søndag 29. april 2012

April på hell...

God søndag!

Til høyre sees et bilde av grevinne Cecilia av Strathmore and Kinghorne, mormoren til dronning Elizabeth II. Bildet er tatt på 1930-tallet.

Grevinnen var kjent som en meget vennlig dame, en arv hennes datter (Dronningmoren) videreførte med glans. Hun behandlet sine tjenere ved slottet Glamis i Skottland på en god måte, til og med de gangene noen var uheldige og knuste verdifulle gjenstander under vasking og støvtørk. Cecilia opplevde å begrave 4 av sine barn i sin egen levetid, noe som tæret meget på nervene hennes. Hennes store stolthet i livet var naturligvis at yngstedatteren ble gift inn i kongefamilien i 1923.

Hennes majestet dronning Elizabeth II fylte forøvrig 86 år denne uken. Til tross for sin efterhvert så høye alder holder britenes monark seg meget godt. I år feirer hun 60 år på den britiske tronen og mangler nu bare knappe 4 år på å tangere rekorden til sin tippoldemor, dronning Victoria, som satt på tronen i nesten 64 år. Det er få som tviler på at hun klarer den bragden; som 86-åring har hun en robust helse og et meget tett arbeidsprogram. Det er mange langt yngre som hadde måttet kapitulere om de fikk hennes plikter i fanget. Hennes mor ble innpå 102 år gammel og det hadde vært gøy om dronning Elizabeth II også oppnådde en alder av over 100 år. Den som lever får se...

På torsdag fikk man en telefon fra selveste Se og hør-redaksjonen med spørsmål om jeg var interessert i å bli frilansjournalist med kongestoff som spesialfelt. Jeg ble mildt sagt tatt på sengen av dette høyst smigrende tilbudet, men med min giktbrudne skrott er det temmelig umulig å skulle kunne reise land og strand rundt for å dekke kongelige begivenheter, og jeg tviler på at de har interesse av en frilansjournalist som kun rapporterer om kongelige hendelser via villaen, uten selv å ha deltatt i det som har skjedd. At jeg behersker historien til Europas kongelige familer er det vel liten tvil om. Jeg er, i ydmyketens navn, lærd som få og følger med i alt som skjer innenfor de kongelige rekkene. Dog ser jeg det som umulig å kunne klare en slik jobb med min helse, med en syk mor på kammerset og med plikter i skoleverket. Det hadde naturligvis gått an å søke om avskjed i nåde fra mine plikter i skoleverket, men jeg tror nok jeg må ha så meget selvinnsikt at jeg ikke takker ja til en såpass krevende jobb.

Personlig mener jeg nu engang at Kjell Arne Totland gjør en utmerket jobb som hoffreporter i sladderbladet, noe jeg også sa til herren som telefonerte meg fra redaksjonen, men da repliserte han kjapt at nevnte herre har gått av for aldersgrensen, noe jeg ble ganske overrasket over å høre. Jeg, som lærd er, har altså klart å ikke få med meg at han har passert 67 år og at han har takket av efter 20 års tjeneste i Se og hør, men slik er det altså, så nu trenger de desperat en ny hoffreporter eller lærd quinde som kan fylle den avgåtte herrens utgåtte sko. Jeg humret godt da jeg talte med mor om dette noget spesielle jobbtilbudet, men det er åpenbart at mine bekjentskaper med prinsesse Irene og mine enorme kunnskaper om kongelige generelt, ikke har gått dem hus forbi. Mor mener forøvrig at jeg burde pensjonere meg nu, fra alt som har med jobb og gjøre. I hennes glansdager som lærerinne var det vanlig at man sluttet som lærerinde da man var mellom 62 og 64 år gammel. Akk, og jeg som blir 65 år i år!

Efter nok en visitt hos legen denne uken ble jeg ytterligere sykemeldt. Slik en elendighet. Nu er jeg sykemeldt t.o.m. onsdag, men da er også planen at jeg skal gå tilbake til mine plikter i skolen. Det jeg sliter med for tiden, rent helsemessig, er en vond og giktbrudden skrott samt tidvis hodepine og varierende kontroll på nervene. Jeg orker ikke utdype noe mer om dette nu. På tirsdag er det forresten 1. mai, så da hadde jeg uansett hatt fri, men jeg blir nok bare hjemme den dagen. Jeg orker i alle fall ikke å gå ned i sentrum for å se på at Ottar-quindemenneskene går i tog og roper hatske skjellsord mot byens mannlige befolkning.

Tirsdag og onsdag skjedde det fint lite å skrive om denne uken. Dagene gikk stort sett med til å lese bøker, se på fjernsyn, sysle med selvpålagte arbeidsoppgaver i villaen og leke seg på internett. På torsdag var jeg innom skolen og instruerte Wenche i hva hun skal undervise i - på mine vegne - inntil jeg er på plass igjen på torsdag. Når jeg først var innom ble det til at jeg tok meg en kopp kaffe og slo av en prat med kolleger som hadde fritime. Min skallede nabo var akkurat da opptatt med undervisning, men min kollega Ingeborg tok seg tid til å tale om løst og fast mens jeg drakk kaffe. Forøvrig har man hatt følgende middagsmeny denne uken: mandag: lapskaus, tirsdag: pølser og potetmos, onsdag: fleskepannekaker, torsdag: stekte kalvekaker med grønnsaker og fredag: poteter og fiskepinner.

