onsdag 7. mars 2012

En liten hyllest til SV

Kjære lesere!

Det stormer rundt SV i disse dager. Unge herr Audun Lysbakken gikk av som statsråd på mandag, efter å ha innsett at de tabbene han og hans departement har gjort i forbindelse med enkelte pengeutdelinger, laget så meget rabalder i mediebildet at det ville være nærmest umulig å fortsette. I mange andre land ville slike småsaker blitt sett gjennom fingrene med, men i Norge hauser alltid sladdermediene - ledet an av VG, TV2 og Dagbladet - opp saker hvor kjente politikere tråkker noget feil. At Lysbakkens departement trolig har hatt en noget lettvint praksis når det kommer til å dele ut penger til diverse organisasjoner også i flere år før Lysbakken overtok roret i 2009, later ikke til å engasjere mediene. Kanskje fordi politikerene som styret den gangen nu ikke lenger har et kjent fjes som selger aviser?

Den lærde quinde har registrert, både på mandag, i går og i dag, at enkelte politiske kommentatorer, Frp-politikere og Høyre-politikere mener Lysbakkens avgang er den siste spikeren i kisten for det rød-grønne samarbeidet. Hvorledes disse taskenspillerene kommer frem til den konklusjonen, vites ikke, men det er jo en kjent sak at det kan kortslutte i øverste etasje hos noen og enhver på høyre-siden, fra tid til annen. Kommende helg blir Lysbakken valg som ny SV-leder, efter Kristin Halvorsens 15 år ved roret. Det er ingen grunn til at hans avgang som statsråd skulle spille inn på helgens leder-valg i partiet. Flertallet i SV har i lang tid ment at Lysbakken er den foretrukne kandidaten til å efterfølge fru Halvorsen som SV-leder. Riktignok finnes det enkelte kretser som fremdeles mener at enten Heikki Holmås eller Bård Vegard Solhjell er den beste kandidaten, men begge disse har nu trukket sine kandidatur, dog hadde de heller aldri en reel sjanse p.g.a. Lysbakkens enorme popularitet. At Lysbakken gikk på en smell denne uken bør ikke overskygge hans enorme politiske evner. Når historien skal skrives kommer uansett fasiten til å vise at det var mange personer som sammen sørget for det uføret som oppsto.

I dagens samfunn har SV mistet noe av fotfestet i folket. Dette fordi menigmann i gaten tar dagens samfunn for gitt. Mange har glemt at SV står på i miljøsaker, kjemper for rettferdighet og ønsker seg et sosialistisk samfunn der ingen skal være nødt til å bo på gaten mens andre lever sine liv i flotte villaer med egne basseng. SV har alltid kjempet de svakes sak. Da ingen andre kjempet for de homofiles rettigheter (på 70- og 80-tallet) sørget SV for å tale disses sak, og det i en tid da Høyre-folk skviset ut de få homofile og lesbiske i partiet som våget å stå frem. (Se bare på Wenche Lowzow!) SV mener at et relativt høyt skattetrykk er noe alle med full jobb og god inntekt kan tåle, så lenge det kommer samfunnet til gode i form av gratis skole og gratis helsevesen til alle, for å nevne noe. At fattige, arbeidsuføre og eldre får utbetalt nok av staten til å kunne leve et anstendig liv er også noe SV har kjempet for i årevis. Dette har aldri vært fanesaker på Høyre-siden, hvor skattelette og privatisering er det eneste det tales om.

Jeg er glad over å være SV-velger. Hvorfor? Jeg nevner noen eksempler:
- For gratis skolevesen og helsestell
- For et relativt høyt skattenivå og mot privatisering
- Fokus på miljøvern og natur
- Fokus på skolepolitikk (kjemper for en mer praktisk ungdomsskole - ikke alle er like flinke i teori)
- Vil satse sterkt på kollektiv-tilbudet
- Kjemper for fred og ønsker ikke væpnet innblanding i all verdens konflikter
- Kjemper for et mangfoldig samfunn
- Kjemper for rettighetene til svake grupper i samfunnet

Det er bare en ting å si: Stå på og skål for fortsatt rød-grønt styre!

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter