lørdag 4. februar 2012

Benjamin (1889-2000), rabalder i regi av Hildegunn, sats, snøfall, rolig helg...

God helg, kjære lesere!

I dag har jeg gleden av å presentere et bilde av herr Benjamin Harrison Holcomb (1889-2000); 111 år gammel ved sin død i desember 2000.

Han var født i Kansas, men døde i Oklahoma, USA, hvor han hadde bodd det meste av sitt liv. Benjamin ble viden kjent i 1999 da han passerte 110 år, men allerede året før kom han inn i rekordbøkene, som den eldste som skøyt en hjort. Ikke verst av en mann på 109 år. Han giftet seg i sin ungdom, men ble senere skilt og gift på nytt. Hans barns mor - forøvrig 5 barn i alt - hadde ikke usedvanlig sterk helse og døde som 78-åring. Den eldste sønnen døde under den 2. verdenskrigen, en sorg Benjamin aldri helt kom over. Den eldste datteren, Vivian, slet også meget med å holde tritt med sin spreke far - han bodde alene til han var 107(!) - og i 1997 ble det klart at hun ikke hadde lenge igjen. I januar 1998, 84 år gammel, trakk hun sitt siste sukk.

Den yngste sønnen, John, var 80 år ved sin fars død. 5 år senere fikk han plass på et omsorgshjem, hvor han døde sommeren 2010, 90 år gammel. Fremdeles (anno januar 2012) lever to av døtrene til Benjamin Holcomb igjen; 97 år gamle Lucille Bridwell og 95 år gamle Leona Ford. Lucille overlevde sin eldste sønn, lege Malcolm Bridwell, nu i januar. Han ble 73 år gammel. Dermed lar jeg historien om denne super-hundreåringen og hans familie ligge. (Se fotnote!)

Nu over til noe ganske annet. Jeg fikk telefon fra frøken Turid med meget spennende sladder nu i eftermiddag. Det har seg nemlig slik at Hildegunn og Jarlfrid var på vorspiel hos et eller annet heterofilt quindemenneske på Storhaug i går aften og i følge ryktene ble det inntatt både det ene og det andre i leiligheten. Både Bitten, Tore, Anki, Kristian, Tommy og Astrid var der - en dragqueen like så. Vertinnen vet jeg ikke hvem er, men det var også et par heterofile som oppholdt seg i lokalet, deriblant en herremann som solgte små mengder av "lykkepiller", som han kalte det. Jeg lar dog hendelsene på det såkalte vorspielet ligge. Det festligste skal nemlig ha skjedd på HoT Open Mind, hvor først herren med "lykkepillene" ble oppdaget og hentet av onkel politi. Dette skjedde visstnok da han sto ved inngangsdøren, i følge Anki, som Turid har hele historien i fra. Noget senere ballet det på seg for gjengen som hadde festet sammen på Storhaug og enden på visen ble at Hildegunn ble kastet ut fordi hun oppførte seg usømmelig inne på dametoalettet. Jeg kan ikke gjøre annet enn å le av dette stusselige opplegget. Hildegunn er både frivol, viril og utagerende som sitt edru jeg og når man da kaster bensin (pils) på bålet blir det jo dynamitt ut av quindemennesket! Jeg skulle ønske jeg visste om flere detaljer fra hendelsene, men Turid kjente ikke til hele historien - hun hadde jo heller ikke æren av å bivåne festlighetene i egen høye person. Jeg får se om jeg telefonerer Hildegunn for flere detaljer i aften.

Fredag aften bød ikke på verken onkel politi, dram eller besøk for mitt vedkommende. Naboen telefonerte ved 18.30-tiden for å fortelle at han ville holde seg hjemme, grunnet podagra-smerter. Selv bakte jeg rundstykker i går aften, grove og med en del rugmel i deigen. Det er godt å ha rundstykker man kan by sine gjester på, dessuten synes jeg det er godt med rundstykker både ved siden av suppe og til frokost på morgenkvisten. Jeg vasket også en maskin med klær, fikk søppelen ut i søppeldunkene og kastet litt gammel mat fra kjøleskapet. (Blant annet fant jeg igjen en gammel agurk, som jeg ikke engang hadde begynt på, men nu var det for sent. En pakke med kjøttpålegg og en gammel boks med tyggetobakk fikk også dødsdommen.) Apropos tyggetobakk, man er for tiden inne i en periode hvor man tygger Oliver Twist både titt og ofte, men til gjengjeld røykes det kanskje bare mellom 2 og 4 sigaretter i løpet av en vanlig dag. Når helgen kommer har det dog en lei tendens til å bli mer røyking, men så langt i dag - bank i bordet(!) - har man ennu ikke tatt sin første sigarett.

Tidligere i dag var jeg innom Prix og handlet for nærmere 500 kroner, blant annet kjøpte jeg 10 kg. med sukker. Sent i eftermiddag har jeg planer om å sette sats nede i potetkjelleren. Jeg er så og si helt tom for hjemmebrent nu, så tiden er moden for å sette en ny dunk til gjæring. Herligheten må så stå i nærmere tre uker før man kan sette det til brenning. Jeg skal legge oppi både salvieblader og kamille-ekstrakt i satsen, for smakens skyld. Jeg må være ferdig før Dagsrevyen kl. 19.00 for fra og med da går det slag i slag på fjernsynet utover aftenen, blant annet med nok en delfinale i Melodi Grand Prix, denne gangen fra Florø. Jeg har nevnt for den skallede at han kan komme innom i aften hvis han føler seg bedre. Om det blir bare mor og jeg så skal vi alltids klare å få til kos i heimen likevel. Det er som jeg alltid har sagt meget kos i kaker og kaffe.

Jeg satte på parafinkaminen inne i stuen ved 14-tiden. Det er 4 minusgrader ute i dag (og gradestokken viste 18 grader i stuen) og det merkes godt i en gammel villa. Det kom mellom 15 og 20 cm med snø natt til i går og i går formiddag, så nu er det virkelig vinterlig her i Stavanger. Det var mildt sagt kaotisk å komme seg til Tasta i morgentimene i går. Ved 07.45-tiden lavet det fremdeles ned, så naboen og jeg fant ut at det var liten vits i å prøve å komme frem med bilen. Det ble i stedet til at vi tok bussen, som kun var 10 minutter forsinket, noe som må sies å være bra i det været som var i går. Det var visst verre andre steder i byen. Både Ullandhaugbakken, Tjensvollkrysset og Bybruen var blokkert av større biler som verken kom seg hit eller dit i morgentimene. En kollega av meg brukte 50 minutter fra Buøy til Tasta, mest pga. av at trafikken tidvis sto bom stille på Bybruen og ved Kannik. Utenfor skolen her skjedde det faktisk et uhell som jeg bevitnet med egne øyne. En stor varebil, som hadde levert toalettpapir og såpe, skled klokken 09.10 inn i en parkert bil da den måtte rygge i en krapp sving, efter å ha kjørt seg fast. Bilen tilhørte faktisk skolens undervisningsinspektør og det var undertegnede i egen høye person som småløp inn på kontoret for å be quindemennesket om å skynde seg ut for å bivåne elendigheten. Da man skulle hjem utpå eftermiddagen var alt så meget bedre, men snøen ligger fremdeles godt.

Nu må jeg avslutte dagens innlegg, slik at det blir middag på mor og meg. Jeg skal steke karbonader, koke poteter, lage hjemmelaget saus og hjemmelaget makaronistuing til middag i dag. Til frokost hadde vi blant annet bløtkokte egg i dag, det må jeg få med helt på tampen. God helg!

Toril

Fotnote:
Herr Robert Young, mannen bak det meget omfattende arbeidet med å samle informasjon om super-hundreåringer, kunngjorde denne uken at hans far på 64 år har sovnet inn. Herren, som er professor i gerontologi og en av verdens fremste eksperter på super-hundreåringer, leder blant annet en yahoo-gruppe, hvor undertegnede er aktiv medlem. Gruppen fungerer som møteplass for de fremste ekspertene i verden innen forskning på super-hundreåriner, dessuten er mange "lekmenn" medlemmer i gruppen, undertegnede inkludert. Undertegnede er en av få som er med på å samle informasjon om norske super-hundreåringer og nesten-super-hundreåringer. (Per dags dato, januar 2012, har Norge ingen personer som er 110 år gamle.) Et av gruppens hovedmål, i særdeleshet for oss "lekmenn", er å spore opp super-hundreåringer, validere at de faktisk er så gamle som det sies (ved å sjekke kirkebøker, fødselsattester, folketellinger, tale med familiemedlemmer o.s.v.) og skaffe informasjon om deres nærmeste slektninger (foreldre, besteforeldre, søsken o.l.)

Verdens eldste personer gjennom historien:
1) Jeanne Calment, Arles i Frankrike (1875-1997); 122 år
2) Sarah Knauss, Pennsylvania, USA, (1880-1999); 119 år
3) Lucy Hannah; Michigan, USA, (1875-1993); 117 år
4) Marie-Louise Meilleur, Canada, (1880-1998); 117 år
5) Marie Capovilla, Ecuador, (1889-2006); 116 år

Ingen kommentarer:

Site Meter