Fredag var jeg i byen og handlet diverse klær, litt bøker, medisiner på apoteket og matvarer. Man har drevet med noe ombygging på Helgøs matsenter på Eiganes den senere tiden, så det har vært temmelig kaotiske forhold der inne, således har jeg holdt meg unna der en stund nu. Fredag handlet jeg i alle fall matvarene mine på Meny på Straensenteret. Jeg kjøpte meg ellers to bøker, nye sokker, en ny t-skjorte på HM, truser, ny bh og ellers diverse sommerklær. På apoteket kjøpte jeg medisiner både til mor og meg. Man har nu plutselig begynt med en ny ordning her i byen, som går ut på at man ikke lenger trenger å hente resepten rent fysisk. Man kan rett og slett bare gå til det apoteket man ønsker og da kan de få tilgang til resepten fra legen via dataanlegget sitt. Jeg så ingen kjente i byen på fredag, dog koste jeg meg stort i finværet. Det ble nemlig ganske fint vær på fredag og har holdt seg bra siden. I skrivende stund er det 10 grader i skyggen og sikkert meget behageligere i solen.

I går, lørdag, inviterte jeg den nærmeste gjengen til et aldri så lite drikkegilde, selv om jeg vet at jeg ikke har godt av den slags. Jarlfrid meldte frafall p.g.a. en kraftig forkjølelse, men naboen, Hildegunn og Turid møtte trofast opp. Jeg serverte diverse chips og sjokoladebiter samt kaffe. Vi hygget oss i villaen omkring en 3-4 timers tid og gikk så til fots ned til sentrum for å møte opp på HoT Open Mind, vår kjære skeive nattklubb. Dessverre kom vi 5 minutter efter midnatt og måtte betale innganspenger alle som en. Det var sure penger, men slik kan det gå når man er såpass opp i årene at man bruker 20 minutter på å gå fra Torfæusgaten og til Skagen. Akk, dårskapen lenge leve - og slik som vi stresset for å komme oss ut av villaen i tide... Jaja.

På HoT Open Mind var det temmelig folksomt allerede ved midnatt, sikkert delvis fordi det hadde vært bursdagskalas der tidligere på aftenen. (Daglig leder feiret sin bursdag med mange gjester.) Efterhvert som det ankom folk som hadde vært på De røde sjøshus fikk man rapporter om at det var heller dødt på kalaset i LLHs regi. Både Heidi og naboens kamerat Einar ristet på hodet når de ble spurt om nivået på festlighetene der borte. Jeg tror nok dessverre at disse LLH-festene synger på siste verset nu, med mindre Morten, Tone og resten av styret insisterer på at det skal kjøres fester på død og liv. Vi får vente og se hva som skjer.

Vi hygget oss i alle fall godt der vi valgte å være i går. Hildegunns fiende nummer en var på plass - og det med hele sitt harem. Anki, Gerd, Hege, Randi, Bitten og Elisabeth, for å nevne noen, var også på plass. Det var noget spetakkel mellom to mer eller mindre lesbiske quinder ved 01.30-tiden, men forøvrig forløp natten vel for seg. Jeg tror det var hele 4 vakter på plass i går, i alle fall var det til stadighet en eller to vakter som patruljerte igjennom lokalet, i tillegg til de som sto vakt ved døren. Innehaveren selv (Hugo) sto i baren, selv om han vanligvis holder seg til Mami nu for tiden. Med Hugo på HoT Open Mind og Øystein i Thailand kan man saktens undre seg på hvem som sto i baren på Mami, men det er nu engang ikke min sak. Ved 02.15-tiden bestemte vi oss for å gå hjem. Det var mitt forslag, fordi jeg tenkte på hvor galt det gikk sist gang jeg inntok for meget. Hildegunn fant seg en ungjente på 24 år og forsvant hjem til Saxemarken med fangsten, men vi andre gikk opp til Eiganes og slappet av i sofaen en halvannen times tid før vi takket hverandre for en flott aften og gikk hver til vårt.

Efter frokosten i dag ble jeg lettere irritert på mor. Hun skulle på død og liv telefonere sin søster for å gratulere henne med 82-års dagen, men gang efter gang slo hun feil nummer og havnet hist og pist. Jeg tyvlyttet nok til å høre at hun kom til feil personer. Hun unnskyldte seg to ganger, men den tredje gangen kastet hun bare på røret. At det går an. Jeg gikk inn på kammerset og ville slå nummeret for henne, men som takk for at jeg er hjelpsom av natur ble hun brysk og slo telefonrøret ned i metallstangen på sengen så jeg rent trodde hun skulle ødelegge telefonen. Jeg tok i alle fall hintet og lot henne fortsette på egenhånd og det gikk visst bra til slutt. Jeg hørte henne i alle fall tale om de ting hun pleier når hun har søsteren på telefonen. Opprinnelig var de 4 søsken, men broren døde i 1992 og den andre søsteren døde i 2009. Hun som fremdeles lever er temmelig oppegående ennu, men sliter som mor og meg med en vond skrott.

I aften har jeg planlagt en rolig stund foran fjernsynsapparatet. Det går en episode med Miss Marple på NRK efterhvert, ellers blir det vel både en og to nyhetssendinger og kanskje en skvett med eggelikør til. Naboen var forøvrig innom på kaffe tidligere i aften, men ville hjem for å sove. Han var visst dårlig efter i går, noe jeg faktisk ikke har vært i dag. Jeg var bare noget ør i morges, men i dag har jeg både spist og drukket godt samt inntatt 2 stk paracet, så nu er alt vel.

Toril

1 kommentar:

exstra82 sa...

Hei Hei :) Æ e 30. Jobber i sandnes på toyota. Liker godt og få nye vænna. Og syntens du virka som ei flott dame og bli kjennte me. Håper d ikke blir lenge til vi kan treffes på en kafe... klæm :) Lasse

Site Meter