søndag 5. februar 2012

Snøfokk og lett snøfall

God søndag!

I dag snør det lett her i Stavanger, men p.g.a. frisk bris er det snøfokk og dårlig sikt her oppe på Eiganes, både i retning gravlunden og vestover mot gamle stadion. Jeg måtte ut for å måke unna 20-30 cm. med snø i morges, som hadde lagt seg både på trammen og i hauger her og der ellers mellom trammen, vedskjulet og grinden. Jeg måtte også en snartur bortom naboen for å måke et lite råk mellom porten hans og ytterdøren fordi han har vond fot i dag og ikke orker å bevege særlig meget på seg. Jeg sopte også av trammen hans. Det er meldt noget mildere vær når man kommer inn i en ny uke, så da får man håpe at snøen drar sin kos, for dette elendige været bringer ikke særlig meget positivt med seg for oss over 60 år.

Sent i går eftermiddag var det meningen at jeg skulle sette sats (med tanke på å få noget god hjemmebrent å kose meg med utpå vårparten), men så ble jeg plutselig oppmerksom på at det var hopprenn fra Val di Fiemme klokken 16.00, således kastet jeg alt jeg hadde i hendene og satte meg ned for å bivåne hoppguttene. (Man er ihuga fan av skihopping og skiflyvning.) Mor ble også med inn i stuen for å se på at Norge tok en flott 4. plass. Jeg smurte noen kornmokjeks til oss med hvitost og brunost og kokte opp en skvett med kaffe og vips så storkoste vi oss i halvannen time. Arne Scheie minner meg på mange måter om mor, i alle fall går det ikke et eneste hopprenn uten at han må mimre om herrene Wirkola, Mork og Bredesen, som hoppet så og så langt det herrens år da og da. Blir det noen sekunders pause mellom hopperene så kommer han straks med informasjon om at den og den vant det og det skirennet i 1968, 1974, 1994 eller hvilket år det nu måtte være. At han vet så meget om hvor langt alle hoppet og attpå til husker årstallet er dog temmelig imponerende.

Så fort hopprennet var vel oversått, dog, bar det rett ned i kjelleren for å sette sats. Jeg skal spare eder lesere for detaljer omkring denne noget ulovlig og høyst private syslen, men i alle fall tror jeg at jeg klarte å få godsakene på gang. Det gikk slag i slag i går. Da man var ferdig nede i kjelleren var Dagsrevyen allerede i gang; efter en kort lotto-trekning var det duket for den siste delfinalen i Melodi Grand Prix. For en gangs skyld må jeg si meg enig i at de to låtene som ble stemt frem til neste helgs finale er verdige finaleplassene. Særlig flott var country-sangen som vant med Bobby Bare og Petter Øien. Min skallede nabo holdt seg fornemt tilbake også i går aften, således ble det bare mor og meg som slappet av med diverse rolige sysler. Det var forsåvidt nok å se på fjernsynsapparatet, men det ble nu engang likevel til at jeg dro frem et kryssord og mor fant frem et broderi hun for tiden driver med. Slik gikk nu engang aftenen, stille og fredelig led det efterhvert mot natt...

Rolig var det i villaen i går og rolig har det vært nu i dag. Dagen startet med snømåking, så frokost og kaffe ved kjøkkenbordet klokken 09.30. Da man hadde ryddet og vasket av bordet satte jeg meg ned for å forberede morgendagens norskundervisning samt for å lage stiloppgaver til en av de to klassene jeg har ansvaret for. Det krever sin quinde å skulle lage bra stiloppgaver fordi man må tenke på at alle sjangre bør være med minst en gang i løpet av en termin, d.v.s. at f.eks. både kåseri, diktanalyse, novelleanalyse og essay bør tilbys i løpet av vårens termin, for å nevne noen sjangre. Mens jeg satt med dette arbeidet hørte mor på gudstjeneste inne på kammerset. Radioen sørger for at selv de som er for gamle til å komme seg til kirken får sin dose med Jesus og Gud. Det ble enkel lunsj i dag. En påsmurt lefsebit med leverpostei, en kjeks og en kopp kaffe inn til mor på kammerset, og to lefsebiter med brunost, et glass kulturmelk, en spiseskje med tran og en kopp svart kaffe til meg.

I eftermiddag telefonerte jeg min søster Bente for å tale litt med henne. Jeg prøve også å oppnå kontakt med frøken Hildegunn, men der i gården var det ikke svar å få, ei heller var det kontakt å få da jeg telefonerte i går aften. Jeg gjetter på at hun har herjet så hardt i helgen at hun ligger strak ut på gulvet og prøver å gjenvinne pusten. Akk, den som klarer å holde tritt med Hildegunn og hennes (ytterst få) likesinnede fortjenet en medalje. Det jeg fikk av informasjon fra Turid om vår ville venninnes herjinger natt til i går får være godt nok, denne gangen. I.o.m. at Hildegunn ikke tar telefonen og at verken den skallede (som lider meget av podagra-smerter denne helgen), Turid eller undertegnede var i sentrum i natt blir det dessverre ingen rapport fra den skeive natten på Mami og HoT Open Mind. Om noen derimot skulle ha et og annet å rapportere om så send meg gjerne en melding på Facebook eller skriv en kommentar under dagens blogginnlegg.

Klokken 15.30 spiste mor og jeg middag i dag, bestående av hjemmelaget potetmos, stekte karbonader og ertestuing. Klokken 16.00 var det nok et hopprenn å bivåne på NRK og denne gangen tok Norge bronse med herren Anders Bardal på pallen. Hurra! Aftenen har ellers forløpt stille og fredelig for seg. Jeg beæret meg selv et deilig fotbad for en times tid siden. Det å sitte med føttene i en bøtte med grønnsåpe- og kamfervann er rett og slett nærmest en mirakelkur for mine giktbrudne og fotblemme-herjede føtter. Det gjør virkelig godt å sitte der med et sladder-ukeblad i fanget mens føttene godgjør seg i en bøtte med varmt vann. Man har også lest grundig gjennom gårsdagens aviser nu i aften og man har lest 7 sider i romanen man holder på med.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter