søndag 4. desember 2011

Slåsskamp på HoT Open Mind, igjen, og kongelig visitt

Kjære lesere!

I eftermiddag fikk jeg et lettere sjokk da det ringte på døren her. Jeg var fremdeles noget redusert efter nattens herjinger på Storhaug og i sentrum og gikk rundt i en gammel stakk, forkle og tresko da jeg åpnet døren for å se hvem som sto på trammen. Hadde jeg visst at det var min gode kollega Ingeborg og prinsesse Irene av Nederland som sto på andre siden av døren så hadde jeg definitivt skiftet om før jeg viste mitt rufsete åsyn for de flotte quinder. Det viste seg at prinsessen hadde kommet på uannonsert snarvisitt til Stavanger for helgen, primært for å handle julegaver og for å delta på en kunstauksjon i Ganddal i går aften, men hun ville altså også overraske min gode kollega og venninne. Da de ringte på døren her på beste Eiganes var det nærmest spontant under en spasertur til gravlunden, hvor min kollega ville vise frem sine besteforeldres flotte gravstein til prinsessen. De hadde også spasert igjennom Gamle Stavanger, fikk jeg vite.

Jeg simphelten kunne ikke be en kongelig inn på det forferdelig rotete kjøkkenet mitt, ei heller tok seg seg ut at jeg var så hverdagslig og tarvelig antrukket. Jeg ble rett og slett skamfull og det så ille at jeg slo knyttneven i kjøkkenbordet da jeg gikk inn igjen og forbannet både hjemmebrent og lesber så det holdt! Akk og ve, at det går an å opptre så udannet at man ikke klarer å vise respekt ovenfor en prinsesse av et ærverdig monarki, det er intet mindre enn skammelig. Årsaken til at kjøkkenet var rotete akkurat i det de var innom skyldes at jeg har bakt sirupsnipper og sirupkake i dag. Også ser man jo alltid noget uggen ut efter en fuktig natt i godt selskap, så jeg var ekstremt uheldig. Heldigvis skjønte nok min kollega at jeg ble noget ille berørt og inviterte meg i stedet på middag hos henne - og det med kongelig selskap - klokken 18.00.

Under middagen viste jeg kongelig etikette og dannelse og hadde på meg en flott hårbøyle, mørk kjole, sorte sko med høye hæler og rubin-ørepynt. Jeg hadde også sørget for å gre håret, pusse brillene og ta på akkurat passe med parfyme. Vi fikk servert kalvestek med kokte mandelpoteter og meget godt tilbehør. Ingeborg bød oss på rødvin, men både prinsessen og undertegnede takket ydmykt nei og tok heller et glass med vann. Man kan rett og slett ikke innta alkohol dagen derpå og bare timer før man bør være klar til dyst i klasserommet. Hva som var prinsessens unnskyldning, er jeg dog noget usikker på. Den gode samtale gikk om løst og fast, blant annet spurte jeg om hun har meget omgang med vårt høyt elskede kongepar, hvorpå hun raskt repliserte at hun knapt nok har sett de en eneste gang de siste årene. Det skyldes vel at prinsessen mistet en del kongelige rettigheter efter sitt kontroversielle giftemål på 60-tallet (som for øvrig endte i skilsmisse) og at hun således også slipper unna kongelige plikter ved statsbesøk og lignende. Prinsessen pleier heller ikke å delta ved store kongelige begivenheter som kongebrylluper og lignende. Nu skal man vel helst ikke referere så meget fra samtaler med kongelige, så jeg lar det ligge her. Jeg må i alle fall si meg høyst fornøyd med avslutningen på helgen.

I går aften var det kalas hos lesbiske Elisabeth på Storhaug i anledning at hun har flyttet inn i en ny leilighet i annen etasje i et hvitt hus rett ved siden av Storhaug skole. (Se fotnote!) Selv om huset er flott nok mangler det både hage og hjerterom der det står innklemt mellom gater og andre hus. Dessuten kunne vertinnen fortelle at det er et eller annet som er galt med varmtvannstanken, noe som har gjort at det har vært kaldt vann på morgenkvisten både to og tre ganger. Til stede hos Elisabeth i går var også Turid, Unni (forøvrig avbildet i Oldboys dagbok i dag, i følge den skallede), Heidi, Bente og et quindemenneske viss navn jeg ikke husker. Selv om kalasene hos Elisabeth aldri når loftshøyde, da hun selv alltid inntar noget beskjedne mengder med fluidum, ble det så absolutt tre hyggelige timer i godt selskap. Man savnet naturligvis Hildegunn (som for en gangs skyld hadde en vakt på sykehjemmet) og Jarlfrid (som er rekonvalesent efter sist helgs utskeielser med påfølgende hjernerystelse), men det er i grunnen helt grei at man ikke er med de samme personene hver gang. Det er jo også en kjent sak at Hildegunn og Jarlfrid tidvis kan dominere omgivelsene sine mer enn meget, så det ble en litt anderledes stemning i går; roligere, mer dannet og ikke fullt så preget av pilsflasker...

