tirsdag 29. mai 2012

111-åring, Eurovision, Hansemann, rolig søndag, hyggelig mandag, undervisningsinspektør = trollquinde m.m...

God tirsdag, kjære blogg-lesere!

Til høyre sees 111 år gamle Anna Stoehr fra Minnesota, USA, sammen med sin 83 år gamle sønn, Harlan Stoehr. Anna og sønnen ser ikke på alderen som en hindring for å reparere vaskemaskinen på egenhånd, jmf. bildet.

Til tross for sin høye alder har Anna "bare" vært enkefrue i 14 år. Ektemannen ble nemlig også meget gammel; innpå 97 år. Dog, gode gener er ingen sikkerhet for et langt liv... I juni i fjor rammet ulykken Anna hele to ganger. Først døde yngstedatteren, Carolyn Jean, efter et smertefullt sykeleie, bare 68 år gammel. Så, mens han satt og spilte kort ved morens kjøkkenbord, falt sønnen Marvin på 77 plutselig om og døde av hjerteinfarkt. Et langt liv har lært Anna å ikke dvele ved livets motgang, som det blir meget av når man passerer 111 år. Til tross for at hun ble født i 1900 er helsen fremdeles god. Så sent som i vår klarte de gjenlevende barna å overtale sin mor til å motta hjemmehjelp: "A month ago, Stoehr's children persuaded her to accept help from Peggy Veith, a home aide who visits on Tuesday and Friday mornings -- "to clean the high places, the places I can't reach," Stoehr explained."

Mer om super-hundreåringen finnes her: http://www.startribune.com/lifestyle/153182755.html

Lørdagens finale i Eurovision (Grand Prix, som det het før) ble en skuffelse for Norge. Vi kom inn på sisteplass, dog skal det sies at ved å komme oss til finalen hadde vi jo allerede danket ut 16 land, så det kunne vært verre. Min skallede nabo og min gode venninne, frk. Turid fra Sandnes, var på besøk i villaen lørdag aften og nøt sterkere saker sammen med undertegnede. Vi så på overnevnte NRK-sendte program og talte ellers løst og fast om ting som foregår i vårt skeive miljø. Jeg serverte påsmurte rundstykker med meget godsaker på til oss og mor satt også i stuen de første 11 sangene... Dog, kammerset kalte ved 22-tiden. Skål!

Naboen kunne informere oss om at Hansemann er i dyp sorg for tiden, efter at hans 45 år gamle søster døde plutselig og uten forutgående varsel av hjerneblødning på onsdag. Det var Frits som informerte den skallede om det inntrufne, og i respekt for Hansemann avlyste visstnok Frits gårsdagens planlagte kalas, hvor både naboen, Hansemann, Einar og Bjørn var bedt. Jeg synes folk faller døde om som fluer for tiden. Ikke vet jeg hva det skyldes, men det er temmelig mange under 70 år som vandrer heden i Stavanger for tiden. Jeg forstår meg dog ikke på denne Hansemann-karakteren. Den ene gangen jeg var på kalas hos han satt han og skrøt av en eller annen Thailandstur han gjorde for 10 år siden, hvor han eglet seg innpå Tommy, Stefan, Øyvind og Kenneth; 4 unge uskyldige gutter på vift i samme land. Han taler også meget åpenhjertig om at han holder på med 13-14-åringer når han er der nede. Nu ja, siden det er sorg i heimen får jeg vel gi han noget sympati nu, ved å ikke herje mer med han i dag.

Mellom midnatt og omkring klokken 02.00 spilte vi poker og koste oss med drikkevarer og nattmat. Jeg stekte opp egg og medisterkaker, skar opp brød og satte frem h-melk. Jeg tror vi hadde godt av litt real kost attpå all alkoholen som ble konsumert under Eurovision. Turid telefonerte Hildegunn omkring klokken 00.30 og fikk en kortfattet stemningsrapport fra innganspartiet ved HoT Open Mind. Dog lot vi oss ikke friste til å reise ned til sentrum, denne gangen, men holdt oss i stedet klokelig i villaen. Det sparte vi sikkert flere hundrelapper på hver. Det er ikke så meget mer å skrive fra natten. Noget efter 02.00 takket vi hverandre for laget og gikk hver til vårt, men det var en hyggelig aften og natt. Jeg leste litt på sengen før jeg la meg til for å sove.

