søndag 22. april 2012

40-års markering i LLHs regi i går

God søndag!

Det skjedde fint lite både torsdag og fredag, med unntak av at jeg hadde besøk av min kollega Ingeborg torsdag aften. Hun ville se til meg og lot visstnok til å være noget bekymret for helsen min, men jeg tror hun dro et lettelsens sukk da hun så at jeg åpnet døren med klærne på og stående på egne ben. Gudene vet hva man har talt om bak min rygg på skolen, men Ingeborg trodde åpenbart at jeg hadde nervekollaps av verste sort. Fredag var man på Prix og handlet inn til helgen og til middag fredag eftermiddag stekte jeg kjøttkaker, som jeg serverte med potetmos til. Ikke særlig avansert, men det holdt i lange baner. Fredag aften satt naboen her og tittet på fjernsynet sammen med meg. På et eller annet stadium av aftenen telefonerte en meget bedugget Hildegunn og ville ha oss med til HoT Open Mind, men jeg fikk heldigvis avverget en lengere samtale. Jeg rakk å få med meg at det var kalas hos Nina, men det var også det hele. Jeg er fremdeles redusert efter sist helgs inntak av sterkere saker, faktisk, så det ville vært dødsdommen om jeg begynte å helle i meg hjemmebrent igjen allerede nu denne helgen. Naboen har også valgt seg en relativt fredelig helg.

På tross av helseproblemer valgte man å beære gårsdagens LLH-markering med sitt nærvær sammen med den skallede. For de uinnvidde så feirer man altså i år 40-års jubileum i anledning at loven som forbød homofili ble fjernet i det herrens år 1972. I går aften var det markering på Stills Scene i Stavanger sentrum, hvor blant andre lesbedronningen Kim Friele (76) deltok. Dessverre hadde ikke hennes utkårede, 85 år gamle Wenche Lowzow, helse til å delta. Den lesbiske forfatterinnen, Gerd Brantenberg (70), deltok også.

I.o.m. at jeg for tiden er sykemeldt og lider en god del så tok jeg ikke sjansen på å kjøpe meg noe sterkere enn svart kaffe på Stills Scene. Min skallede nabo og kollega kjøpte seg noget øl. Jeg hadde på meg en ny stakk, en fin hvit bluse, damestrømpe og mitt nyinnkjøpte skopar (forøvig avbildet ved et tidligere innlegg). Kim Friele er et kjent navn i skeive kretser, således var det ganske mange som hadde tatt turen for å høre henne tale i går aften. De hardeste drukkenboltene (à la Frits, Eirik, Glen, Sissel, Bente og Heidi) glimret med sitt fravær, men det skyldes sikkert at 19.30 var alt for tidlig for dem, med tanke på at de neppe avsluttet fredagens inntak av sterkere saket før den lyse lørdags morgen. Til gjengjeld dukket det opp enkelte som holder betryggede avstand til drikkegilder, men som blir rent så "oppgiret" når det er kampsaker på agendaen, f.eks. Jostein, Gunnar, Bernt, Turid, Elisabeth, Janne, Tone og Randi.

Fru Kim Friele talte (som forutsett) om egen innsats mot lovparagrafen, som omsider ble fjernet for 40 år siden, og hun hyllet sitt liv og levnet. Vi fikk også en kort innføring i historikken til LLH. Gerd Brantenberg talte også. Mer spennende enn å referere noe mer fra talene til disse quindemenneskene, viss betydning for norsk homosak neppe kan overdrives, er det å referere fra den private samtalen man hadde med Kim Friele på trappen utenfor lokalet. Jeg hadde nemlig æren av å tale noget med henne på trammen utenfor Stills Scene og spurte da efter hennes bedre halvdel, hvorpå Friele raskt repliserte at det dessverre står såpass dårlig til der i gården at hun faktisk hviler ut på et sykehjem for tiden. Jeg rullet meg en rød mikstur som jeg tok for å holde sigaretten hennes med selskap der ute på trammen. Naboen hadde med seg pipen, som han fyrte på. Jeg undret på hvor gamle Kim Frieles svigerforeldre ble - ja, man er alt for nysgjerrig - og spurte henne rett ut. Jeg fikk til svar at svigermoren var død lenge før Kim kom inn i bildet i Lowzow-familien, men at hun fikk møte svigerfaren, som var "en gammel mann på omkring 85 da han døde", mente hun. Jeg sørget også for å gi henne ros for at hun hadde byttet ut sin sedvanlige rutete skjorte med en meget flott dressjakke. Hun var virkelig stilig antrukket i går. Før hun gikk inn igjen sa hun til meg at hun ikke har gått med stakk siden 60-tallet.