Var det rolig og flott på vorspielet så var det så absolutt en røffere tone på HoT Open Mind, hvor undertegnede gikk sammen med Turid og Heidi rett før midnatt. Vi hadde ikke vært inne i lokalet mer enn maximum et kvarters tid før to-tre quindemennesker havnet i tottene på hverandre ved dametoalettet. Det ble bl.a. slått med vesker og servert saftige gloser, som ikke egner seg for sarte sjeler. Man observerte både Sissel og Anki i området og flere til, men den mest aggressive av quindene har man aldri før satt sine øyne på, ei heller var det lett å se hvem som gjorde hva og hva som lå bak sammenstøtet vites i alle fall ikke. (Noen som vet?)

Ved 01-tiden var det tid for mer underholdning og det helt gratis. (HoT Open Mind burde kanskje begynne å annonsere at de har spetakkel på underholdningsagendaen hver helg efter midnatt?) Turid og undertegnede sto ved inngangspartiet og nøt hver vår røde mikstur mens vi ante fred og ingen fare da det plutselig oppsto et spetakkel uten sidestykke inne i gangen. Sekunder senere stormet det ut en vill og nærmest rabiat herremann i 20-års alderen med rastafletter med to vakter og opptil flere tilskuere i hælene. Det tok bare sekunder før vaktene hadde lagt festløven i bakken, men han ga ikke opp av den grunn og laget et svare strev for de stakkars vaktene, som nu hadde fått selskap av en tredje kollega, som tok frem en telefon for å kalle på forsterkninger fra onkel politi. Den unge herren med rastaflettene slo og sparket og gjorde mangt et tappert forsøk på å komme seg fri fra vaktenes myndige varetekt. Da politikonstablene dukket opp et par minutters tid senere var det dog slutt på å gjøre motstand og ferden bar rett inn i en politibil. Innehaveren kom også ut for å riste på hodet over det som foregikk. Hva som var foranledningen til dette utagerende opptrinnet er det visst ingen som har fått med seg, men ting tyder i alle fall på at det startet i gangen, skjønt, sikker kan man jo ikke være så lenge ingen vitner har meldt seg for bloggens O' store forfatterinde.

Turid og jeg fant begge opptrinnene meget underholdende, men innimellom slagene nøt vi også et par ølglass hver mens vi talte om løst og fast. Anki var innom bordet vårt og slo av en prat, det samme var naboens kamerat Einar og Silje, en bekjent av Turid. I følge herren der nede i Thailand skal nu Øystein være tilbake i byen, men så vidt man kunne se var han ikke i lokalet. Dog observerte man herrer som Glen, Tore og Geir. Man konverserte også med en eldre herre, som kunne informere om at han var pensjonert dyrlege med base på Nærbø. Det var også en god gjeng med thaigutter i lokalet, nærmest det reneste haremet. De flokket seg rundt eldre herrer, som på sin side tafset og koste seg stort. Naboen mente han ene herren er i partnerskap med en av thaiguttene, men kunne ellers ikke gjøre rede for hvem som var hvem o.s.v. Når det gjelder byens thai-gutter så er nok Oldboy og Øystein bedre skikket til å gjøre rede for hvem som er hvem.

Omkring klokken 01.50 takket vi for oss og gikk hver til vårt efter en liten prat ved torget. Det var faktisk oppholdsvær, ei heller var vinden på sitt verste på den tiden av natten, så man spaserte hjem til Eiganes helt alene og nøt turen. Man observerte tre politibiler ved torget, så det var åpenbart at man stilte opp mannsterke nu i julebordsesongen. Og med disse ord avslutter jeg herved dagens blogginnlegg.

Toril

Fotnote:
Storhaug skole ble innviet i det herrens år 1902 og har i dag nærmere 300 elever. Skolens styrende hånd er Inger Lie, som den lærde quinde har hatt en konfrontasjon eller to med i løpet av sin yrkeskarriere. Den 11. april i det herrens år 1940 ble skolen rammet av et fallende britisk fly og tok fyr. Tross iherdig innsats fra brannmenn og naboer brant skolen og nærliggende hus ned til grunnen. Tre personer på bakken omkom og det var nærmest ingen ende på lidelsene. Alle i flyet møtte også sin frelser.

3 kommentarer:

Askeladden sa...

Hei!

Virkelig gledelig å høre om det overraskende besøket du fikk. Prinsesse Irene er en nydelig kvinne!

Hvordan var det å møte henne? Har du truffet henne tidligere?

Din skriblerier er som vanlig herlig lesning :-)

Toril sa...

Hei!

Det var særdeles hyggelig å møte prinsessen. Man har hatt gleden av å påtreffe henne også ved noen ytterst få tidligere anledninger; blant annet besøkte man prinsessen i hennes hjem i Wijk bij Duurstede sommeren 2010 sammen med min kollega Ingeborg, som er en nær venninne av prinsessen.

Irene er 72 år, men ser yngre ut og kler seg alltid så flott. Hun liker å gå i bukser, bluser og kledelige jakker, i motsetning til søsteren, som finner kjoler, skjørt eller stakk mer passende.

Prinsesse Irene tilbrakte meget tid med sin mor de siste årene moren levde. Juliana var 94 år da hun tok kvelden i april 2004.

Toril

0ldboy sa...

Unni var det hun het ja, jeg hadde helt glemt navnet siden det er så lenge siden jeg har sett henne. Takker så meget for informasjonen.

Site Meter