mandag 19. desember 2011

Endelig nytt innlegg!

Godtfolk!

Det har vært en meget travel tid for undertegnede. Det er naturligvis meget synd at man har måttet prioritere bort de nærmest daglige innleggene i denne efterhvert så berømte bloggen, men nu kommer det i alle fall et innlegg - og det skal til gjengjeld være fyldig og godt.

På grunn av meget sykdom (t.o.m. et hjerteinfarkt - det gjelder en kollega på 64 år) har man arbeidet 100% de siste 8-10 dagene. Hele 4 av mine kolleger har vært fraværende fra to dager og oppover de siste knappe to ukene. Slik blir det meget elendighet ut av. I tillegg har jeg hatt nok å stri med i mine egne undervisningstimer, så vel. Siden forrige innlegg har jeg rettet både norskstiler og norskprøver. I dag hadde vi dessuten karaktermøte, hvor terminkarakterene ble satt i alle fag. Møtet foregikk mellom klokken 14.45 og 15.45, således ble det en lang dag i dag også. I den ene norskklassen har man beskjeftiget seg med blant annet følgende den siste uken:
- "Formidle muntlig egne lesererfaringer og leseropplevelser basert på tolkning og refleksjon."
- "Gjenkjenne de språklige virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke dem i egne tekster." (Fritt efter slik målene for perioden står i planen jeg ga elevene.)

I den andre norskklassen har man de siste norsktimene holdt på med nynorsk og stilskriving. For å gjøre en krevende arbeidssituasjon ennu verre så kollapset delvis telefonsystemet ved Stavanger kommune for et par ukers tid siden. Når man ringer ut internt i kommunen kan man risikere å havne både hit og dit, og sjelden treffer man på den rette personen. Ringer man til skolen får man overhode ikke svar i det hele tatt. Sist uke skulle jeg tale med en sekretær ved byens skolekontor, men da havnet jeg på et dagsenter på Åsen. Ved forsøk nummer to havnet jeg hos NAV-kontoret nede i sentrum, men da kastet jeg også på røret og det for siste gang den dagen! I dag ringte telefonen på arbeidsrommet mens jeg satt der og da viste det seg at det var noen som skulle ha tak i hjemmesykepleiens kontor i en eller annen bydel. Jeg kunne ikke annet gjøre enn å informere om at vedkommende hadde havnet på en ungdomsskole...

I villaen har man nu pyntet ferdig til jul, med unntak av det som har med juletreet å gjøre. Det skal man ta for seg på dagtid på lille julaften, slik tradisjonen er i villaen. Sent lørdag aften var naboen og jeg i Sørmarken (sørsiden av Ullandhaug) og hugget oss hvert vårt tre. At det er ulovlig å hugge i annen manns skog, bryr vi oss lite om. Å kjøpe seg et juletre koster fort 300 kroner eller mer, noe som er ganske uaktuelt å finne på og gjøre når man bor i et land med såpass meget skog. Naboen foreslo først at vi kunne hugge i en skog mellom Sandnes og Hommersåk - visstnok en plass hvor han har hugget før - men ingenting er bedre enn å hugge "i egen bakgård". Vi brukte både øks og sag i arbeidet, som taktisk nok foregikk mens folk flest enten var opptatt av NRK eller gjorde seg klare til å herje på byen. Vi fraktet juletrærne på naboens tilhenger, faktisk uten engang å binde de fast, men alt går bra når man holder seg under 40 km. i timen. I villaen er både julenisser, julelykt, julekuler, bomull, lys og annen pynt på plass, så nu er det ikke meget som gjenstår.

De 7 slag med kaker - smultringer, pepperkaker, sirupkake, sirupsnipper, serinakaker, sandkaker og hvetekake - er også ferdig bakt og ligger klare i kakebokser eller i fryseren. Jeg har også vasket det jeg orker å vaske av huset. Neste år akter jeg dog å leie billig arbeidskraft fra Polen eller et annet tarvelig land for husvask! Giktsmertene mine gjør at jeg ikke lenger orker å vaske slik som man orket å vaske i yngre dager. I min ungdom vasket jeg ned et hus på to dager, men nu for tiden bruker jeg to dager på et enkelt rom. Man skal visst lide meget før man får vandre...