Søndagen forløp stille og rolig, uten verken besøk i villaen (med unntak av en snarvisitt fra naboen) eller telefoner. Mor og jeg spiste frokost mellom klokken 10.15 og 11.00. Da gikk mor for å høre på messe på radioen, mens jeg ryddet av bordet og satte meg ned med en god bok. Dagen gikk stort sett med til lesing, matlaging og avslapping. Vi hadde grillet kylling med kokte poteter og noget saus til middag ute på altanen og ellers serverte jeg oss kaker og kaffe et par ganger i løpet av dagen. Jeg var også ute på altanen for å nyte sommervarmen. Lite visste jeg om at det skulle bli den siste dagen med over 18 grader på gradestokken på en stund, men i går og i dag har det vært bare 14-15 grader igjen samt noget vind. Søndag aften så jeg blant annet på en dokumentar om prins Eddie, den eldste sønnen til kong Edward VII, som døde av lungebetennelse før han rakk å komme på tronen. En spennende dokumentar!

I går, altså 2. pinsedag, skjedde det en del mer i livet til den lærde quinde. På formiddagen talte man med sin søster Bente i hovedstaden og midt på dagen kom Anne-Grethe innom på visitt. Klokken 15.00 hadde man en avtale med Tove Johs-Castell om å spise middag på en flott restaurant nede i sentrum. Først var vi innom hennes søster fordi Tove hadde lovet å vanne plantene hennes mens søsteren er hos sin datter i Göteborg, og da fikk jeg sett litt av villastrøket på Tjensvoll også. Vi havnet på Toves favoritt-kinarestaurant ved siden av byens kulturhus. Hun spurte om jeg hadde noen spesielle ønsker for hvor jeg ønsket å nyte middag, men det hadde jeg ikke og da ble det kinamat, som er greit nok, det. Jeg bestilte meg pepperbiff med ris og grønnsaker, mens Tove bestilte seg kylling i en eller annen sursøt saus med ris og litt grønnsaker til. Personlig har jeg ikke helt sansen for disse sursøte sausene, men hun om det. Mens vi nøt maten talte vi om meget og mangt, blant annet var vi skjønt enige om at NB Sørensen må være den restauranten i byen med dyrest og dårligst mat. Selv har jeg kun vært der en eneste gang, i 2006, mens Tove var innom der i fjor.

Efter maten kjørte Tove meg hjem, men hun tok seg tid til å bli med innom på en kopp kaffe med iskake og sjokoladekjeks til før hun dro videre. Tove røpet at hun skal til Belgia i sommer, hvorpå jeg raskt repliserte at det slettes ikke er umulig at jeg skal til nabolandet Nederland, da i så fall til Wijk bij Duurstede. Dog, det kommer an på om det skjer noe dramatisk i helsetilstanden til dronningens sønn eller ei. Man driver ikke med slanking i villaen, som eder lesere sikkert for lengst har skjønt. Tove takket egentlig nei til godsaker til kaffen, men her i huset er det nærmest tvang å smake på det søte til det svarte. Noget senere, utpå aftenen, kom den skallede innom. Vi talte om løst og fast, blant annet kunne han informere meg om at han har bestemt seg for å takke ja til å delta i et homsebryllup i Spania nu i sommer. Jaja, sier nu engang jeg, bare han ikke kommer hjem med en brudgom han også, så...

I går aften måtte jeg bite i det sure eplet og ta frem norskbøkene; hvis jeg ikke hadde gjort det og stilt opp helt uforberedt til dagens undervisning, hadde nok norskundervisningen i dag gått til spille. Jeg leste og noterte stikkord på et ark, dessuten brukte jeg lærerveiledningen til å legge opp noe av undervisningen, dog er jeg ikke alltid enig i det som står der. Jeg underviser, tross alt, efter pekestokk-prinsippet. Dagens lærerveiledninger har en lei tendens til å være alt for milde og sosialist-pedagogiske i sin form. Tidvis er det dog bare strikt disiplin, pugging og dannelse som fører frem til lærdom i klasserommet. Bank i bordet for det!

