tirsdag 29. november 2011

Relativt kortfattet rapport fra helgen m.m.

God aften!

Til høyre sees enkefru Lera Williams fra Campbellsville i Kentucky, USA. Man mottok sent i går aften en e-post fra USA som informerte om at Lera døde fredag, vel 111 år gammel. I bloggens omtale fra hennes 111-års i februar dag skrev man blant annet som følger:

"Foreldrene var Alexander A. Morrison (død 1944, 86 år gammel) og Cynthia Sophia Hicks (død 1942, 83 år gammel). Den sterke helsen har hun trolig mest fra sin mors side av familien da hennes foreldre ble 94 og 91 år gamle. Broren Thomas ble 96 år gammel. I 1918 ble hun gift med Clarence M. Williams, som gikk bort i 1961, 64 år gammel. Den eldste datteren er i dag 91, mens den yngste nærmer seg stygt de 70. Til tross for at alle de 5 døtrene nu er i livets bitre høst bor de på omgang hos moren og steller for henne, slik at hun skal slippe å flytte på sykehjem, hvor den sikre død venter. Denne ordningen har fungert helt siden 1997."

Siden man skrev disse ordene for 9 måneder siden har den eldste datteren, Eloise Elmore, passert de 92 år, mens den yngste datteren, Betty Pyles, har gått bort, 69 år gammel. Super-hundreåringen måtte til slutt kapitulere og fikk plass på et sykehjem i september. Dette på grunn av skrantende helse, både hos henne selv, men også hos døtrene, samt det faktum altså at en av døtrene gikk bort. Lera ble stedt til hvile ved Brookside Cemetery tidligere i dag og hviler nu ut sammen med ektemannen og tre barn.

Lørdagens drikkegilde i villaen gikk vel for seg, men den planlagte herjingen på Tou Scene ble (for villaens kalas-deltagere) avlyst p.g.a. at Jarlfrid falt stygt og slo på seg hjernerystelse i trappene ved rådhuset. Man kan trygt si at stemningen var god - åpenbart alt for god - i det man bevandret seg nedover mot sentrum, men hva annet kan man vente seg efter å ha inntatt en halv kasse pils, 4 paracet og en valium? Altså, Jarlfrid delte en øl-kasse med frøken Hildegunn, i tillegg inntok hun en valium samt overnevnte hodepinetabletter rett før hun dro hjemmefra, fordi kroppen var i ulage. Hun fortalte også det at middagen hadde bestått av en slurk med hostesaft og en tallerken med kulturmelk, og det blir man naturligvis ikke mett eller klar til en røff aften av. Maken til elendighet som igjen og igjen skal legge mørke dempere på festlighetene man gjør sitt beste til og få til!

Det ble noget til oppstuss og tilstander i trappene ved rådhuset, det er i alle fall sikkert, men jeg skal la detaljene ligge, i respekt for den skadelidende. Hildegunn og Turid ble med henne til legevakten - de hastet av gårde i en drosje som Hildegunn hadde stoppet ved å gå ut i veien og vifte med hendene som om dommedag var nær - mens den skallede og bloggens O' store forfatterine valgte å søke ly inne på Burgerking, hvor vi kjøpte oss hver vår burger mens vi vurderte hva neste trekk burde være. Efter noget om og men fikk vi tak i en ungdom omkring de 18-19 som lånte oss mobiltelefonen sin. En rask samtale med Hildegunn ga oss grønt lys for å fortsette på det planlagte løp - hun ville selv komme efter om en stund - dog ble vi enige om at det var uforsvarlig å vandre helt til Tou Scene i det ville uværet med regn og vind, så vi gikk heller til HoT Open Mind. (Klokken var dessuten allerede omkring 00.20; Tou Scene skulle stenge 02.00.)

På HoT Open Mind var det like fullt som om det ikke hadde vært et konkurrerende arrangement. (Forstå det den som kan.) Lokalet vrimlet over av virile quinder og festglade mannfolk, dog var det nok en del heterofile gjester der inne også. Enkelte mer eller mindre fast besøkende homofile herremenn hadde med seg både 4 og 5 temmelig vågale og frodige quinder, og de var nok mer eller mindre heterofile alle som en. Ikke forstår jeg hva homofile herremenn i 20- og 30-års alderen vil med disse quindemenneskene, men jeg skal la det ligge. Blant de man talte med i lokalet var Frits, Geir, Anki og Elisabeth. Turid dukket opp ved 01.15-tiden og fortalte at Hildegunn kom til å holde Jarlfrid med selskap på legevakten, dog regnet hun med at de snart skulle hjem til Jarlfrid. Vi ble enige om å komme oss hjemover til villaen igjen og heller hygge oss på Eiganes i det dårlige været. Så ille var været at det var nærmest umulig å få fyr på både sigaretter og naboens pipe utenfor HoT Open Mind.

Jeg tror Turid, naboen og undertegnede ble sittende oppe og tale om aftenens hendelser til klokken var nærmere 03.00, men da ble været såpass dårlig at Turid valgte å ta mopeden for å komme seg hjem mens det ennå var farbart efter sideveiene. Naboen gikk vel hjem han med. Utover morgenkvisten blåste det opp fra kuling til full storm og midt på dagen søndag var det tidvis sterk storm i kastene her i byen. Det er lenge siden det har blåst så hardt her oppe på Eiganes i alle fall. Så vill var vinden at jeg var mer bekymret for nabolagets ve og vel enn for den evt. fyllesyken som jeg ventet skulle sette inn når som helst. Heldigvis uteble den verste fyllesyken, denne gangen, men uværet vedvarte hele søndagen med full storm og kraftige regnbyger. Heldigvis omkom ingen av vinden her i byen, selv om en quinde fikk et tre over seg på Madla og havnet på sykehuset. All honnør til herrene som sørget for at juletreet på domkirkeplassen ikke veltet, men kunne tennes til ordene fra ordfører Sagen Helgø ved 17-tiden, søndag.

En kort rapport fra Thailand kan man også ta med, slik herren der nede selv oppsummerer siste døgns hendelser: "Urolig søvn, tidlig oppe, lang dag, kvikt på Immigration Office, Airport Plaza, Starbucks, svinekotelett, bringebærkrem, kjøtt i vrangen, atrieflimmer, fottur til gay massasje med Pao, trapper."

Det var alt man hadde tid til i denne omgang. Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter