet hos den og den eleven, så det så. I morgen må jeg også forberede tirsdagens seksjonsmøte i norskseksjonen. Det krever meget av sin quinde å være lærerinde på ungdomstrinnet.

På fredag var tre av mine kolleger i begravelsen til en gammel kollega av oss (pensjonist siden 2003), som kastet inn håndkleet den 10. november, 73 år gammel. I oktober fikk vi høre at han hadde blitt rammet av en aggressiv type kreft og at han ikke kom til å leve til jul, men at han skulle stryke med bare 2-3 uker efter at vi fikk høre om hans sykdom, kom overraskende på oss alle. Han arbeidet ved skolen i 22 år og underviste blant annet i norsk og historie, vi var således fagkolleger, men aldri nære venner. På 1990-tallet talte han meget om den spreke moren på over 90 år som fremdeles bodde hjemme alene og stelte seg selv, noe han var meget kry over, men så arvet han altså ikke hennes sterke helse selv. (Moren døde i 2000, 92 år gammel, mens faren var 75 da han døde i 1981.) Hans hustru arbeidet i en årrekke ved diverse barneskoler her i byen, de siste årene ved Buøy skole, men hun har også vært pensjonist de siste årene. Hvil i fred, Ivar.

Jeg har hatt tidvis sterke giktsmerter og noget hodepine de siste dagene, skjønt i dag er helsen god og alt er vel igjen, men fredag og lørdag led jeg mer enn jeg hadde fortjent. Heldigvis hadde jeg undervisningsfri fredag eftermiddag, jeg hadde uansett ikke klart å stå løpet ut den dagen, p.g.a. ille giktsmerter og "tungt hode". Som eder lesere sikkert skjønner måtte man ta det rolig fredag aften og hele lørdagen, rett og slett for helsens skyld. Fredag aften orket jeg ikke engang å ha besøk av naboen og jeg gikk og la meg ved 21.30-tiden. Heldigvis var jeg såpass bra at jeg klarte å handle inn til helgen sent på eftermiddagen. Mor og jeg spiste tomatsuppe til middag, men ellers var det dårlig med servering denne aftenen.

Lørdag våknet jeg med hodepine og giktsmerter, som forverret seg betydelig mot midt på dagen, således måtte jeg rett og slett kapitulere og tilbrakte mellom to og tre timer i dobbeltsengen lørdag eftermiddag. Til slutt slapp heldigvis elendigheten taket og det ble en rent så hyggelig avslutning på eftermiddagen og en riktig så flott aften. Jeg stekte indrefilet til mor og meg, som jeg serverte med kokte poteter og bernaisesaus til ved 18-tiden. Ved 19.15-tiden kom naboen på visitt og da disket jeg opp med kaffe og tre slag med kaker, konfekt og hjemmebrent. Både naboen, mor og undertegnede har fått sansen for QuizDan på NRK1, et spørreprogram ledet av Dan Børge Akerø. I går aften så vi både på Dagsrevyen, så QuizDan og til slutt en dokumentar om den kjente journalisten og forfatteren Martha Gellhorn, som døde i 1998, innpå 90 år gammel. Vi hadde noen meget hyggelige timer sammen i går aften, stort sett kun avbrutt av en telefon fra en meget beruset Hildegunn ved 21.30-tiden, som ville vite om vi skulle herje sammen på HoT Open Mind i natt. Jeg takket ydmykt nei, ei heller har jeg hørt noe mer fra henne, men hun fant seg sikkert en eller annen å leke med...

Efter mors ydmyke tilbaketrekning til kammerset noget efter klokken 22.00 benyttet jeg anledningen til å diskutere cruising i Bjergstedparken med den skallede. Han, som meg, hadde naturligvis lest om saken i Rogalands Avis i går, ja det var faktisk hovedsaken på avisens fremside og artikkelen var betydelig større og bedre enn den som ble lagt ut i nettutgaven av Rogalands Avis. Naboen humret godt over det han mente må være agurktid, i.o.m. at cruising i Bjergstedparken når opp til å bli en hovedsak i avisen, dog sukket han samtidig stilltiende over de mange håpløse mannfolkene som roter rundt og forsøpler i parken. Naboen talte engang med en herremann i slutten av 40-års alderen i Bjergstedparken som oppriktig innrømmet at han vel vitende kaster fra seg mye og mangt i parken når han er ferdig med akten. Han hadde visst sagt noe sånn som at man ikke kan komme hjem til hustruen med brukte kondomer og tomme flasker med glidemiddel i lommene. Maken til udannet og kvalmende holdning, både til naturens ve og vel og til den uskyldige og intetanende hustuen, skal man lete lenge efter. Jeg lar det ligge med dette. (Se fotnote!)

Det har forøvrig ikke skjedd så meget spennende i livet til den lærde quinde denne uken. Lærergjerningen og omsorgen for mor krever sitt av en quinde på 64 år. Dog har jeg så smått begynt med juleforberedelsene. Onsdag aften og torsdag aften vasket jeg to vegger i stuen, så da gjenstår det bare to vegger til samt noget støvtørking, så er stuen klar til å pyntes til jul. Jeg har store planer om å vaske ferdig stuen samt vaske ned kjøkkenet i uken som kommer. Efterhvert må man også begynne med julebaksten. Naboen vurderer å leie inn utenlandske vaskekjerringer i år fordi han har hørt at de vasker svart for en slikk og ingenting, noe som passer ypperlig for en gjerrig ungkar med vaskeskrekk og podagra. En kamerat av naboen betalte bare 1000 kroner for å ha to vaskekjerringer fra Ukraina til å vaske ned det meste av huset. De vasket visstnok i 7-8 timer. Det må sies å være billig arbeidskraft. Torsdag aften var forøvrig min søster Anne-Grethe innom på kaffe. Hun kunne fortalle at hun ikke har tid til å begynne med julevasken ennu, både fordi hun nu gjør deler av ektemannens arbeid på gården - han hadde jo hjerteinfarkt i høst - samt fordi hennes interesse i Syvendedags Adventistsamfunnet krever meget tid. Akk ja, folk lager seg problemer...

En god aften bedes!

Ydmykt, Toril.

Fotnote:
Følgende festlige kommentarer har kommet undertegnede til hende på Facebook, jmf. debatten om Bjergstedparken:
- Man går utifra at den Lærde nu har gitt den Skallede en saftig skjennepreken?? (Thomas/Over there)
- Kanskje den Lærde burde ta med sin mor og sitte vakt? (Thomas/Over there)
- Kanskje LLH kan banka på døra til alle menn som er gift med kvinner, og gi dem en skjennepreken? (Michelle)

Ingen kommentarer:

Site Meter