mandag 16. april 2012

Rapport fra helgens ville drikkegilde

Godtfolk!

På lørdag var man invitert til en festens sammenkomst hos Heidi, klokken 19.30. Vi ble bare lesber der - den skallede var på sammenkomst hos Hansemann - og følgende møtte opp: Hildegunn, Jarlfrid, Turid, Anki, Elisabeth, Sissel, Wenche og Bente. Jeg hadde med meg en lommelerke med hjemmebrent, mens Heidi holdt kaffe. De andre drakk for det meste øl (både fra flasker og bokser) og rødvin. En flaske med brunt brennevin sto også på bordet. Jeg tror kanskje den tilhørte Wenche eller Bente. Som alltid når vi lesbene samles til festlig lag nådde stemningen takhøyde i god tid før midnatt. Diverse dansemusikk og god stemning, som en direkte følge av sterkere saker og det faktum at vi kommer godt overens, gjorde sitt til at det ble en festens aften.

Jeg skal innrømme at jeg tidvis var noget asosial. Det kom av at jeg kom over to meget spennende bøker i bokhyllen, som jeg ble sittende og bla i sammen med Turid. Den ene boken handlet om historien til Ullandhaug og Tjensvoll og var krydret med en hel mengde med gamle bilder. Blant annet fant jeg et barnomsbilde av naboens kamerat Einar i boken og efter å ha konferert med naboen i efterkant fikk jeg bekreftet at nevnte herre faktisk trådde sine barnesko på disse traktene. Den andre boken var en lignende bok om Vaulen, blant annet med detaljrikdom omkring den gamle storgården Hindal, som herren i Thailand så korrekt påpekte til meg ved en anledning, ligger i Vaulen. (Jeg kom ved en tidligere anledning i skade for å antyde at lokaliseringen av denne gården var i Hillevåg, hvorpå herren sporenstreks korrigerte lærerinden.)

Vi talte om så mangt i går aften, blant annet fikk naboens kamerater gjennomgå så det holdt. Mine lesbiske bekjentskaper holder som regel sine munner lukket med syv segl når naboen er med oss og drikker, men i går aften kunne man altså fritt utfolde seg i rike ordelag. Først talte man om Einar, som visstnok har vært i politiets søkelys ved mer enn en anledning. Jeg kunne ikke annet enn å humre over Jarlfrids karakteristikker av nevnte herremann, men av hensyn til allmenn dannelse og privatlivets fred, lar jeg det ligge. Denne Hansemann-karakteren, som hadde æren av å samle en gjeng hjemme hos seg lørdag aften, er visst en gammel gris av klasse, om man skal tro Jarlfrid og Bente. De visste både et og annet om herrens eskapader med alt for unge thai-gutter der nede i Thailand. På begynnelsen av 90-tallet fikk han en kraftig bot for å ha hatt barneporno-filmer gjemt i skapet sitt, men både Bente og Jarlfrid mener altså å ha fra sikre kilder at herren ikke har lært leksen sin. Naboen forteller aldri den slags om kameratene sine, sikkert fordi det eksisterer en slags fellesskapsfølelse blant disse herremennene. Jeg har aldri hatt sansen for denne Hansemann-karakteren, efter helgens baksnakking og sladder ble ikke akkurat inntrykket bedre.

Frits, naboens nærmeste kamerat, slapp heller ikke unna uten å få "prikker i førerkortet sitt". Han er fast gjest i Bjergstedparken, menes det å vites, han har visstnok også en sønn på over 40 år, som bor på gaten. De to har ikke snakket sammen på årevis og det er meget elendighet i situasjonen til sønnen. Moren til Frits døde da hun ble overkjørt av en bil i Løkkeveien på 1990-tallet og morfaren døde efter et fall i en brønn på 1960-tallet. Dette er jo den reneste romanen, ærede lesere, men det slutter ikke her. I følge naboen var faren til Frits en nederlandsk sjømann ved efternavn Van der Voort, men Frits bruker altså morens pikeavn. Det underlige ved både Einar, Hansemann og Frits - forsåvidt gjelder dette også den skallede - er at de på død og liv skal jakte på ungdommen, selv om det bare kan føre til blod og tårer. Den som tror at det er evig lykke i å fotfølge 35 år yngre gutter vil nok møte veggen til slutt.