I dag havnet jeg i en meget opphetet diskusjon med fru undervisningsinspektør ved skolen. Ikke før hadde jeg ankommet i morges, for å notere noen stikkord på en transparent i forkant av dobbelttimen min i norsk, før hun med en strikt og bitter stemme ropte ut mitt navn, og det så det rent svei inni ørene mine. Hun sa så ut i luften at hun hadde satt meg opp på to vikartimer i eftermiddag, hvorpå jeg rett og slett ble irritert og sa til henne at jeg hadde meget å planlegge, meget å lese og meget å undersøke i forkant av at jeg skulle lede terminens siste seksjonsmøte i norsk fra klokken 14.45 til 15.45 i eftermiddag. I stedet for å gå i dialog med meg, som et normalt menneske ville gjort, kom trollquinden i henne nok en gang frem, og hun hveste ut til meg som en arg katt at jeg hadde å gjøre som min overordnede beordret og ferdig med den saken. Hun var allerede på vei ut av arbeidsrommet da jeg reiste meg opp fra stolen min og sa til henne at hun nok måtte se seg om efter en annen vikar nu i dag. "Toril, dette kan du ikke si. Vet du ikke hvem som styrer her hos oss? Har du glemt hvor mange sjanser du har fått?"

At det går an å si så mye dumt. Himmel og hav! Jeg har ikke fått mange sjanser, rett og slett fordi jeg nærmest alltid har skjøttet mine plikter, dessuten kan jeg ikke både vikariere i klasserommet og forberede møte i norskseksjonen. Det går bare ikke. Efter meget munnhuggeri frem og tilbake brøt til slutt en fagkollega av meg inn og da forlot fru undervisningsinspektør rommet. Heldigvis for det. Jeg ble rent svett av all kjeftbruken. Jeg gikk så en runde blant mine kolleger og fant til slutt en som sa seg villig til i alle fall å ta en av de to vikartimene jeg hadde blitt pålagt, men likevel ble det meget hektisk for meg i dag, så i morgen den dag skal jeg rett inn til rektor for å levere en muntlig klage på dagens hendelse. Hadde rektor vært tilstede nu i dag, hadde jeg for lengst gjort det, men i dag var han borte i forbindelse med at han deltok på tma-kurs. I morgen, dog, skal jeg love både hekkan og huskestue så det holder. Jeg nekter å bli behandlet som en tarvelig førkje av en trollquinde i midten av 50-års alderen. Maken til oppførsel, ei heller er det første gang.

Resten av arbeidsdagen ble noget preget av at jeg var temmelig irritert inni meg, dog hjalp det å tale med naboen og kollega Ingeborg om min frustrasjon. Jeg vet at begge kommer til å støtte meg, hvis det skulle bli nødvendig. Både dobbelttimen i norsk, vikartimen og møtet gikk ganske vel for seg, heldigvis. Man er dog profesjonell, i alle fall noget. Jeg satt på med naboen hjem i dag, i.o.m. at han også deltok på et seksjonsmøte og ble sen. Vi handlet på Prix på Kampen på hjemveien og som takk for skyssen og alltid like godt naboskap inviterte jeg han på middag klokken 16.30, som i dag ble tomatsuppe med makaroni og rundtstykker til.

Ved 18-tiden ble jeg plukket opp av Tove Johs-Castell. Vi hadde gjort avtale om å spasere oss en tur i Sørmarka, men ved innkjøringen til Ullandhaugtårnet var det intet mindre enn to politibiler, minst en, muligens to herremenn på bakken med håndjern på og det sto 3-4 andre biler og en del folk rundt omkring, så vi måtte rett og slett snu. I stedet kjørte ved ned til Oljedirektoratet og gikk en runde derfra. Hva som kan ha foregått oppe på Ullandhaug har jeg ingen anelse om, men det kan jo ha vært råkjøring eller slåssing. Ikke vet jeg. På Tauferjen var det knivstikking i eftermiddag og det har vært flere mindre ulykker i byen i eftermiddag, dog kan jeg ikke helt skjønne at det er en sammenheng. Kanskje det kommer en notis i avisen i morgen, som kan kaste noget lys over det vi så.

Nu skal jeg lese litt i stuen og om en times tid blir det sengetid.

Toril

Ingen kommentarer:

Site Meter