I løpet av tiden jeg hadde helse til å rusle rundt i lokalet fikk jeg også vekslet noen ord med Gerd Brantenberg. Jeg talte ikke meget med henne, men sa som sant er at hun er en skribent av ypperste klasse og at jeg har lest flere av bøkene hennes. Jeg holdt meg for det meste med naboen og det var ikke akkurat for mange kjentfolk å se, men man hadde da heller ikke ventet å se verken Hildegunn eller Jarlfrid i lokalet. Ved 22-tiden lot det til å bli mer feststemt i lokalet, men naboen og jeg valgte da å takke for oss og heller fortsette aftenen i sofaen på Eiganes. Jeg fikk høre av Turid i dag at Kim og Gerd hadde svinget seg til dansemusikken utover aftenen - og det med glimrende danseferdigheter. Jeg gikk nok glipp av et festlig syn i.o.m. at jeg gikk hjem tidlig, men når helsen ikke er god da er det heller ikke godt å feste med mange mennesker rundt seg.

Vel hjemme på Eiganes - man spaserte både nedover og oppover - serverte jeg kaffe og kaker til naboen og meg. Mor kom inn på kjøkkenet i bare nattkjolen for å se hva som sto på og jeg fortalte henne at vi allerede var ferdige med det vi hadde av planer for dagen og at vi kom til å sitte inne i stuen en stund og slappe av. Jeg tror hun dro et lettelsens sukk da ja, i alle fall hørte man ikke mer fra kammerset den aftenen og natten. Naboen gikk hjemom en tur og kom tilbake med en spennende film, som handlet om den første verdenskrigen. Da vi hadde sett ferdig den gikk vi hver til vårt, men gjorde avtale om at vi kunne spise frokost sammen i formiddag kl. 10.00. Han holdt avtalen, dukket til og med opp 5 minutter før tiden, midt oppi borddekkingen. Jeg serverte oss rykende ferskt brød, kokt skinke, majones, kokte egg, brunost, hvitost, salami, juice, melk og altså svart kaffe. Jeg hadde til og med en agurk å by på, for en gangs skyld. Mor hadde kokt seg en kaffeskvett allerede ved 08-tiden, som hun inntok på kammerset med en tørr kjeks til, men var klar for mer kaffe til frokosten. Vi hygget oss en drøy time før vi sa oss ferdige med frokosten.

I eftermiddag har det vært ganske rolige forhold her. Telefonen har kimet et par ganger, men det har ikke vært besøk her. Jeg har stort sett sittet ved kjøkkenbordet eller inne i stuen og løst kryssord med radioen eller fjernsynet på. Jeg har også tenkt en del over at jeg ikke ble invitert på middagen til LLH Rogaland i går, klokken 18.00. Jo mer jeg har tenkt over saken, jo mer sint har jeg blitt. Det er altså så typisk at bermen bare inviterer seg selv når det kosteligste skal på bordet, mens vi på gulvet må vente til maten er tatt av bordene før dørene åpnes. Det var nemlig et hemmelig program for spesialinviterte gjester i regi av LLH i går aften før resten av oss fikk lov til å komme og dette har irritert meg en del. Jeg ringte til LLHs lokaler tidligere i aften, men det var naturligvis ingen som tok telefonen, så nu kan de vente seg et klagebrev i e-posts form. Det skulle da bare mangle. Min innsats som forkjemper for oss skeive har da virkelig ikke gått upåaktet hen, med unntak av hos dagens lokallagsledelse, men nu blir det spetakkel! Jeg har skrevet leserinnlegg så det holder, jeg har holdt åpen villa for skeive, invitert til drikkegilde på drikkegilde og i hine hårde dager støttet jeg LLH i en tid da nesten ingen visste hva dette dreiet seg om. I Stavanger verdsettes man altså ikke. Det er skammelig, intet mindre!

Til slutt vil jeg publisere et egenskrevet dikt i anledning 40-års jubileet som vi skeive kan feire nu i april i år:

Host ikke, quinde!
Du skal ikke skille deg ut.
På med kjolen, av med hatten
og kunsten å neie må læres.

Slik var det.

Nu kan jeg hoste så meget jeg vil.
Drammen kan tas blant godtfolk,
selv hånd i hånd med en quinde skjønn.
Det hele har blitt borgerlig nu.

Toril

1 kommentar:

exstra82 sa...

hei hei :) Håper d går bra me dæ... va en tur på sør-landet i hælga :)
Har tenkt på kozen du ser ut og kozen d vil være og treffe dæ...
Betalt regninger nu...
Du kan få nummre mitt viss du har lyst... Go bedring og klæm :)

Site Meter