Jeg får i grunnen litt dårlig samvittighet over at vi talte så meget stygt om naboens bekjentskaper, men at han kunne valgt seg bedre venner kan vel neppe bestrides. Jeg har mange ganger antydet at han kanskje heller burde begynne å vanke i kretsen rundt x-LLH-leder Arve eller f.eks. i kretsen rundt Thomas (Over there). Jeg har til og med foreslått at jeg kan hjelpe han inn i gjengen rundt Morten Vestvik og LLH-styret, men det er samme hva jeg sier og foreslår så er det ingen som er så gilde som Einar, Frits og Hansemann. Herrer som Odd, Knut, Johs og Malvind er også relativt inne i kretsen rundt Hansemann. Man ble ferdig med herremenn til slutt og da overtok Turid med grovvitsene sine. Akk, jeg ler bestandig så godt når Turid leser høyt fra en av sine mange vitsebøker. Det har blitt tradisjon at hun leser noen grove vitser når vi lesbene er samlet til kalas. Følgende vits må jo sies å være rå:

"Hvorfor er kvinner så dårlige til å lukeparkere? Fordi menn stadig vekk forteller dem at dette:
|<———————->|
er 20 cm"

Hildegunn ble meget beruset da klokken hadde passert 23.00. Jarlfrid måtte støtte henne da hun skulle låne toalettet og inne på toalettet rev hun overende Jarlfrid og laget meget styr. Både Heidi og undertegnede ble noget myndige da hun omsider kom inn i stuen igjen og fikk "tvunget" i henne et glass med vann. Det hjalp faktisk for da vi skulle ut i drosjen klarte hun å gå ved egen hjelp. Det er dog noget ironisk at jeg skulle være myndig og ansvarsfull for jeg ble temmelig full og god selv utover natten, men det er slik som hender. Hele gjengen havnet på Mami i Bakkegaten, med unntakt av Wenche som ville hjem til Hundvåg. Det gikk dog ikke all verdens tid før Hildegunn ville videre; Jarlfrid, Turid og jeg slo da følge med henne i retning HoT Open Mind. Dessverre var Hildegunn såpass beruset at vaktene i døren beordet henne til å gå av seg fyll, som han ene sa, og heller prøve lykken igjen om en halvtimes tid. Vi gikk så tilbake til Mami, men havnet til slutt på Irishman ved siden av Kulturhuset.

Irishman er, som navnet røper, en irsk-inspirert pub. De som går der er oftest den eldre garden, dog ikke de verste uskolerte fyllikene. De eldste og mest alkoholiserte her i byen holder seg helst til Viking pub og til Piren pub. På Irishman var det både norsk- og engelsktalende klientell, og selv om jeg ikke talt med så mange ukjente der tør jeg vedde stakken min på at det var en og annen ire til stede i lokalet. Det ble i alle fall talt britisk ved et par av bordene. En herremann ved navn Rudolf ble sittende ved bordet vårt og våste meget om sine glansdager som oljearbeider i Nordsjøen. Tipper herren var omkring en 65 år; han var i alle fall temmelig innrøkt og gørr kjedelig for oss som liker å tale om annet enn røverhistorier fra de syv hav. Ved 01.20-tiden forlot vi Irishman for å gjøre et nytt forsøk ved HoT Open Mind. Nu påtraff vi Bente, Bitten og Anki ved inngangen og slo av en prat med dem, men vakten i døren ville fremdeles ikke slippe inn den frivole Hildegunn, så da ga vi opp for denne gangen.

Av alle steder gikk vi og satte oss på Burgerking - Hildegunn, Turid og jeg - mens Jarlfrid lurte seg inn på HoT Open Mind og ga en lang blanke i oss andre. Jaja, jeg skjønner henne godt. Men jeg synes ikke det sømmer seg og forlate venninner i nød. Vi kjøpte oss litt og spise samt noget cola og hadde det rent så hyggelig inne på Burgerking. Jeg tror vi ble sittende der inne i nærmere en halvtime, men da Hildegunn så ville prøve seg på den skeive nattklubben igjen ga jeg opp og forlot de to ved torget og gikk hjem. Jeg hadde dog ikke vært hjemme i mer enn 20-25 minutter før det ringte på døren. Der sto Hildegunn, Jarlfrid, Turid og et quindemenneske ved navn Benedikte, som Hildegunn hadde lokket med seg med lovnader om hjemmebrent og sengehygge. Akk, det var bare flaks at jeg fremdeles var oppe. Jeg hadde nemlig stekt meg kjøttkaker samt egg, som jeg satt og nøt med kulturmelk til i det da ankom.

For å gjøre en lang historie kort, det ble nashspiel og det så det holdt. (Naboen kom også innom.) Jeg tror vi holdt på i mellom 2 og 3 timer før Hildegunn endelig fikk ordnet seg med en drosje til seg selv og nattens utkårede. Det quindemennesket hun hadde dratt med seg var et eller annet sted i 30-års alderen og jeg har aldri sett henne før. Jeg inntok betydelige mengder med hjemmebrent og kaffe mens vi herjet i villaen, dessverre, og det som var ennu verre er at jeg dessverre fikk for meg at jeg skulle kjøre hjem Turid - i fylla! Herre min store Jeremias og slik en skam. At verken naboen eller Turid stoppet meg fra å finne på noe så innmari dumt, vites ei. Jeg må ha sett temmelig edru ut, men hvis jeg bare så halvparten så edru ut som jeg innbilte meg at jeg var, så trodde de vel sikkert at jeg var kjørbar. Jeg var 100% sikker på at jeg kunne kjøre, men når man er beruset fungerer naturligvis ikke øverste etasje slik som seg hør og bør, men jeg kjørte i alle fall ikke av veien. Dog er jeg temmelig sikker på at jeg hadde fått bot eller hadde mistet førekortet om jeg hadde blitt stoppet. På hjemveien kjørte jeg så feil at jeg havnet innom grensen til Randaberg og måtte kjøre helt til Grødem, før jeg fikk snudd. Fremdeles aner jeg ikke hvorledes dette skjedde. Jeg lider rett og slett av hukommelsestap fra enkelte deler av denne natten.

Jeg ble meget fyllesyk og redusert i går, søndag, og i dag har jeg hatt fyllenerver og giktsmerter av en annen verden. Således måtte jeg telefonere skolen og informere om at jeg kom til å bli fraværende i dag. Akk, slik en elendighet. Jeg har tenkt og tenkt i dag og forstår fremdeles ikke hvorledes jeg kunne finne på å legge ut på kjøretur med naboens Saab i den tilstanden jeg befant meg i ved 05.30-tiden søndag morgen, ei heller forstår jeg hvorledes jeg rotet meg innom Grødem-området, men jeg har få forhåpninger om at jeg skal huske vitale detaljer fra denne natten, så det beste er vel rett og slett bare å glemme hele episoden. Jeg må ha kjørt greit nok ellers hadde ikke Turid villet sitte på, såpass antar jeg er fakta, men jeg pleier ikke å ha så dårlig dømmekraft selv at jeg finner på slike sprell. Jeg har i alle fall ikke vært i en psykisk tilstand hvor jeg kunne ha undervist i dag.

Jeg har brukt dagen i dag til å skamme meg, "gjemme meg" oppe på kontoret mitt, lese og løse kryssord. Dessuten telefonerte jeg min søster Sissel i dag for å tale om elendigheten. Det er godt at hun aldri dømmer meg; hun er selv glad i alkohol og er aldri moraliserende. Mor er sint på meg, det er nok derfor hun har oppholdt seg inne på kammerset i hele dag. Huff, jeg klarer visst å skape utrivelig stemning, bare fordi jeg vil feste og ha det gøy. Jaja. Bedre lykke neste gang og det skal bli lenge til neste gang.

Det var dagens rapport.

Toril




2 kommentarer:

exstra82 sa...

Hei :) Er en gutt på 30 bor i sandnes. E innom bloggen din hver dag får og se. Og gleder mæ til d.
Synes du viker som ei flott dame me fart og liv :) Hadde vært kozelig og tatt en kopp kaffe me dæ en dag ?

Toril sa...

Jasså, så De er Sandnesgauk, De. Det er slettes ikke umulig med en kopp (oppspritet?) kaffe en gang i fremtiden, men først må jeg bli frisk. Akk, jeg lider meget for tiden.

Toril

Site Meter