fredag 4. mai 2012

10 år siden Dronningmoren døde, lærergjerningen, helsen gjenvunnet, død 90-åring, naboen på sauna m.m...

Prinsesse Margaret og Dronning Elizabeth Dronningmoren,
anno 2000; henholdsvis søster og mor til dronning
Elizabeth II, som nå er 86 år.
Kjære trofaste lesere og tilfeldige blogg-besøkende!

I april var det 10 år siden den britiske Dronningmoren ble gravlagt i en storslått seremoni i London. I den anledning deltok nylig hele den britiske kongefamilien, ledet an av dronning Elizabeth II (86), i en minnegudstjeneste til minne om Dronningmoren og hennes datter, prinsesse Margaret, som begge gikk bort i 2002.

Da dronning Elizabeth II, da 76 år gammel, skulle feire sitt 50-års jubileum som britisk monark i 2002 startet feiringen med at hennes kjære søster, prinsesse Margaret, gikk bort. 7 uker efter dette dødsfallet døde også hennes 101 år gamle mor. La oss nu inderlig håpe at dronning Elizabeth IIs 60-års jubileum i år får lov til å gå for seg under langt lykkeligere omstendigheter. Den lærde quinde gratulerer med de 60 år på tronen!

I går var man tilbake på post - til brask og bram! Det har vært meget å henge fingrene i, både i går og i dag, men slik har det nu engang lett for å bli rett efter man har vært fraværende en stund, grunnet sykdom. I den ene av mine norskklasser har man arbeidet med sakprosatekster og, ikke minst, sakprosa som sjanger. Min kollega, som vikarierte for meg i denne klassen, begynte med temaet på mandag. I min andre norskklasse har man denne uken arbeidet med grammatikk. Det skal vi også gjøre i uken som kommer. Vi skal ta for oss sterke og svake verb, genitiv, preposisjoner og personlig pronomen, for å nevne noe. I går satt jeg på skolen og arbeidet med forberedelser til dagens og mandagens undervisning til klokken var 16.15. Jeg var den siste av mine kolleger som gikk for dagen, en sjeldenhet i seg selv, bare de to polske vaskekjerringene var igjen.

I dag hadde jeg bare undervisning i andre time, men satt en del sammen med noen kolleger og forberedet neste ukes heldagsprøver i norsk. Nytt i år er at vi lager oppgavene selv, i motsetning til hva som har vært trenden de siste årene, med ferdige oppgaver fra Utdanningsdirektoratet. Dessverre har jeg gått glipp av en hel del i.o.m. at jeg har vært sykemeldt de siste 2 ukene og mine fagkolleger har savnet min styrende hånd, merket jeg i dag. Det var flere ting som ennu ikke var kommet på plass til neste uke, ting som jeg ikke behøver å gjøre, men som åpenbart ingen andre har gjort. Når man ikke engang husker å melde inn elevene til den nasjonale eksamensdatabasen, noe som er såre enkelt å gjøre, da burde man rett og slett blitt innkalt til rektor for en smekk på fingrene. Ei heller hadde man lagt over oppgavene til det formatet som de skal printes ut på, så det var visst på tide at den lærde quinde kom tilbake for å styre norskseksjonen. Bank i bordet!

På onsdag, da jeg fremdeles var sykemeldt, leste jeg en hel del, og jeg løste et stort kryssord, som var i sist ukes utgave av Se og hør. Jeg tok til og med frem symaskinen for å ordne med en stakk! Nu for tiden syr jeg sjeldent, men det skjer altså fra tid til annen. Onsdag aften var min nevø fra Klepp innom en snartur for å hilse på sin gamle bestemor. Han reiser tilbake til hovedstadsområdet for å ta noen eksamener nu i helgen, men har lovet sin mor at han skal være mest mulig på Klepp for å hjelpe henne med gården i juni og juli. De har ennu ikke fått tak i en sveiser, som kan hjelpe til på gården, men har heller ikke hatt behov for det ennu, siden både han og søsteren har vært på Klepp siden faren døde. Dog leter de nu efter en person de kan stole på. Jeg ga min nevø kun et råd i sakens anledning og det var å unngå polakker, selv om de jobber til samme lønn som vi arbeidet for i 1994. Jeg har sett mange nok polske vaskekjerringer, som kun kattevasker, og jeg kan aldri tenke meg at deres mannlige landsmenn gjør en spesielt grundigere jobb i fjøset og på jordene. Jeg er uansett glad for at det ikke er jeg som sitter på en middels stor gård, med de pliktene og det ansvaret som følger med den slags. Da hadde jeg sporenstreks lagt hele elendigheten ut på "finn.no".

Fra Allentown i Pennsylvania, USA, har det kommet bud om at Lucille Butz (86) er død. Akk, i 2010 døde hennes 84 år gamle ektemann, Bob Butz. Han var sønn av Kathryn Sullivan, som var 101 år da hun døde i 2005. Kathryns mor var Sarah Knauss, som ved sin død i 1999 var verdens eldste person med sine 119 år. Nu er altså allerede de to påfølgende generasjonene i den familien borte. Man kondolerer. Kathy Jacoby (63) er nu familiens nye overhode. Hun var faktisk 49 år og selv bestemor da oldemoren døde.

Det blir rolige forhold for mitt vedkommende nu i helgen. Jeg har endelig gjenvunnet helsen og har en hel mengde med arbeid i uken som kommer. Sist helg hadde jeg dessuten en liten sammenkomst i villaen, så det føles riktig med en fredelig helg nu. I aften har jeg sett på Dagsrevyen og Norge rundt, snart begynner en skrekkfilm, som sikkert blir for røff kost for en quinde i min alder, men jeg er villig til å gi den et forsøk. Mor og jeg spiste koteletter med grønnsaker og potetsalat til middag i dag og til kveldsmat stekte jeg omelett, som jeg hadde gressløk og oregano oppi. Den ble meget vellykket.

I dag sto dødsannonsen til en av våre tidligere naboer her i Torfæusgaten i avisen. Han het Håkon og ble 90 år gammel. Han solgte villaen, tre hus bortenfor her i gaten, i 2001, og flyttet inn i såkalt omsorgsbolig. I 2007 fikk han plass på Stokka sykehjem og på tirsdag sovnet han fredelig inn. Jeg kjente godt datteren i hine hårde dager. Hun må vel være omkring de 60 nu. Sist jeg hørte rykter om henne arbeidet hun på et eller annet helse- og sosialkontor her i byen, men i sin ungdom var hun en habil danser på De røde sjøhus. Tilbake på 80-tallet tok Håkon og hustruen Martha (død av Parkinsons sykdom i 2000, 77 år gammel) Håkons gamle mor i hus, slik at hun skulle slippe å visne bort på et sykehjem. Jeg mener hun var 96 år da hun døde omkring 1990/1991. Opprinnelig ble det huset bygd av avdødes morfar, Halvor Sakariassen (1863-1955). Mor fortalte at Halvor bodde sammen med en åndsvak sønn efter at han ble enkemann og jeg mener så vidt å minnes denne sønnen fra 50-tallet. Jeg husker at han alltid gikk rundt med en trillebåre og mor har fortalt at han innbilte seg at han var vegvokter, selv om han var temmelig lite intelligent. Jeg vet ikke med sikkerhet hva som skjedde med han da faren døde, men mor mener han havnet på Stavanger kommunale arbeidsgård og at han døde der en eller annen gang på 60-tallet eller rundt 1970. Akk, det har vært mang en skjebne her i byen.

Min skallede nabo er i hovedstaden i helgen, hvor han har avtale med en yngre elsker om å hygge seg på Hercules homosauna. Han skal bo hos sin unge elsker i nærheten av sentrum. Dette er visst tredje gangen han tar seg en slik "hyggehelg" blant likesinnede i hovedstaden. Jeg har hørt rykter om at dette fenomenet ikke er helt uvanlig blant skeive herremenn, men eksakt hvor vanlig/uvanlig det er, vites ei. Jeg kan ikke skryte av å ha en eneste plan for morgendagen, men den som lever får se. Det er spådd kaldere vær og fare for regn- og sluddbyger, så det blir neppe hagearbeid, men kanskje jeg får gjort litt innendørs...

Toril

1 kommentar:

exstra82 sa...

Hei Godt du e blit bedre iformen :)
Håper du ikke blei allt for skremmt me at æ bare e 30...
Blir en rolig hælg på mæ også...
Har tenkt på kozen d vil bli og treffe dæ... Men gleder mæ til d :)

Site Meter