lørdag 14. januar 2012

Bakst i dag, kalas i aften!

God lørdag!

Til høyre sees skuespiller Lasse Kolstad, som døde stille og fredelig i dag tidlig, 4 dager efter sin 90-års dag. Til høyre på bildet sitter hans hustru Bab Christensen (født 1928), viss mor, Gerda Ring, ble 107 år gammel.

Lasse Kolstad var sønn av Andreas Kolstad (1883-1959) og Johanne Lereim (1884-1966). Han vokste opp sammen med 6 søsken; Knut (1911-1991), Stener (1913-1983), Henki (1915-2008), forøvrig også en kjent skuespiller; Calle (1916-1997), Mette (1918-2007) og tvillingbroren Iver (1922-1985). Lasse debuterte ved Trøndelag teater allerede i 1943, siden sto han på de fleste av landets store scener og han dukket opp i filmer og på fjernsynet. De senere årene sviktet synet og de siste månedene led han meget av sykdom.

I villaen har man brukt to-tre timer på å bake brød, rundstykker og banankake nu i dag. Man sørget for å få handlet inn til helgen (på Prix-butikken på Kampen) efter gårsdagens lærergjerning, slik at man kunne vie tid til huslige sysler i dag, uten å måtte avbryte for å få i butikken. Skal jeg si det selv så ble baksten meget vellykket; det ble hele 23 rundstykker, to brød og en langpanne-banankake. Naturligvis har man brukt en del grovt mel i bakevarene. Til banankaken gikk det med 4 bananer. Bank i bordet!

På torsdag sto dødsannonsen til en tdl. kollega på 86 år i avisen. Jeg ble en smule overrasket over at hun nu er død, fordi hun sto i jobb på skolen til hun hadde passert 70 år (i 1996) og så meget yngre ut enn sine år på den tiden. Hennes far, som var rektor på en pensjonatskole, var 89 år da han døde mot slutten av 80-tallet. Jeg må innrømme at jeg hadde meget sansen for denne quindens disiplinære stil i klasserommet, som lignet meget på den jeg selv fører. Skal jeg være ærlig, kjære lesere, så var hun nok et av mine forbilder når det kommer til hvorledes man bør opptre i klasserommet. Hun var kjent for å kaste bråkete elever ut på gangen og sende sekken ut igjennom vinduet, og mer enn en gang låste hun døren til klasserommet, slik at elever som ikke holdt tiden mistet undervisningstimen. På mange måter var hun litt av en pionær rent fagtlig sett også. Hun underviste nemlig i naturfag og elsket kjemi, noe som er heller uvanlig blant quinder født på 1920-tallet. Jeg ser at hun skal gravlegges ved Tjensvoll kapell på tirsdag, dog har jeg ingen planer om å gå. Jeg har påtruffet henne bare en eneste gang siden 1996, sikkert fordi hun hatet å gå i butikker samt at hun var meget reiseglad. Hvil i fred.

I går aften vasket jeg klær, vasket gulv og støvsugde i alle rom. Da det var vel overstått laget jeg til et deilig fotbad av grønnsåpe- og kamfervann, hvor jeg lot føttene ligge oppi i en 10 minutters tid. Det gjorde godt for fotblemmene, dessuten ble jeg god og myk. Jeg så på litt av en James Bond-film, men gikk lei og gikk i stedet over til lesing og kryssord. Jeg driver for tiden med et stort kryssord som er fullt av vanskelig ord, men i løpet av uken har jeg kommer over halvveis, så nu er jeg riktig så opptimistisk angående vinnerpremien, som visstnok er en klokkeradio, vel og merke hvis man er så heldig at man blir trukket ut som vinneren, efter å ha sendt inn korrekt svar på kryssordet. Forøvrig gjenstår nu bare 30-40 sider av romanen "Tirsdagsdamene", men flere bøker ligger klare til å leses. Torsdag aften kom Tove Johs-Castell innom. Planen var å spasere ned mot Stokkavannet, men i.o.m. at det ble uvær - natt til fredag var det torden, hagl og liten storm - så ble det heller til at vi satte oss inn i stuen, hvor vi nøt kaker og kaffe mens vi talte om løst og fast.

I aften skal man til Hansemann omkring klokken 20.00, det sammen med den skallede og Turid. I følge naboen har så mange som 12 personer meldt sin ankomst, de fleste av dem er dog sikkert virile herremenn i livets høst som håper på en røff historie eller 5 fra Thailand, men det er nu engang lov å håpe at det også dukker opp et og annet seriøst menneske. Jeg regner med at Turid og jeg blir de eneste lesbene hos Hansemann, men på HoT Open Mind dukker det nok opp både 10 og 20 quinder, klare for dans og moro. Er man riktig så heldig så har Hugo og Tomas satt slåsskamp opp på underholdningsagendaen i natt også, men nu da herr Øystein er tilbake bak baren er det vel heller tvilsomt at noen tør prøve seg. Sistnevnte herre er kjent for sin sindighet når det røyner på i de mørkere, lesbiske kroker. Jeg har forøvrig tipset Hildegunn om hvor vi blir å finne efter midnatt, så får man se om hun dukker opp sammen med Jarlfrid eller om de har andre planer for natten.

I eftermiddag skulle mor og jeg se på skiflyvning på NRK2, men dårlig vær i Kuln gjør at både mor og Arne Scheie har blitt noget arge nu. Jeg tviler på at det blir noe av i dag; klokken er jo allerede omkring 16.00, man får heller krysse fingrene for at morgendagens hopprenn (også fra Kuln) får gå av stabelen, uten snøfokk. Også under flere av de 4 hopprennene under den tysk-østerriske hoppuken var det problemer med dårlig vær. Jeg tror sannelig jeg heller skal sette på opptaket av prins Bernhards begravelse og riktig nyte synet av stor-kongefamilien samlet.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter