onsdag 11. april 2012

Sykemeldt

Godfolk!

I går var man hos legen og ble sykemeldt ut uken, grunnet en vond og giktbrudden skrott. Jeg har smerter i hele skrotten, denne uken, med symptomer som minner om en lett eller middels influensa. Riktignok har man verken tett nese eller hosting, men vondt nok i nakken, hodet og i føttene. Elendigheten begynte på mandag, kort tid efter at mine to søstre hadde forlatt villaen i retning østlandet. Jeg har gått og ventet på at det skal bryte ut i full influensa med sengeliggenhet og nær døden-opplevelser, men nu i aften er jeg faktisk allerede hakket bedre enn jeg var i går, så kanskje det går over igjen uten å ha nådd full blomst. Heldigvis er mor i form. I går, da jeg sov et par timer på eftermiddagen (grunnet smerter og trøtthet), laget hun tomatsuppe til oss. Hun kokte til og med makaroni ved siden av, riktignok kunne makaronien ha kokt et par minutter lenger, men pytt sann. Det nevnte jeg ikke noe om.

Jeg var på telefonen i morges og instruerte undervisningsinspektøren om hva en evt. vikar bør arbeide med i norsktimene mine denne uken. Hun lovet å steppe inn personlig i dag, men hadde ennu ikke oversikt over resten av uken. Jeg ble fortalt at en annen av mine kollegaer også er syk og dermed har de vanskeligheter med å dekke inn alle timene våre. Jeg forstår ikke at Stavanger-skolene ikke har et skikkelig internt "vikarbyrå" å benytte seg av, men som man reder ligger man. De sparer sikkert noen kroner på å la kaoset råde og Stavanger kommune tenker meget på sparing i disse olje-milliarder-tider. Forstå det den som kan. Selv på 50-tallet, da min gamle lærer Nyhus falt og brakk benet sitt, fikk vi vikar. Riktignok var det hans flotte datter i begynnelsen av 20-års alderen som steppet inn, men hun var mer enn flink nok til å ta seg av pensumet i 4. klasse. Bank i bordet for det!

På lørdag hygget vi 4 søstrene, mor og en niese av meg oss med en bedre middag bestående av elgkarbonader, mandelpoteter, hjemmelaget brun saus og diverse grønnsaker. Til dessert serverte jeg sjokoladekake og kaffe samt belgisk sjokoladekonfekt. Anne-Grethe later til å ta sin nye enkestand med verdighet og verken klager eller later til å se svart på fremtiden. Hennes to barn har lovet å hjelpe henne med jordene og fjøset utover våren, dessuten skal de prøve å få leid inn en sveiser på deltid, som kan hjelpe til med den daglige driften slik at min niese og nevø efterhvert kan fortsette med sine vanlige liv igjen. Min skallede nabo har en homofil kamerat i 50-års alderen som driver og lager gravsteiner. Det er visst han Anne-Grethe har gitt i oppdrag å lage stein til Bore kirkegård, efter at naboen lovet å undersøke for henne.

På søndag viet man tiden til å være sosial her i villaen sammen med familien. Det var bare Bente som var ute av huset ved en anledning, det for å besøke en venninne. Vi andre hygget oss foran fjernsynsapparatet, tittet på film, leste, løste kryssord, spiste god mat, nøt kaffe og kaker og generelt sett hygget oss med den gode samtalen. På middagsmenyen denne dagen sto spaghetti med snurring. På den måten kunne vi late som om vi var på en primitiv hytte langt oppe i huttiheita, i likhet med ganske mange siddiser i påsken. Været var sånn passelig i helgen; vekselvis noget vind med sol og regn- og haglbyger. Det beste turværet var det nok ikke, men det innrømmer neppe de som var dumme nok til å gjemme seg i Sirdalen og omkringliggende fjellområder. Skål!

Nu, noen ord om super-hundreåringer rundt omkring på kloden. Det har nu omsider blitt slått fast at Carrie White, som døde i Flordia, USA, i 1991, ikke var 116 år gammel, som tidligere opplyst i Guiness rekordbok og i de fleste andre kilder. Lenge trodde man at dette quindemennesket, som i årevis var pasient på en institusjon, var født i 1874. Nærmere undersøkelser, verifisert av blant annet den lærde quinde(!), viser nu at Carrie var født i 1888 av far født 1862 (og død 1935) og mor født 1868 (og død 1952). At man på 1980-tallet trodde hun var over 110 år gammel kan kanskje delvis forklares ved at alle som hadde kjent henne som ung for lengst var døde, at hun hadde bodd på en institusjon i flere tiår og at hun hadde liten eller ingen kontakt med sine gjenlevende slektninger. Man har nu, dog, funnet ut at hennes yngste søster døde i 1995, 92 år gammel; så hun hadde faktisk en nær slektning da hun døde i 1991. Uansett; 116 eller 102 år, gammel som alle hauger, det var hun...

Herr Shelby Harris fra Illinois, USA, feiret nylig sin 111-års dag. Nevnte herre var i deltidsjobb til han var 102 år gammel og har for lengst begravet sin datter. Hans yngste(!) barnebarn er 57 år gammel. Gratulerer også Violet Smith fra Michigan, USA, med vel overstått 110-års dag. Enkefru Edith Berry fra Illinois, USA, døde 27. mars, 108 år gammel. Man kondolerer de mange efterkommerene. Norges eldste quinde nærmer seg 110 år, mens Norges eldste mann er 105 år.

På lørdag er man invitert på lesbe-kalas hos Heidi. Hildegunn, Turid og Jarlfrid er også invitert. Hildegunn, som telefonerte og informerte om innbydelsen i går aften, refererte også løst og fast fra diverse hendelser i lesbemiljøet den senere tiden. Kristine har reist til Skottland for å treffe et quindemenneske, som hun har møtt på internett, og Marianne, som Hildegunn herjet med for en del år siden, har blitt singel igjen. Hun har jo vært sammen med en dannet dame fra hovedstaden en halvannen års tid. Hildegunn selv havnet visstnok i munnhuggeri med sin fiende nummer en på HoT Open Mind i helgen. Det var visst fullt av lesbiske quinder i alle aldre der i helgen - Hildegunn påstår sågar at jeg gikk glipp av noget - blant annet danset Hildegunn med Sissel, Bente, Elisabeth, Jarlfrid og Anki og hun skrøt på seg å ha gjort mer enn å bare danse med en ungjente omkring de 20-25 år. Det gjorde godt med en oppdatering fra lesbemiljøet og så langt helsen holder kommer jeg naturligvis til å bli med til Heidi på lørdag.

Nu som jeg har meget fritid, i.o.m. sykemeldingen og luksusen som følger med det å kunne slappe av i hjemmets lune rede, har jeg god tid til å løse kryssord og lese bøker. Jeg begynte på en ny roman i dag, som heter "Evig natt", og som er skrevet av Agatha Christie. Jeg leste ut "Etterkommeren" i går, som var en meget god roman. Jeg driver også med to forskjellige biografier for tiden, en kongelig biografi fra kong Haakons tid og en biografi om Maria Montessori, den store pedagogen fra Italia. Jeg elsker å lese bøker og jeg liker godt å løse kryssord eller svare på kunnskapsspørsmål fra aviser og blader. Selv om jeg er syk lar jeg ikke hjernen forfalle. Nu skal jeg rydde litt på kjøkkenet, ta ut søplen, støvsugde og tørke av kjøkkenbordet og kjøkkenbenken.

Toril


2 kommentarer:

exstra82 sa...

Hei :) Go bedring :) Du lever et spennede liv synes æ :) E riktig så spennede og lese om liv ditt :) Vet d høres rart ut at æ sier æ vill treffe e dæ... men skjønner jo at du ikke har noe innteresse :)Men er jo lov og håpe...

Toril sa...

Hyggelig at De leser i bloggen min! Hvem er så De, da? Klem fra meg.

Site Meter