Fra Nord-Korea har det i dag kommet nyheter om at landets O' store leder, Kim Jong-il, omsider har forlatt denne jord, trolig 69 år gammel. Eksakt når han ble født vites ei, men de fleste kilder anslår at han ble født i 1941 eller i 1942. Om han ble født i Sovjetunionen, i Japan eller i Korea er også et mysterium og forskjellige opplysninger gis efter hvilken kilde man konsulterer. Hans egen selvbiografi hevder hardnakket at han kom til verden i Korea, men det er mer trolig at moren var sengeliggende i Sovjetunionen da han kom til verden. Like mystisk er omstendighetene rundt hans sønn og efterfølger. Ingen later til å vite hvor gammel han er, men de fleste kildene antyder at han er i slutten av 20-års alderen, muligens så vidt over 30. Det statlige fjernsynet i landet har i hele dag vist bilder av gråtende menneskemengder, som sørger mer enn noen har godt av over sin despot. Folkets sorgreaksjon henger dårlig sammen med den elendigheten den avdøde lederen har ført dem alle inn i. Fattigdom, dårlig levestandar, matmangel, titusenvis av politiske fanger i fengsel og korrupsjon er bare noen av mange negative stikkord som beskriver landets situasjon.

At det står soldater klare til å skyte den eller de som ikke viser sin sorg, er vel ikke umulig, så det er vel bare å gni løken i øynene og komme seg ut i gatene, om man ønsker å fortsette sitt elendige liv i kommunistdiktaturet. Maken til styresett finnes ikke, ærede lesere. Avdødes far, som selv falt død om temmelig brått i 1994 (82 år gammel), tok makten i det nyopprettede Nord-Korea en eller annen gang på 1940-tallet - her kan man nok ikke sin historie godt nok til å utdype noe mer - og Sovjetunionen hadde naturligvis en finger med i spillet under opprettelsen av kommunistdiktaturet. Moren til Kim Jong-il døde forøvrig under noget mystiske omstendigheter i 1949, bare 31 år gammel. Faren giftet seg da på nytt, denne gangen med en quinde født omkring 1928, men i trå med tradisjonen i det tarvelige landet, hvor taskenspilleri og korrupsjon er på agendaen nærmest daglig, er også omstendighetene rundt hennes person meget diffuse. Ryktene skal ha det til at hun døde i en bilulykke i 2001, men så sent som tidligere i år skal det ha blitt opplyst at hun befinner seg Nord-Koreas hovedstad og at hun lider av skrøpelig helse. Alt er mulig i dette landet. Kanskje henger Kim Jong-il' bestemor i et horn på veggen?

Onsdag eftermiddag var jeg på Madla Amfi og kikket i et utall butikker, med det for øyet å få tak i noen julegaver til slekt og venner. På bokhandelen i 2. etasje fikk jeg tak i to flotte ungdomsromaner, som mine to barnebarn i hovedstaden skal få, i tillegg til 350 kroner hver. (Ja, denne gangen slår mormor virkelig på stortrommen!) Jeg fikk quinden i butikken til å pakke inn bøkene i flott gavepapir. Jeg kjøpte meg også 10 julekort samt en del pakkekort i samme butikk. Julekortene ble skrevet i går, søndag, og postet i dag. Jeg var også innom postkontoret og ordnet meg med en stor postpakke, som jeg kan legge julegavene, pengene og kortene til barnebarna mine oppi. Jeg må gå innom et eller annet postkontor med postpakken i morgen, slik at jeg er sikker på at mine barnebarn får gaven før jul. Min sønn i Tyskland skal få overført 600 kroner på kontoen sin av meg. Datteren min burde fått en smekk på fingeren, men den saken skal jeg la ligge.

Jeg kjøpte også den nyeste diktsamlingen til min gode venninne og x-kollega, enkefru Tove Johs-Castell, som kom ut på et lokalt trykkeri nu i desember. Min søster Bente i hovedstaden elsker lyrikk, så denne gaven er ment for henne. Jeg må finne på et eller annet lurt til Sissel og Anne-Grethe også, men hva det skal bli har jeg ennå ikke funnet ut av. Dog haster det nu, så jeg skal ta meg en handletur efter morgendagens lærergjerning. Gave til naboen er også ordnet. Han skal få en pakke med eksklusiv sjokoladetobakk til pipen sin, til verdig av over 300 kroner. Det håper jeg han setter pris på. I.o.m. at han ikke er fast leser av min ringe blogg tar jeg sjansen på å nevne det i dag.

Til slutt vil jeg gratulere herr Ivar Andre og hans utkårede, Tommy, som nu har fått seg leilighet på "Østre Platå" her i Stavanger, visstnok blir de nærmeste naboer til en av de næreste kameratene sine, herr Øystein, som har sitt daglige virke bak disken på den skeive baren Mami. Eksakt hvor Øystein, Ivar Andre og Tommy holder til, vites ei, men i følge herren der nede i Thailand skal leilighetene ligge et eller annet sted på Storhaug. Med disse ord avsluttes herved dette innlegget.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter